Brukseier, kjøpmann og skipsreder Joseph Lyhmann (18/9 1825 – 15/4 1915) anla i 1861 Lyhmanns mek. Verksted omtrent der hvor A/S Framnæs mek Værksted’s maskinverksted lå, altså rett nordvest for nåværende Skagerak Gymnas.
Her produserte han i begynnelsen mest landbruksmaskiner, som treske- og hakkelsmaskiner, ploger og mølleutstyr.
Bl. A. Norges første treskeverk.  Han laget også sykkeler, kanskje Norges første! Videre laget han dampbåter i stål med tilhørende dampmaskiner, og også dampmaskiner og utstyr til sagbruk, samt kokeriutstyr for hvalfangst.
Høsten 1882 solgte Lyhmann verkstedet til ingeniørene Hetlesæter og Solberg.
De kalte det Sandefjord mek. Verksted.
Etter å ha drevet diverse mekanisk virksomhet og bl. a. å ha levert flere dampbåter av stål gikk de konkurs i 1886.
Verkstedet ble tatt tilbake av Lyhmann som hovedkreditor og han solgte det videre i 1889 til kaptein A. M. Aamundsen og ingeniørene Jacob Moe og Adolf Top.
De bygget og reparerte dampskip, turbiner, kjeler, møller og sagbruksmaskiner, og reparerte selfangere og andre skip som kom for dokking.
Det gikk imidlertid ikke så bra, og ½ 1892 ble bedriften solgt til Christen Christensen.

Etter at Lyhmann i 1882 hadde solgt sitt verksted ble han boende en tid på ”Birkerød”.
Her hadde han et lite verksted hvor han laget slipe- og pussemaskiner for kniver. Han holdt høner og bier, og fabrikkerte og solgte honningslynger. Han solgte og kjøpte også skuter.

Lyhmann endte sine dager i Oslo som kjøpmann, hvor han til siste stund selv sto ved disken.
Lyhmann var gift 2 ganger, siste gang via annonse.
Hans siste kone var 14 år yngre enn hans eldste datter. De hadde 4 barn sammen, den siste, sønnen Gaute var født i 1907, da var Lyhmann 82 år gammel.

SØEBERGVERVEN 1826 – 1865

RØDSVERVEN 1865 – 1878

FRAMNÆS SKIPSVERFT 1878 – 1892

FRAMNÆS MEK VÆRKSTED 1892 – 1898

A/S FRAMNÆS MEK VÆRKSTED 1898 – 1986

Månedsløytnant, trelasthandler og skipsreder Peder Søeberg (død 1863) kom til Sandefjord i 1807 for å delta i vakttjenesten langs kysten.
Høsten 1808 erobret han en svensk og en britisk skute utenfor Vallø. Den ene av dem kjøpte han av staten og slo seg ned i Sandefjord som reder og kjøpmann.
I 1826 begynte han å bygge skuter  på Søebergverven som lå nordøst for det tidligere kjeleverkstedet til A/S Framnæs mek Værksted, med beddingen pekende nordvestover mot der hvor stordokken lå.
Verkstedets taubåt M/S David var det siste skip sjøsatt på denne beddingen i 1930.
Samme år som Peder Søeberg bygslet denne tomten kjøpte han også Stubbverven.
Fra midten av 1830 årene gikk han i samarbeid med seilmaker, kjøpmann, verftseier og skipsreder Søren Lorentz Christensen (9/4 1810 – 5/5 1862), som fra 1842 og utover bygget en rekke skuter her.

I 1850 kjøper Søren Lorentz Christensen halve Søebergverven av Søeberg.
Søren Lorentz Christensen ble relativt tidlig en trett mann, og døde bare 52 år gammel.
Enken Otilie, født Kruge, hadde da allerede i noen år overtatt ledelsen av forretningen, verftet og rederiet, som hun drev videre inntil sønnen verftseier, skipsreder og hvalfangstdisponent Christen Christensen (9/9 1845 – 16/11 1923), overtok ledelsen av det hele i 1868.
Senere A/S Framnæs mek Værksted regnet sine nybygningsnummere fra denne dato.  Byggenr. 1 var ”Sleipner” bygget av Christen Christensen for sin mor Otilie Christensen.
Christen Christensen var en meget driftig mann, og kjøpte etter hvert opp de øvrige verftene og eiendommene.
Da Christen Christensen i 1879 flyttet fra sitt privathus på torvet i Sandefjord (senere slakter Lauritz Pedersens hus) til Framnæsodden, var han blitt eneeier av Rødsverven og Langestrand.
Han anla eplehave der  hvor A/S Framnæs mek Værksted senere fikk sine beddinger. Huset ble senere revet og flyttet til Syd Georgia som bestyrerbolig.
I 1892 kjøpte han også Lyhmanns mek. Verksted eller Sandefjords mek. Verksted som det da het, og kalte det hele for Framnæs mek Værksted.
Han eide da privat omtrent alle de eiendommene og anlegg som A/S Framnæs mek Værksted hadde senere.
I mellomtiden hadde han i 1884 stiftet Sandefjord Flytedokker A/S. De hadde 2 flytedokker av tre, og et intimt samarbeide med verkstedet for øvrig.
Da det etter hvert ble nødvendig å gå fra treskipsbygging til stålskipsbygging, og i den anledning foreta en del kostbare investeringer ble verkstedet i 1898 gjort om til aksjeselskap, nemlig A/S Framnæs mek Værksted.

Christen Christensen var fremdeles dominerende hovedaksjonær, som hans etterkommere siden har vært.
Fra 1899 til sin død i 1923 var han styreformann. Han var altså verktedets leder i 55 år, foruten å være stifter, hovedaksjonær, styreformann og daglig leder av verdens største selfangstfirma, A/S Oceana, etablert i Sandefjord 1887 og registrert i Sandefjord i 1891.

Sin største innsats gjorde imidlertid Christen Christensen innen hvalfangsten, hvor han bl. A. startet hvalfangsten i Antarktis.

EIENDOMMER

A/S Framnæs mek Værksteds tomteareal er praktisk talt i sin helhet utskilt fra gården Vestre Rød.
Det eldste kjente navn på gården er Rud i Velløy, og den første, historisk kjente eier var stormannen Svale Jonsson Smør. I 1620/30 – årene tilhørte Vestre Rød lensherren, admiral Ove Gjedde, og havnet senere som et fnugg i hans svigersønns, Niels Langes svære godsmasser.
Da Niels Langes falittbo ble gjort opp tilfalt Vestre Rød i 1667 først borgermester Markus Barenholt, siden Vilhelm Mechelsberg.
I 1672 innløste Ulrik Fredrik Gyldenløve bl. A. Vestre Rød, som så ble ”grevegods”.
I 1805 ble grevskapet solgt til kong Fredrik VI, som i 1817 solgte det til et interessentskap i Larvik, nemlig herrene: amtsforvalter Michael Falk, prost J. F. Sartz, kjøpmann Matthias Sartz og kasserer ved Fritsø Jernverk, Gether (også kalt grevlingene).
I september 1835 måtte de overdra eiendommene til etatsråd, generalfiskal Villum Fredrik Treschow, som den 11. samme måned hadde kjøpt kong Fredrik VI’s fordringer på godset.
Hans linje var å holde fast på skogen, men selge jorden.
På det vis fikk lensmann Tor Klaveness, 4/1 1838 kjøpt bruk nr. 1 av Vestre Rød. (Gården var i 1757 blitt delt i 2 bruk).
Med i kjøpet fulgte da den tomt han i 1816 hadde festet til Klavenessverven, men ikke den del som Peder Søeberg hadde festet i 1826 til Søebergverven.
Tor Klaveness sønnesønn, Henrik Klaveness overtok denne eiendommen ved et auksjonsskjøte av 21/2 1857, og solgte det videre 30/3 1861 til Joseph Lyhmann.
I 1826 kjøper Peder Søeberg først Stubbverven av Jacob og Søren Hauene, og han bygsler så tomten til Søebergverven samme år.Denne tomten kjøper Joseph Lyhmann av Michael Treschow ved skjøte av 9/12 1864.
Ved skjøte av 6/6 1865 solgte Joseph Lyhmann 2/3 av tomten til Henrik Klaveness.
Ved skjøte av 21/3 1874 selger Joseph Lyhmann og Henrik Klaveness hele tomten til Søebergverven til kjøpmann Jon Elisæus Sanne Wetlesen (far til kunstmaleren Wilhelm Wetlesen og svoger til Christen Christensen).(Min kusine Maren Else ”Messa” Grimnes ble gift med sønn av kunstmaleren, Jon Wetlesen).

Sommeren 1872 anla Christen Christensen, kjøpmann P. C. Pedersen, kjøpmann G. Wierød og Christen Lorentz Sørensen d. Y.  på Nordby en dampsag på Svines ved Gogsjø.
Den som fra 1916 kom i lensmann Bjørndal og Ole og Anders Skorges eie, nemlig Gogsjø Dampsag.
I følge skjøte, tinglest 27/11 1874 har J. E. S. Wetlesen solgt sin andel i Rødsverven (Søebergverven) til Gogsjø Dampsag, som 23/4 1878 overdro denne tomten til Christen Christensen.
Den 31/10 1876 kjøpte Christen Christensen av Joseph Lyhmann den delen av Vestre Rød som strekker seg fra Rødsverven og ut til Langestrandsbekken.
Ved skjøte datert 8/1 1892 kjøpte Christen Christensen Sandefjord mek. Verksted eller tidligere Lyhmanns mek. Verksted, og litt senere samme år kjøpte han Stubbverven.
Vestre Rød var allerede i 1757 delt i 2 bruk.
Fra 1821 til 1855 ble bruk nr. 2 drevet av Hans Perssøn Holtan.
I 1857 ble bruk nr. 2 kjøpt av Martin Larsen Bettum (bestefar til Frithjof Bettum).
I mai 1878 kjøpte Christen Christensen av Martin Larsen en parsell sønnenfor Langestrandsbekken og ut til Gjelstads eiendom i syd.
Christen Christensen eiet da privat omtrent samtlige av de eiendommer som A/S Framnæs mek Værksted overtok i 1898 og siden har eiet

SPESIELLE HENDELSER VED A/S FRAMNÆS MEK VÆRKSTED

1881   Bygget bark D/S ”JASON” for Christen Christensen.Den brakte Frithjof Nansen til Grønland i 1888 da han gikk over innlandsisen.

1892      A/S OCEANA sendte D/S ”JASON”  sydover i 1892-93 for å undersøke   hvalbestanden rundt sydpolen, med C. A. Larsen som kaptein.

1893      A/S OCEANA sendte JASON, HERTA og CASTOR sydover for nærmere  undersøkelser. Også denne gang med C. A. Larsen som sjef for ekspedisjonen.

1893      Leverte kopi av Gogstadskipet, VIKING, som seilte til Amerika med Magnus Andersen.

1895      Fikk distriktets første lysanlegg, med 40 glødelamper i verkstedet, 20 glødelamper til Sandefjord Flytedokker og 20 glødelamper til Christen Christensens privatbolig.

1904      Ombygging av ADMIRALEN til det første flytende kokeri.

1914      Leverte POLARIS, senere ENDURANCE som var Ernest Shackletons ekspedisjonsskip for å krysse sydpolkalotten.

1921      Leverte FRAMNÆS II som var i drift fra 1921 – 1957.

1925      Bygget om kokeriet LANCING som fikk den første opphalingsslip til å trekke hvalene opp på dekk.

1911      Bygget Skandinavias største flytedokk. Løfteevne 5000 tonn.

1930      Bygget Skandinavias største flytedokk. Løfteevne 12000 tonn.

1960      Bygget Skandinavias største flytedokk. Løfteevne 30000 tonn, kunne da dokke et skip på ca. 80 000 tonn dødvekt.

1929      Anskaffet Norges største flytekran ”GOLIAT” med løfteevne på 150 tonn.

1930  Restaurert polarskuten FRAM til den tilstand den nå er i på Bygdøy.

1953      Anskaffet Norges største flytekran ”OLE I” med løfteevne på 120 tonn.

1974  Anskaffet Norges største flytekran ”ARNT” med løfteevne på 225 tonn.

1939      Inngikk kontrakt med A.  F. Klaveness på bygging av 2 skip som, hvis de ikke var blitt forsinket p.g.a. krigen, hadde vært de største skip bygget i Norge til da.

1959      Anskaffelse og bygging av nordeuropas største beddingkran. Kunne løfte 50 tonn på 45 meter, som er et løftemoment på 2250 tonnmeter.

1960      Spenningsmåleapparat installert i stordokken. Det eneste i sitt slag.

1963      Verkstedets offshoreperiode starter med et utkast til ombygging av THORSHØVDI til boreskip.

1964      THORSDROTT blir verdens første skip med helautomatisk frysemaskineri.

1968   Verdens første oppmåling med laser for kutting av skip. OLAV og ETNEFJELL blir BESNA:

1969      Innføring av ukentlige samtaler med tillitsmennene.

1973      Leverer den første norskproduserte boreplattform, NORSKALD.

1985      Påsveising av pontonger ”tørt” under vann på boreplattformer som flyter normalt uten dokking.