Før og nå. Fra Sandefjords Blads lørdagsutgave 31 mars 2007.

Arbeid og alvor på "Øya"

Tekst: Harald Fevang

            -Hjemme arbeidet jeg som rørlegger, men da jeg kom til Syd Georgia i 1954 startet jeg som guano-arbeider. Senere ble jeg koker i beinkokeriet, forteller Per Gunnar Nerli i 2007. .

            -I beinkokeriet var det 19 koker å holde orden på. Vi var to kokere som gikk 12 timersvakter. Vaktskiftet var kl. 18. Rett ved siden av var såpekokeren i virksomhet. Han var alene i den avdelingen der utkoket ble en slags gele.
             Jeg vet ikke hvorfor, fortsetter Nerli, men jeg fikk være med på eggsanking også. Med selfangerskuta ALBATROSS var vi fire mann som sammen med mannskapet ble sendt ut på en ekspedisjon nesten en uke for å plukke pingvinegg. Vi dro rundt på "Øya" til de store pingvinkoloniene og plukket i bøtter. Var avstanden til båten stor, sendte vi bøttene i løpestreng. Eggene ble til sist lagt pent i potetkasser. Vi plukket 60 000 egg på denne måten, og stuerten brukte det hele i matlagingen etterhvert. Pingvinene sa tydelig fra når vi kom, og de hakket og kløp oss ganske hardt i knærne over gummistøvlene. Pingvinene legger bare et egg, men mister de det, legger de et til. Derfor hadde vi vel ikke så dårlig samvittighet!
            Ellers demonterte vi fryseriet på Husvik Harbour og satte det opp igjen på Grytviken bortenfor verkstedet. Det var i 1960. Men det hadde jo liten nytte. Bare to år etter ble fangst og hvalstasjon nedlagt, avslutter Nerli.

Det var slike pingviner som i femtiårene hakket og kløp Per Gunnar Nerli  i knærne når han sanket egg på "Øya". Dette bildet er tatt i Hercules Bay og viser den bardunerte overnattingshytta for eggsamlerne.

Foto: Postkort.

Sørgelig ulykke

            I 1957 blir hvalbåten "R5" bygget ved Haalemsche Scheepsbouw i Nederland til Alfredo Ryan i Buenos Aires. Det er han som på denne tiden styrer virksomheten på Grytviken gjennom rederiet Argentina de Pesca. Hvalbåten blir registrert i Panama. I 1959 blir båten omregistrert i Gibraltar. Båten får vanligvis sitt sommervedlikehold utført ved Framnæs Mek. i Sandefjord.
            Den 19. desember samme år rammes denne hvalbåten av en sørgelig ulykke. Under arbeidet med en flagghval har styrmannen sannsynligvis fått et voldsomt slag av en hvalfinne. Det skjer så fort at ingen med sikkerhet kan si hva som skjedde. Styrmannen mister bevisstheten, og hvalbåten går med full fart inn mot Grytviken. Men livet står ikke til å kunne reddes. Etter kort tid blir det kjent på landstasjonen at den 51 år gamle styrmannen Gunnar Langås fra Hedrum er omkommet ombord i hvalbåten "R5".




Hvalbåten "R5" der styrmann Gunnar Langås ble drept i 1959. Båten ble i 1965 overtatt av Den Norske Marine som KNM Andenes. Den er senere overtatt av sivile interesser og hatt forskjellige oppdrag i Nordsjøen. Så sent som i 2005 var den fremdeles i fart. Foto: Hans R. Pedersen.

 

I 1959 ble styrmannen Gunnar Langås fra Sandefjord begravet i grav nr. E 11 her på Grytvikens kirkegård. Foto: Hans R. Pedersen

            Umiddelbart etter begravelsen av Gunnar Langås den 22. desember, gir Norvald Fuglestrand, som deltok som representant for mannskapene på Leith Harbour, følgende skriftlige rapport:

            Begravelsen fant sted fra Grytviken Kirke tirsdag den 22. desember 1959. Verdens sydligste kirke var overfylt da kirkeklokkene ringte, og høytideligheten begynte med at forsamlingen sang: Nærmere deg min Gud. (Dessverre var det ingen orgelmusikk, for organisten eller rettere sagt hvalfangeren, som i mange år hadde spilt på kirkeorgelet, hadde sluttet på Grytviken forrige sesong. Det var heller ingen prest til stede.)
            Det var den britiske Magistrat D.J. Coleman som forrettet og leste ritualet.

En siste hilsen

            Et vell av kranser dekket båren, som var plassert i midtgangen foran kordøren. Bestyrer Ringdal la ned krans fra Compania de Pesca, og tolket hva alle følte ved at en god mann så plutselig ble revet bort. Thor Thorsen la ned krans fra arbeidskamerater, og magistratfruen Mrs. Coleman bragte avdøde en siste hilsen fra kolonien på King Edwards Point. Som kvinne hadde Mrs Coleman en særlig medfølelse med avdødes hustru, som nå blir alene tilbake. Det var vanskelig å trøste i slike tilfelle, mente hun, og uttrykte at vi alle til sist skal møtes igjen.
            -Måtte Gud velsigne og styrke din hustru, sa hun til slutt.

Verdens sydligste norsk-protestantiske kirke har siden 1913 ligget på Grytviken, Syd Georgia. I 20 år fram til 1958 var det stasjonens kjemiker, Tormod Trøim, som fungerte som organist ved kirken.
Foto: Postkort.

            Også nabostasjonene viste deltakelse. Arne Liverød la ned krans fra Husvik Harbour, og Norvald Fuglestrand la ned krans fra Leith Harbour. En av Gunnar Langås venner fra Hedrum, hvor avdøde hadde vokst opp, takket for godt kameratskap i ungdomsårene, og la en bukett nydelige blomster på båren. Så ringte kirkeklokkene igjen, og båren ble ført ut til det vakre gravstedet utenfor stasjonen der grav nr. E 11 var gjort klar av arbeidskamerater.
            Marskalker var Ole Hauge og Arne Bogen.

Bildet viser begravelsen til 58-åringen Klaus Oscar Bjørndal på Husvik Harbour i september 1956. Helt i forgrunnen står telegrafist Einar Enge som på den tid også var radarmann på Syd Georgia.
Foto: Reidar Karlsen.

Per Gunnar Nerli startet som guano-arbeider på Grytviken i 1954. Bildet viser lasting av guanosekker på Syd Georgia i femtiårene. Foto: Norvald Fuglestrand.