I 1890-årene begynte det gamle meglerfirmaet N. M. Bugge å kjøpe seg inn i forskjellige skuter. Bugge hadde bl.a barkene EMMA, ALGONA, mens medeier Ole Peder Olsen hadde barkene INGEBORG, KONG EYSTEIN og SUSANNE. Da N. M. Bugge døde startet sønnen Fritz Bugge og Ole Peder Olsen rederiet Bugge & Olsen. Rederiet begynte etterhvert å bygge seg opp på dampskip. Flere gamle skip ble kjøpt inn. D/S ANNA, D/S ELLA, D/S URDA, D/S INGA og D/S OLGA. De fleste av skipene var gamle og svært uøkonomiske, god forretning ble det derfor neppe. I tillegg til skipsrederi drev Bugge & Olsen med befraktning, megling, assuranseagentur og skipshandel. En periode eide firmaet Rolighed Skibsværft i Tjølling. Et annet prosjekt var et steinhoggeri i Tjølling, men dette ble snart gitt opp. I 1909 fikk Bugge & Olsen økonomiske problemer, og Fritz Bugge forlot selskapet. Han overtok skipshandelen.
            Ole Peder Olsen fortsatte alene fram til 1913 da sønnen Jacob Olsen ble medeier. I 1913 ble hvalfangstselskapet The Atlantic Whaling Co. startet. Fangsten skulle foregå på Vest- Australia. Fangstbestyrer var Magnus Larsen, bror av den kjente C. A. Larsen. Ekspedisjonen mislyktes, men et stort ambrafunn rettet opp av økonomien. Bugge & Olsen disponerte også et tyskt fangstselskap - A/S Stormvogel, med fangstfelt på Tysk Sydvest Afrika. Selskapet hadde en mislykket første sesong og i 1914 ble båtene beslaglagt av England. I 1914 fanget The Antartic Whaling Co. på Fernando Poo, med kokeriet POLYNESIA og tre hvalbåter. I 1917 døde Ole Peder Olsen, og rederiet ble overtatt av sønnen Jacob Olsen. Han hadde utviklet selskapet til et rent skipsrederi. Navnet Bugge & Olsen ble beholdt.

Klippet fra boken "DAMP – Dampskipets æra i Vestfold"