Fra Sandefjords Blads "lørdag" utgave fredag 23.Juni 2006:

-Jeg glemmer aldri synet!

 

-Jeg glemmer aldri synet av den store blåhvalen i full blåst langs skutesida i 1930, smiler veteranen Knut Teigen. Foto: Harald Fevang




Tekst: Harald Fevang

            Våren 2006 får jeg en hyggelig telefon. Det er veteranen Knut Teien på 94 år som via en venn gir beskjed om at han ønsker å fortelle meg en historie fra Sørishavet. Det handler om en svær blåhval på 40 gradene og nå er det ingen igjen som husker historien uten han. Dagen etter tar jeg tolv-bussen til byen og spaserer opp i Leikvollgata. I to gode lenestoler setter vi oss godt til rette. Ved siden av sitter vår felles kontaktmann. Vi må sitte ganske nær hverandre for både Teien og jeg har høreapparat. Knut Teien forteller:
            -jeg var med som lettmatros den siste sesongen SVEND FOYN 1 var i fangst. Det var sesongen 1930/31. Vi hadde med en ny kokk nedover til feltet. Han ba meg om å si fra så fort vi fikk se hval nede ved 40 gradene for han var så spent.

 

 

 

 

Hvalkokeriet SVEND FOYN 1

 

 

 

Kjempen langs skutesida

 

 

 

            Så var det slik at en av kull lemperne jevnlig på 4-8 vakta måtte rense kjelen for slagg. Dette slagget var jo varmt hvis det ble dumpet i sjøen med en gang, og da ga det fra seg en suselyd, en slags visling som tydelig kunne høres. Plutselig mens lemperen holdt på med dette og jeg sto på utkikken, kom det opp en kjempeblåhval med full blåst og svømte langs skutesida. Jeg fikk tak i kokken som jeg hadde lovet, og der sto han og styrmann og lemperen og jeg og så på denne kjempen som gikk langs skutesida i flere minutter. Jeg glemmer aldri synet!
            - Seinere har jeg både lest og hørt om spesielle lyder som hvaler er vare på. Japanerne har alltid brukt lyder for å tiltrekke seg hval når de er i fangst. Jeg antar at denne vislelyden som vi hørte når slagget ble lempet, forplantet seg i vannet slik at det kanskje for hvalen kunne høres ut som åte i bevegelse.
            Vi lå i slutten av fangsten inne i fjorden på Deception akterfortøyd i land Men det var jo dager det ikke var hval, og da kunne Olaf Lundkvist fra Nybyen og jeg ro rundt odden for å fiske. Vi brukte hvalkjøtt som agn, og fikk noe som lignet på torsk. Vi tok det hele med til kokken og han var fornøyd når han kunne servere ferskfisk. Det var god mat. Vi plukket egg også når vi gikk på land. En gang slaktet vi en sel. Den var egentlig fredet på Deception i 1931, men kokken tilberedte en fin middag av den.

En krone timen
            - Jeg hadde broren min, Thorbjørn Teien på kokeriet ØRN 2 som også lå inne i Paradisbukta på Deception den gangen, så vi kunne ro bort der på besøk også hvis prammene var ledige, avslutter Knut Teien, som i sin tid visste hva det var å trille kull i trillebør, og som lik fleste andre gjerne ville arbeide overtid om bord med en krone i timen i søndagsovertid



Hvalbåt SCOTT med hval.


Hvalbåt ALEX.LANGE

 

            Det var de tre hvalbåtene SCOTT, GRAHAM og ALEX.LANGE som var fangstbåtene til kokeriet SVEND FOYN 1 i 1931.
            Fra 1910 fanget hvalbåtene SCOTT og GRAHAM for rederiet Sydhavet i Sandefjord. I 1914 ble hvalbåten SELVIK innleid for kr. 22.000 pr. sesong. Senere ble båten innkjøpt for kr. 225 000: men byttet ut i 1923 da den nye hvalbåten ALEX.LANGE ble innkjøpt. Året etter i november 1924 forliste GRAHAM, og hele mannskapet omkom. Bare en mann ble funnet. Han ble senere gravlagt på den vesle gravplassen på øya Deception. Som erstatning for GRAHAM ble hvalbåten NORRØNA straks innleid. Den ankom feltet allerede 13. desember, bare få uker etter forliset. De to resterende hvalbåter i rederiet ble solgt året etter. Men tre nye båter var allerede bestilt. De nye GRAHAM, SCOTT og ALEX.LANGE ble levert med trådløs telefon installert klare for sesongen 1925/26.
            I 1931 stopper hvalfangsten opp grunnet overproduksjon. Dette blir også siste sesongen både for hvalfangeren Knut Teien og kokeriet SVEND FOYN 1. I 1934 taues kokeriet ut fra Sandefjord. Bestemmelsesstedet er England der det i sin tid også ble bygget. Her skal det hogges og smeltes om. Etter hvert selges hvalbåtene til andre rederier. Rederiet AS. Sydhavet oppløses i 1935. Da er rederne Johan Rasmussen og Torger Moe inne i andre store internasjonale forretninger. Deres andre kokerier VIKINGEN og VESTFOLD skifter flagg til England og Panama, men mannskapene kommer fortsatt fra Sandefjord.


Hvalbåt SCOTT, GRAHAM og ALEX.LANGE i fangst for det gamle kokeriet SVEND FOYN 1 utenfor Deception rundt 1930. Foto: Margrethe Kjærås album.

 

Rederiet Sydhavet i Sandefjord hadde frem til 1931 en liten pumpestasjon for friskt vann til sine fangstbåter på Deception Island.

 

     

 

 

Hvalbåt SCOTT langs sida og leverer hval til SVEND FOYN 1