Fra "før og nå" serien i lørdagsbilaget til Sandefjords Blad Lørdag 10.Mars 2007

Da bestefar fikk prinsens flagg

Kaptein Nochart Nilsens barnebarn Kirstie Wang-Nilsen, er i 2007 som sin bestefar i sin tid var, utadvendt, sosial og samtalevillig. Foto: Privat.

 

            Den 9. september 1894 får ekteparet Maren Sofie Sørensdatter og Nils Ingemar Nilsen i Ula sitt fjerde barn. Fra før har de Inger Marie, Sigurd og Gunda. Denne lille gutten blir døpt Nochart Henrik. Syv år senere, i 1901 kommer attpåklatten, vesle Nora Marense.
            Omtrent på den tid Nochart Henrik blir født er faren styrmann med hvalfangspioneren C.A. Larsen etter sel og hval ved Grønland. I 1909 som 15 åring drar Nochart med sin far til Nordishavet som dekksgutt på farens bottlenose kutter AKSEL. Han har fra tidlig god trening i å være sammen med sin dominerende, strenge og ofte brutale far, kaptein Nils Ingemar Nilsen. Men dette arbeidet ombord sammen med sin far blir for tøft for den unge gutten, i stedet drar han noe seinere på hvalfangst til Australia der familien Christensen i Sandefjord er medeiere i Western Australian

Company. I 1912 fanger Nochart hval på kysten av fransk Congo igjen sammen med sin far. Seinere skal Nochart ta navigasjonsskolen, han skal arbeide som hvalfanger ut fra hvalstasjonen Saldanha Bay i Sydvestafrika, og han skal bli 1. styrmann på det sydafrikanske hvalkokeriet TAFELBERG. I 1934 blir han hvalskytter på Afrikakysten. Han engasjerer seg også på Strømnes hvalstasjon på Syd Georgia.

Nochart Nilsen gjorde tjeneste som 1. styrmann på kokeriet "Tafelberg" av Cape Town før krigen. Foto: Postkort

Krise i familien

            I sin frisørsalong i Jernbanealleeen i Sandefjord arbeider i 2007 Kirstie Wang-Nilsen. I sin aktive hverdag setter hun av tid til en kaffepause sammen med meg. Hun forteller:
            I 1920 giftet Nochart seg med Jenny Elfrida Johannessen i Sandefjord, og i 1921 kom deres første barn til verden. Det var Berit Nilsen som skulle bli min mor, forteller Kirstie Wang-Nilsen. Mors brødre Øistein og Ingar ble født noen år seinere. Bestemor og de tre barna ble nok mye alene. Bestefar Nochart var mye og lenge borte, og da han dengang i 1938 kom hjem og det oppsto en krise i familien, fortalte mor at han var meget bestemt på at han ville ta dem alle med og emigrere til Argentina.
            Heldigvis ble det aldri noe av! Ihvertfall ble det for han som med mange andre at han ikke var hjemme i Norge i perioden 1940 til 1946. Han kom til England med et transportskip fra Syd Georgia i 1940. Seinere samme år ble han på en tankbåt torpedert rett utenfor Liverpool. I 1943 skjedde det noe som ergret han ettertrykkelig. Som styrmann og skytter på MS BAGHDAD til Fred. Olsen opplevde han

Kaptein Nochart Nilsen var også i amerikansk tjeneste under krigen. Her til venstre fotografert på Grønland sammen med en kamerat ombord i patruljebåten "PT19". Foto: Kirstie Wang-Nilsens album.

 

ennå en gang å bli torpedert, denne gang i Karibien. Med kapteinen i første livbåt måtte Nochart og en av de andre styrmennene få løs tre overlevende som var klemt fast ombord og som ropte om hjelp for å komme med i en livbåt.
            Etter dette ble besetningen sendt til New York for sjøforklaring, men ingen av de som var i Nocharts livbåt fikk avgi sine forklaringer. Heller ikke Nochart. Dette likte Nochart så dårlig at han søkte seg over i US Army Transport Service. Her ble han mønstret ombord i patruljebåten PT 19 med base på Grønland. Året etter ble min bestefar forflyttet til det amerikanske tankskipet FREDERIC C. KELLOGG der han tjenestegjorde til november 1945, og mor fortale at han kom hjem til familien 3. juledag 1945 etter å ha vært borte i seks år, forteller Kirstie Wang-Nilsen.

Vert for Prins Philip

            Fra 1946 til han bega sjøen som 63 åring i 1957 var Nochart Henrik Nilsen kaptein og skytter på hvalbåter ut fra Grytviken og Leith Harbour på Syd Georgia.
            - Bestefar var nok preget av sin strenge og barske far, forteller Kirstie, men han var likevel en glad fyr med godt humør, han sang gjerne i godt lag og tok seg en svingom med damene, og han var ikke så lite stolt av den æren som ble tilvist han det siste året på fangst. Han var kaptein på hvalbåten SOUTHERN JESTER tilhørende Salvesen på Syd Georgia. Da var han vert for Prins Philip av England, som med det britiske kongeskipet BRITANNIA ankret opp utenfor Leith Harbour. Prinsen ville se hvordan det hele fungerte ombord i bestefars hvalbåt, på "lemmane", i tønna og på maskindørken. Nocharts båt førte jo britisk flagg, så han følte seg nok hjemme selv om skipperen var norsk. Bestefar fraktet prinsen med følge til den britiske magistraten på Grytviken. Til minne om det kongelige besøket fikk bestefar et signert bilde av prinsen, og samme kvelden ble det brakt ombord en kasse whisky fra kongskipet. Prinsens eget flagg var også heist på hvalbåten under besøket og det hadde nok bestefar regnet med å beholde, men stor var skuffelsen da den britiske magistrat til Syd Georgia krevde flagget utlevert. Bestefar var etter lang tjeneste i krig og fred ikke vant til å bli pillet på nesen, så han sendte likegodt prinsen en gave fra han personlig etter besøket, og han nevnte også at flagget var beordret utlevert. Etter noen tid fikk bestefar en pakke i posten inneholdende prinsens, Hertugen av Edinburgs flagg en gang til !

            Og fortsatt finnes selvfølgelig dette flagget i familien eie, avslutter Nochart Henrik Nilsen barnebarn, Kirstie Wang-Nilsen, som ikke er så lite stolt over bestefar og hans far igjen som var riktige pionerer i en næring som skapte store verdier i hele vårt distrikt.

Hvalfangertyper på fangststasjonen Saldanha Bay i Syd Afrika 1928/29. Vi har dessverre ikke alle navnene men de tre herrer med merke over er fra venstre Thorleif Fagerli, Einar Gogstad og Hr. Sørvåg. Retthvalen som sees i bakgrunnen ble totalfredet noen år seinere. Foto: Privat.

Hvalbåten "Southern Jester" på Syd Georgia var den siste båten Nochart Nilsen førte før han ble pensjonert i 1957. Bildet viser skipet som avleverer fangst i Leith Harbour samme år. Foto: Norvald Fuglestrand.