Jordfallen Værft

Barken «Emervald» bygget i Jordfallen i 1880.

 

            Det ble i 1840 oppført et skur i Jordfallen for å lagre eiketømmer. Der var det også plass til bedding. Snart begynte en omfattende byggeperiode som kom til å strekke seg over 40 år. Der ble de første damskipene i Vestfold bygd, med unntak for det militære Horten Verft.
            Alt i 1842 lot Treschow, som eide Jordafallen, bygge en liten dampsbåt ved Farris til å frakte malm og materialer til Moholt og råjern og støpegods tilbake. Man kan regne med at det også var plass til noen passasjerer. I slutten av 1840- årene ble nok en liten dampsbåt satt på vannet. Disse to båtene var nok små skovledampere.
            Den første mester ved Jordfallen var Hans Christian Bredvej, som hadde gått læretiden ved Fredriksværn Verft. Han bygde i 1842 jakten «Fritzøe» på 33,5 koml. «Fritzøe» seilte i mange år med malm fra Verkets gruver i Arendal og Kragerø, - men også på England og Danmark med jern og trelast. Året etter ble jakten «Torbjørnsbo» sjøsatt. Jakten var på 24 kull. Barken «Urania» på 170 kml ble sjøsatt i 1847.
            Erik Thomassen var mester etter Hans Christian Bredvej. Blant annet bygde han skonnerten «Lougen» på 82,5 kml. Jakten «Froland» ble også bygd i hans periode. I 1852 ble briggen «Conferentsraad Treschow» på 132 kml og galeasen «Laurvig» på 26 kml bygd.
            Erik Thomassen ble i 1853 avløst av mester Jens Nielsen. Hans første skip var barken «Gyldenløve» på hele 171,5 kml. Gyldenløves portrett prydet forstavnen som gallionsfigur. Stort sett var seilskuter blitt bygd ved Jordfallen. Men under Jens Nielsens tid ble det bygd to større dampskip.
            I 1856 ble skruedamperen «Vulcan» satt på vannet. Dette må ha vært et stort øyeblikk for verftet og byens befolkning. Årets etter gikk dampskipet «Express» på vannet. På aksjebrevet til D/S Express var båten tegnet som en hjuldamper, mens «Vulcan» ble malt som skruedamper. D/S Vulcan ble etter et langt opplag solgt til England i 1871. «Express» ble i 1866 solgt til et Interesse-selskap i Holmestrand.
            Jens Nielsen var i 1859, også ansvarlig for barken «Nor», 131,5 kml, og skonnertskipet «Cort Adler» på 65,5 kml i 1861. På 1860- tallet realiserte Michael Treschow hele sin flåte, med unntak av D/S Vulcan.
            Etter dette inntraff en stille periode ved verftet. I 1866 fikk verftet en ny mester, skipsbygger Sivert Dahl som hadde lært skipsbygging hos den legendariske Annanias Dekke fra Bergen. Hans modeller fikk da for første gang innpass i Larviksdistriktet.
            Sivert Dahl ledet byggingen av en lang rekke skuter i Jordfallen. I motsetning til før, bygde man nå også skuter for andre distrikter. Barken «Aristos» og skonnerten «Kallisto» ble bygd for Kristiansand. Barken «Leif» og briggen «Daphne» ble solgt til Arendal. Treschow bygde mange skuter i denne perioden for egen regning. Her kan nevnes brigg «Hamlet» 128 kml i 1870 og brigg «Egmont» 90,5 kml i 1872. De to skutene seilte i mange år for Treschow med trelast på Nordsjøen. Bark «Electra» som ble bygd i 1871 og bark «Regina» i 1876 ble bygd for Larviksrederiet M. Oppen & Co. Begge seilte i lang fart mellom den amerikanske vestkysten og Europa

Farrisdammen - i bakgrunnen - en av de første hjulbåtene som trafikkerte Farris.

            «Regina» ble solgt til Sandefjord i 1896, og møtte sin skjebne først under den første verdenskrigen, i 1915.
            Barken «Margrethe» på 376 NRT ble siste skute bygd ved Jordfallen. Reder for denne skuta var H. Singdahlsen.
            Colin Archer gikk i skipsbyggingslære ved Jordfallen Værft. En annen kjent skipsbygger, Gabriel Andreas Bruun, gikk sine læreår ved Jordfallen, etterpå fortsatte han sin utdannelse ved marineverftet i Horten. Senere kom han tilbake til Jordfallen og arbeidet der i 20 år som tømmermann og formann. I 1878 ble han mester ved verftet i Hølen.