Litt fakta historie
Verkstedområdet ble gjerdet inn for første gang i 1920.
Verkstedet fikk sitt første
elektriske anlegg i 1895 med 40 glødelamper i verkstedes forskjellige
avdelinger,
20 glødelamper i dokken og 20 glødelamper iChristensens privatbolig.
I 1884 ble det stiftet et
eget aksjeselskap som fikk bygget en flytedokk i 1884 og en dokk til i 1885.
Da FMV i 1898 ble aksjeselskap ble Sandefjord Flydedokker A/S avviklet og begge
dokkene
solgt i 1899. FMV bygget så en ny dokk som var ferdig i 1899 og nok en dokk som
var ferdig i 1906.
Det ble behov for en større
dokk og denne var ferdig i 1911 og hadde en løfteevne på 5000 tonn.
Dette var da Skandinavias største flytedokk.
Det ble igjen behov for en
større dokk, og denne ble ferdig i 1930 og hadde en løfteevne
på 12000 tonn, og var da Skandinavias største flytedokk.
Og så igjen ble det bygget
en større dokk som var ferdig i 1969 med en løfteevne på 30000 tonn,
og som nok en gang var Skandinavias største flytedokk.
Maskinverkstedet sto ferdig i 1918.
Kontorbygget sto ferdig i
1913 med verksmester- og timeskriverkontor i 1. etasje og
kontorer for styre, direktøren, korrespondansen og bokholderiet i 2. etasje og
tegnekontor i 3. etasje.
I 1946/47 ble
kontorbygningen utvidet mot nord for å gi plass til toaletter og
garderobe i 1. etasje og større tegnekontor i 3. etasje. I 1967 ble
kontorbygningen
ytterligere utvidet mot nord for å gi plass til det nye EDB-anlegg. Noe senere
ble bygningen også utvidet mot syd.
I 1969 ble det innredet diverse kontorer i loftetasjen.
Magasinet ble ferdig i 1920
og hadde magasin og tømmermannsverksted
i 1. etasje og snekkerverksted i 2. etasje med lager for modeller for støperiet
på loftet.
Bygningen brant ned 23/3 – 1948, men ble raskt bygget opp igjen.
Serviceavd. og
Skipsreparasjonsverkstedet ble i 1976 innredet i den gamle
spante- og profilhall med egen spanteovn osv. Denne ble opprinnelig bygget i
1897.
Vestre platehall hadde plateverksted i 1. etasje og spantebrett på loftet.
Det var en større brann i bygningen i 1979.
I 1879 flyttet Christen
Christensen sitt hus til den øverste enden av der hvor beddingen
senere ble lagt med stor frukthage nedover der beddingen senere kom. I 1898 lot
Christen Christensen sin vakre frukthage rasere for å gi plass til den nye
beddingen,
samme året som FMV ble gjort om til aksjeselskap.
Huset ble demontert i 1904
og transportert til Syd Georgia med C. A. Larsen hvor
det ble satt opp som bestyrerbolig i Grytviken. Bygningen brant senere ned.
I 1902 startet Anton Johansen sin fergerute over fjorden med D/S ”Huvig”, med plass til 43 personer.
2. mai 1921 ble Framnæs II” satt inn i ruten og gikk til 31. mars 1957.
Taksten var 10 øre i alle
disse år, men de som brukte den ofte kunne kjøpe ”fergemerker”
for 5 øre stykket. Fergen ble hugget opp på FMV i midten av 1960 årene etter å
ha
vært forsøkt solgt uten hell.
I kantinebygningen var det
under 1. verdenskrig provianteringsråd med 2026 medlemmer.
Avsluttet i 1920 og medlemmene fikk delt overskuddet ca. kr. 200,- på hver.
I 1946 måtte beddingene forlenges på grunn av at landområde i vårt distrikt hadde hevet seg.
Da isen forsvant etter
siste istid begynte landet å heve seg fordi vekten av isen var blitt borte.
Denne hevingen fortsetter også i dag med en hastighet på mellom 40 og 60 cm. Pr.
100 år.
Rundt 1960 måtte igjen beddingene forlenges med ca. 6 m. for å kompensere for landhevingen.