A/S HØLENS VÆRFT, LARVIK.

            Hølen var vinterhavn for Larvik skibene helt fra byens grundleggelse i 1660 årene, og den må da samtidig ha tjent som kjølhalingsplass, også for orlogskipene under krigen med Sverige i 1709-1720. Omkring midten av 1730 fåes sikre opplysninger.

            I en skrivelse av 20.desember 1735 fra losoldermann Elias Wulf heter det:
            - "I Hølen, hvor Laurvigs skibe ligger udi vinterhavn, saavelsom og fremmede undertiden, hvor skibe repareres og kjølhales, der behøves ingen ringer (til fortøyning) formedelst det er trær og stener nok til at gjøre fast udi, saalenge de er inde i samme beliggende. Men naar de oplægges behøves et døktig paahaal på den østre side av den østre brygge; og ifald nogen av H.Kgl.Maj's skibe der herefter som forhen matte indkomme, var det høist nødvendig. De tvende brygge der ved Ølen er nu fast uduelige til at kjølhale ved, især stor skibe, og ellers om nogen av H.KgI, Maj's skibe det kunde behøve---."

 

            - Til Larvik havnestyre sendte kjøpmand Abel Bøckmann i Larvik 22.mars 1781 et andragenseom tilladelse til at indrede kran og kjølhalingsverft i Hølen. Noen dager efter ble andragendet approbert, efter at styret hadde vært ute og beset stedet og av Bøchmann faaet anvist hvorledes anlegget var tenkt oppført. Styret hadde fundet ut planen «udi alle maater bekvem og kunde ikke noksom prise forslaget til opførelse av en saa nyttig og til almindelige bedste hensiktende indrettning» Tomten tilhørte Grevskapet, til hvis kasse der aarlig maatte betales 40.rdr., i grundleie. Selve kranen var derimot privat eiendom.
            Ved Bøchmanns død i 1787 fikk hans svigersønn Peter Leschley auktionsskjøte på «Skipskranen i Hølen» for 1300 rdl. Aar 1800 blev det utstedt paany auktionsskjøte, denne gang tilSøren Blom og Christian Bøckmann for 1012 rdr. Blom løste i 1802 til seg hele kranen, men da han nogen tid etter døde, ble den i 1805 overtatt av Nils Johanssøn Bugge og Ivar Hesselberg for 4.600 rdr.
            Kranen med dens rettigheter,- den synes kun at ha hat bevilling fra byens magistrat, var nu i familiens Hesselbergs besiddelse, til M.G.Oppen kjøpe den i 1872. (OBS Abrh.Bøckmann)??.
            Hølens Skipsverft, i familien Hesselberg's eie, var gjennom hele århundrede distriktets viktigste kjølhaling- og skipsverft. Skipsbyggeriet ble sannsynligvis først gjennopptatt i i slutten av 1850 årene med byggingen av barkskipet NORGE, ca.,430 r.gt., Hans Kristian Jansen var byggmester.Han var utdannet tømmermand på verft i Jordfalden og hadde siden vært ved Marinens verft i Horten. Før ansettelsen ved Hølens Verft hadde han bygget et par større skip, et på Torstrand, og et på Ødegaarden i Viksfjord. Efter at konsul og skipsreder M.G.Oppen i 1865 var blitt med (associe) i firmaet og bestyrer av verftet ble der bygget et par fordelaktige og velseilende skip på omkring 420.r.gt., for fart på Svartehavet om sommeren, og Vestindien om vinteren. I 1871 kjøpte Oppen verftet og drev det for egen regning. Byggmester Jahnsen ble umiddelbart deretter lensmann i Tjølling. Hans efterfølger, Nicolay Pedersen som var utdannet på Jørgensen & Knudsen Verft i Drammen og sterkt påvirket av N.C. Kierkegaard, byggde her kun et fartøy, barkskibet ZENOBIAA på 437 r.gt.
            Gabriel Andr.Bruun avløste i 1876 Pedersen som skipsbyggemester. Bruuns var utdannet byggmester ved Marinens Verft i Horten,og hadde siden i ca.,år vært formand under Dahl hos Treschow på Jordfalden. Like etter ansettelsen gikk han igang med å bygge barkskipet EMERALD 2, på 801 r.gt. etter tegning av C.Hansen, Porsgrunn, det var en (hørkendækker??), bestemt for høvellast til Australia, og uld og kopra i retur. I det påfølgende tiår ble nybyggningsprogrammet innstillt og verftet var da alene beskjeftiget med reparasjoner og ombyggninger av eldre treskib, dels for egen og dels for andres regning.
            I 1888 gikk sønnen, can.jur.(senere banksjef og konsul) M.H.Oppen, som kompagnon inn i firmaet, hvis navn ble forandret til M.Oppen & Co.,. Og året etter ble byggingen av barkskipet EXCELSIOR 2, 1347 r.gt., påbegynnt. Det var ferdig ved nyttårstid og lastet omkring 1.900 t.dødvekt, og var likeledes en (hørkendekker) for Australia traden.
            I 1894 ble det siste skip, skonnert RAGNHILD, 382 r.gt. satt på vannet. Siden har verftet alene vært benyttet til reparasjonsarbeider, intil det i 1910 ble omorganisert og under firma navnet A/S Ølens Verksted gikk igang med broer og andre jernkonstruksjoner.
            Såvel på Jordfalden som her i Hølen ble skibene bygget under tak. Det ble reist skur for hvert skip. Skipene ble altid tildelt maks.varighet i Det norske Veritas.

HØLENS Skipsverft A/S, Larvik (Tjølling)
            Bedriften, som var en direkte fortsettelse av firmaet M.Oppen & Co's over 100 år gamle Hølens Skipsverft, ble etablert i 1910, idet verftet ble overtatt av et aksjer selskap med Samuelsen som disponent.
            Verkstedet ble underkastet gjennomgripende forandringer. Det ble anlagt to nye beddinger for fartøyer opp til 3.000 tdw, samt to slipper for opphaling av mindre fartøyer. Foruten skipsbyggeriet og skipsreparasjonsarbeider, utførte bedriften også andre jernkonstruksjoner så som gittermaster, oljetanker, broer mm.
            Aksjekapitalen utgjorde NOK 600.000. Det ble bygget en rekke fartøyer, og det største vas T/S FAGERVIK på 2.800 tdw, levert til Nilson, Nyquist & Co., Kristiania (Oslo). T/S FAGERVIK ble utstyrt med en de Laval dampturbin. Verkstedets arbeidstokk utgjorde omkring 200 mann. Elektrisitet ble benyttet på verktøymaskiner o.a, men det var også lagt opp opplegg for luftdrevet verktøy..

HARDE TIDER.
I årene fra 1920 og ut i 1930 årene var det harde tider. Noe som gjorde at verkstedet gikk konkurs i 1933. Det ble drevet en tid gjennom mellomkrigsårene av Sola Elektromaskinfabrikk. Etter et mislykket forsøk på å etablere skipsbygging etter krigen, ble det fra 1959 til 1966 produsert papirsekker i de gamle hallene. Senere ble eiendommen solgt til BP som etablerte lager for bensin og olje på samme tomten. Etter bygging og reparasjon av skip hadde forgått fra 1700-tallet ble sådan aktivitet endelig avsluttet i 1933. Den største trebåt som noen gang ble bygget ved et norsk verft ble sjøsatt ved Hølens Værft i 1890.