Man skulle tro at det å få knust en flaske champagne mot en massiv skipsbaug av stål ville være et av de mindre problemer ved dåp av et skip.
Det var det da også i gamle dager med den daværende noe mer loddrette form på skrog og baug.
Men det har vist seg at saken faktisk ikke er så enkel som man tror, med skipsskrog som nu for tiden har sterkt utoverhengende baug og skipsside.
Når champagneflasken etter gammel tradisjonell metode er opphengt i en snor festet til skipet over dåpstribunen, får flasken en oppadgående pendelbevegelse som krever et kraftigere puff enn antatt for å bli knust mot baugen.
Når så gudmoren tilfeldigvis er en mer eller mindre spinkel dame, og kanskje noe oppbrakt på grunn av stundens alvor, kan det hende at kastebevegelsen blir noe for svak, således at flasken ikke blir knust. Og da ville det som kjent gå skipet ille senere i livet.
Det hendte således en gang for noen år siden her ved Framnæs at champagneflasken til spott og spe for oss alle ble hengende og dingle under baugen i uknust tilstand mens skipet tross alt allikevel gled nedover beddingen og ut i sitt rette element.
De vanlige hurrarop etter sjøsettingen ble av den grunn noe avdempet og overrekkelsen av blomster til gudmoren noe nølende.
Heldigvis var dog damen av den sporty typen som resolutt entret en pram ved kaien og fossrodde ut til skipet hvor hun omsider fikk knust den dinglende flasken mot baugen.
Selv om sådan dåp kanskje ikke er tradisjonell fullgod, holder dog heldigvis skip seg flytende den dag i dag.
Etter denne episode var der ved senere dåpshandlinger en viss nervøsitet tilstede i forbindelse med champagneflasken inntil man omsider fant at her burde noe gjøres og helst noe effektivt.
På tross av travle tider fant man det derfor av hensyn til verkstedets renome nødvendig å nedsette et ekspertutvalg.
Etter en del tankevirksomhet kom dette utvalg frem til at en god, gammeldags kanon var tingen. Prosjektilet skulle så være selve champagneflasken.
Nu har alltid champagneflasken ved dåp av skip ved Framnæs etter gammel tradisjon vært av et bestemt merke, som vi dog ikke kan navngi på grunn av forbud mot reklame for den slags varer.
Det viste seg ved nærmere undersøkelse at champagneflasker av dette merke holdt en temmelig konstant og konservativ diameter, hvilket avgjorde kanonløpets kaliber, uavhengig av manglende internasjonal standard for diameter på sådanne flasker.
Da glass jo er et skjørt materiale, måtte selve utskytningsanordningen være av en sådan art at flasken ikke ble knust i selve kanonløpet. Den kunne således ikke være eksplosjonsartet.
Som drivkraft ble det etter lang ettertanke bestemt å benytte en spiralfjær. Det viste seg imidlertid at denne fjæren måtte være usedvanlig kraftig, da en champagneflaske jo er at ganske stort og tungt prosjektil.
Etter en god del prøveskyting og eksperimentering med atskillige champagneflasker – de fleste dog fylt med vann – kom man omsider frem til en sikker og effektiv utskytningsanordning. Drivfjæren måtte bestå ev 2 spiralfjærer – den ene inni den andre – og av det beste fjærstål som tiden kunne fremskaffe. Mot bunnen av champagneflasken ble det laget en passende pute av filt.
For å stramme fjærene ble det laget en muffe, som ble skrudd fast på tuppen av kanonløpet. Og gjennom denne ble det anbrakt en gjenget stang med sveiv i enden, slik at fjæren kunne sveives i spenn.
Stammemekanismen sees liggende nederst på bilde til venstre.
Utløsermekanismen kan sees på oversiden av kanonløpet på bilde til venstre. Det besto av en hake på en vippearm. Da det trengtes stor kraft for å utløse vippearmen ble det her benytter en ganske kraftig hammer.
I forkant ble kanonløpet festet med en strekkfisk, slik at høyden på kanonløpet kunne reguleres, så det passet til det til enhver tid passende treffpunkt.
Med denne kanonen kunne champagneflasken skytes en 20 til 30 meter, og flasken kom ut med stor fart og kraft. Det ble så tatt spesielle forholdsregler, slik at ikke kanonen skulle kunne gå av ved et uhell.
Det var kraft nok i flasken til at den kunne drepe et menneske, hvis noen ved et uhell skulle bli truffet.
Så slik ble saken løst, og gudmorens oppgave var redusert til et slag med en hammer mot utløsermekanismen på kanonen.
Og nu er det ikke lenger noen usikkerhet ved dåp av skip ved Framnæs.
Så vidt vi vet er dette den eneste champagnekanon som noen gang er blitt laget på denne kloden.
Den første dåp med den nye kanonen var antagelig boreplattformen D/B Norskald 6/12 – 1973.