Før og nå. Fra Sandefjords Blads lørdagsutgave 4.November 2006.

-Det var bonde jeg skulle bli!

Tekst: Harald Fevang

            -Etter eksamen på Skiringssal Folkehøgskole i 1939, fikk jeg lov av far til å ta en sesong på hvalfangst, forteller pensjonert sjøkaptein Gunnar Hartveit i 2006.

               -Alle de andre guttene hadde jo vært på hvalfangst, og nå skulle jeg også en tur i isen. Men det var jo bonde på Vaggestad jeg var eslet til å bli, smiler veteranen på Haukerød.

Frivillig i Marinen.

Hvalbåten "H.J. Bull" ble bygget om til korvetten KNM "Namsos" i 1941. Her tjenestgjorde Gunnar Hartveit som  asdic-operatør fram til 1946. Foto: Postkort.

 

            Men slik skulle det altså ikke gå! Gunnar Hartveit fikk sine syv år ute fram til 3. august 1946. Seinere ble det radioskole, styrmannsskole, skipperskole og en lang karriere i Anders Jahres rederi.
            -Far var nok skuffet en tid, men min bror Jørgen fikk i stedet overta gården og ble en dugandes bonde i steden for meg, smiler Hartveit. Jeg reiste ut med kokeriet "ROSSEN" i 1939 som lugargutt. Grunnet 9. april  havnet vi den 3. mai 1940 i Canada, og der meldte jeg meg frivillig til Marinen. Jeg ble et år i den norske treningsleiren i Lunenburg. Så ble jeg beordret ombord i KNM SVOLDER som var

en gammel Kos-hvalbåt. Deretter kom jeg ombord i Jahres hvalbåt H.J. BULL. Det var på den tid verdens største og sterkeste hvalbåt. Den var nå gjort om til en korvett med navnet KNM NAMSOS, og med 40 mann ombord ble vi sendt ut på operativ tjeneste i Nord-Atlanteren med Island som base. Mest gikk vi som eskorte for konvoiene. Jeg var utskrevet kvartermester, og hadde oppgaver som asdic-operatør. Fikk vi kontakt med tyske ubåter slapp vi ti og ti dypvannsbomber. I denne tjeneste kom vi innom Jan Mayen, Svalbard og England. På et av toktene hadde vi også med oss offiseren og forfatteren Nordahl Grieg. Det var på dette toktet han skrev diktet "Til Kongen".
            I kantina i Reykjavik leste han det opp for oss. Noen dager seinere falt han ned med et bombefly over Tyskland og ble drept, minnes Hartveit.

            For sin innsats under krigen ble Gunnar Hartveit tildelt Krigsmedaljen den 24. mars 1944 ved anløp engelsk havn. På plaketten som fulgte med står det skrevet: For fortjenestfull innsats, underskrevet Haakon R. og Johan Nygårdsvold. Seinere fikk han Deltakermedaljen der daværende hærsjef, kronprins Olav, takker for innsatsen under frihetskampen.

Sjømannen og idrettsmannen Gunnar Hartveit er fortsatt guttaktig stolt av sine medaljer til lands og til sjøs i krig og fred. Som et resultat av dette har han også tatt idretts-statuetten. Foto: Harald Fevang.

Sov litt lenge.

"Kos 46" med skytteren Thorbjørn Larsen under ishavsfangst i 1959. Foto: Privat

            Både før og etter krigen her hjemme var Gunnar Hartveit en aktiv idrettsmann. Som skytter i klasse fire kunne han hevde seg godt, og som fri-idrettutøver i Runar satte han flere klubbrekorder. Fra sjømannsidrettens stevner i mange havner sikret han seg også en rekke medaljer.

            Fram til 1959 var Hartveit styrmann, skipper og telegrafist på hvalbåter tilhørende Anders Jahre. -Jeg fikk også prøve meg litt som hvalskytter, smiler han. Skytteren Thorbjørn Larsen på KOS 46 var en grepa kar, og hvis han sov litt lenge om morgenen hadde jeg hans tillatelse til å skyte hval hvis det dukket opp noen. Og det gjorde det! Derfor var det vel kanskje heller ikke tilfeldig da skipsagenten Jean B. Linaae i 1959 spurte om jeg ville ta et engasjement som hvalskytter i Peru. Der hadde kompaniet

Ballerena del Norte SA i Callao kjøpt tre gamle hvalbåter fra Thor Dahl. Det endte med at jeg i 22 måneder var hvalskytter på landstasjon. Da måtte kona stå for administrasjonen av byggingen av vårt nye hus her på Haukerød mens jeg var skipper og skytter på DON THOMAS. Og maken til hvalfangst! Jeg skjøt spermhval i korte bukser og bare fint vær hele tida. Vi kunne komme over flokker på mange hundre hval! humrer han.

Hvalbåten "Don Thomas" på Perukysten der hvalskytteren Gunnar Hartveit drev spermfangst i 1960. Foto: Gunnar Hartveits samling

Tiden var moden

På sjømannskirken i Curacao fikk Gunnar Hartveit slippe til med sitt gehør på kirkens piano mens skipene han førte lå i havn. Foto: Postkort

            Etterhvert som hvalfangsten tok slutt, ekspanderte Anders Jahres flåte innen tørrlast, bulk og tank, og odelsgutten fra Vaggestad fikk andre oppgaver i rederiet. I 1962 ble han overstyrmann på JAGRANDA, dengang den største tankbåten i verden, seinere ble han kaptein på en rekke av Jahres store tankbåter. Der fikk han ta med seg sin kone Reidun ombord.

            Verken fra skolene Vaggestad eller Skiringssal hadde han fått med seg særlige fremmedspråk-kunnskaper, men hans opphold på land i Canada, Island og Peru, hadde gjort han til en av de mest språkmektige kapteiner i Handelsflåten. Og dette kom godt med. Fram til 1978 gjorde han tjeneste på bl.a. JAGARDA, JARMONA, JARITA og hele fem ganger var han kaptein på JAWACHTA, som også ble den siste båten hans før han ble pensjonert.

            -I 1978 var det slutt på sjømannslivet for min del, sier Hartveit.  Da var jeg 57 år og jeg følte at tiden var moden. Jeg hadde kommet fra det hele med helsa i behold, men jeg begynte å bli veldig urolig i kroppen, og hadde vanskelig med å sitte stille sammen med andre mennesker. Men jeg har vært heldig, jeg har aldri vært utsatt for ulykker til sjøs, og jeg har vært godt gift med en strålende kone hele tida, avslutter bondegutten som bare fikk lov til å reise ut et år av sin far Knut Hartveit.

I fem perioder var Gunnar Hartveit kaptein på  Jahre tankeren "Jawachta.". Ved anløp Curacao fikk den musikalske kapteinen anledning til å spille på kirkeorgelet på sjømannskirken som alltid hilste norske skip velkommen til havn med "Ja, vi elsker" så det runget over hele innløpet. Her siger skipet inn til hjembyen i 1976. Foto: Arkiv Sandefjords Blad.