Ndovu Beer.

Midt på syttitallet var det bare en sort øl å få kjøpt i Tanzania. Det var det lokale brygget som gikk under navnet Ndovu som er swahili for hannelefant. Det samme ølet ble også solgt i Kenya, men da under navnet Tusker, som jo betyr det samme. Tanzania Breweries  laget dessuten både Fanta og Tonicwater på lisens. Den lokale spriten var Konyagi, som blandet med tonicwater og is var helt greit å drikke. Billig var det også. Sigarettene het Sportsman, og en pakke av disse samt en Ndovu var en absolutt nødvendighet for at Tanzanianerne i det hele tatt  fant livet verd å leve, for ikke å si arbeide. Ndovu  var slett ikke noe dårlig øl, men innimellom kunne en finne flasker med ubestemmelige fremmedlegemer som fløt omkring inne i flasken, eller som lå der som bunnfall. En la seg fort til vanen å holde flasken opp mot lyset før en åpnet den. Storhotellet Kilimansjaro hadde et tyvetalls kasser med forurenset øl som bryggeriet nektet å ta tilbake. Det var jo eid av staten og ga jamt faen i klager.

Jeg hadde jo vært der en tid, og var klar over problemet med forurenset øl, men en dag glemte jeg meg. Jeg satt i skippersalongen og leste noen papirer med en nyåpnet ølflaske innen rekkevidde. Uten å tenke satte jeg flasken for munnen og tok en svelg. Med det samme kjente jeg hva det var! Fy og faen! Rent piss! Jeg stupte ut på badet og stakk fingrene i munnen for å spy opp faenskapen, men vant som jeg var med diverse usmakelige greier, var dette lite vellykket. Det eneste jeg kunne gjøre var å skylle vekk smaken med vann, og så svelge en neve med antibiotika. Jeg har siden lest at piss er sterilt, og dette var før HIV begynte å herje, så det gikk jo bra.

Tingene gikk jo sin skjeve gang i Tanzania. En gang fant de ut at de skulle eksportere 10 000 tonn sukker til India. Sukkeret ble samlet inn og lagret i et kaiskur. Dette fikk som følge at det ble sukkermangel, folk fikk ikke sukker i teen sin, og uroen spredte seg utover landet. Regjeringen fikk kalde føtter og besluttet å importere 10 000 tonn. Hvorfra? Jo da , India. Så inntraff det således at det lå to indiske båter ved samme kai. Den ene losset indisk sukker og den andre lastet Tanzaniansk sukker.

 Sosialister skulle de være, koste hva det koste ville og det skulle snart få alvorlige følger for ølproduksjonen i landet. Kenya ble jo regnet for et kapitalistisk land i det sosialistiske Tanzania. Nå hadde det seg  slik at det var mange gamle institusjoner som hang igjen fra kolonitiden. Det var East African Railways, East African Harbours, East African Airlines , osv. For vårt vedkommende var problemet at det ikke fantes dokk eller reparasjonsmulighet mellom Diego Suarez og Mombasa. I mange henseende var landene avhengig av hverandre. Likevel bestemte Tanzania seg for å bryte forbindelsen med Kenya og grensen ble stengt. All handelsforbindelse ble avbrutt. Dette ble sett som en seier for sosialismen og alle partipampene jublet. Landet haltet videre helt til det gikk opp for myndighetene at den eneste fabrikken for CO2 lå i Kenya, og at Tanzania Breweries kun hadde en begrenset beholdning på lager.                                                                                                                         Myndighetene fikk panikk! En fremtid uten Ndovu Beer og uten blandevann! Her måtte noe gjøres, men de kunne jo ikke fravike sine sosialistiske prinsipper, og inngå et kompromiss med Kenya. Regjeringen samlet seg til uvanlig besluttsomhet og handling. Det var lett å regne ut når bryggeriet hadde brukt opp sitt lager av CO2 og det var lett å regne ut når butikkhyllene var tomme for øl. Nedtellingen til tørketiden var begynt. For den jevne Tanzanianer var det jevngodt med dommedag, så regjeringen besluttet å importere en komplett CO2 fabrikk fra Danmark og få den flysendt, komplett med danske montører. Her var det ikke et minutt å miste! Dette var ment for å berolige folk, men i stedet brøt panikkhamstring ut. Blandevann og øl forsvant fra butikkene like fort som det ble levert.

Fabrikken ankom som avtalt, og nå begynte en spennende tid. Avisene brakte daglig rapport om  monteringen og fremgangen, men et annet sted sto det skrevet om de stadig minkende lagre. Et lite uhell og tilbakeslag i monteringen, utløste de feteste overskrifter, og det var som om hele landet bet negler. Går dette bra eller? Spenningen steg. Antall kasser øl på Hotell Kilimansjaro ble nevnt, og det var da det kom frem at et tyvetalls kasser øl var forurenset. Dagene gikk i ulidelig spenning. til en dag det ble kunngjort at sosialismen og Partiet hadde seiret enda en gang! CO2 fabrikken sto der ferdig og pøste ut CO2, takket være innsatsen til de Tanzanianske arbeidere og bønder. Ædabæda, Kenya