NR 1- 2007
VINTER OG VÅR
Program for 1. halvår 2007
22. februar:
12. april:
19. - 25. april:
Medlemsmøte i
restaurant "Harpunen" klokken 18.30
Medlemsmøte i restaurant "Harpunen" klokken 18.30
Blomstringstur til Holland (se side 2)
Styret ønsker alle medlemmer
en trivelig vinter og en fin vår.
Redaktørens hjørne
Vi er midt
i mørketiden som mange mennesker føler er et ork å komme seg igjennom.
Gråvær og regntunge skyer henger som ulltepper nedover hustakene, regnet
pisker og slår horisontalt mot en stakkar, vindkastene slår mot oss som
slegger, og vrenger i et ubevoktet øyeblikk paraplyen opp ned, og
bakoversveisen kommer helt automatisk.
Mangelen på snø gjør vel ikke bildet noe bedre. Bladløse, mørke
trær spriker mot den svartgrå himmelen. Våte, mørke jorder forsterker vel
inntrykket av at det er noe som mangler.
Jeg synes adventstiden, som vi har lagt bak oss for denne
gangen, er et viktig bidrag for å jage bort mismot og tilløp til små
depresjoner.
Alle hjem
har adventstaker som lyser opp i mørket, små trær som glimter og skinner av
tusen små lys og som minner oss om at det er lys i enden av tunnelen.
Så vi krysser fingrene for at vi kommer oss mest mulig uskadd
gjennom mørketiden denne gangen også!
Redaktøren.
Kristoffer Eckhoff
Hvalfangerklubben på blomstringstur til Holland
Hvalfangerklubben arrangerer i samarbeid med Risdal Touring blomstringstur
til Holland 19. til 25. april.
Pris pr. person er kr. 6565; hvor det meste er inkludert.
Tillegg for enkeltlugar på utreise med "Color Fantasy" kr. 495,- pr. person
og for enkeltlugar for hjemreisen Kiel - Gøteborg kr. 250 pr. person.
Tillegg for enkeltrom kr. 1000,- for fem netter på hotellene.
Alle turdeltakere vil få utdelt detaljert turprogram i god tid før avreise.
Bindende påmelding til
telefon 33463905 eller
3346537 innen 5. mars.
Husk pass, penger, Colorline-kort og godt humør!
Southern Actor
Sommersesongen 2006 er godt og vel over og i uke 47 ble hvalbåten forhalt
til Framnes der den blir liggende til vårsolen titter fram igjen.
Etter besøk av skipskontrollen 9. mai, la skipet ut på årets
første tur 10. mai. Det kan nevnes at skipskontrollen i Larvik har skiftet
navn, det heter nå Sjøfartsdirektoratet, avd. Larvik.
Sesongen
ble gjennomført uten uhell og antall turer og besøkende ligger på omtrent
samme nivå som i fjor. Det ble i sesongen gjennomført 19 charterturer med
til sammen 740 gjester om bord.
Det ble arrangert fire gratisturer på fjorden, dette er
tydeligvis et populært tiltak, for på disse turene var båten full med til
sammen 200 gjester.
Av lengre tokt var Hvalbåten i Arendal under VM-racet for de
største speedbåtene. "Southern Actor" var da chartret av Jotun AS. At det
var båten "Jotun" som vant, satte nok en ekstra spiss på tilværelsen for
folk fra Sandefjord.
I begynnelsen av august var hvalbåten invitert til
Trebåtfestivalen i Risør, riktignok var det ikke arrangert med landstrøm,
men dette taklet maskinbesetningen med Bjørn Kolstad i spissen på en
utmerket måte.
Som nærmest en avslutning på sesongen var "Southern Actor" på
besøk i Fredrikstad etter innbydelse fra Hvalfangerklubben i Østfold. Der
ligger den fortøyd i Gamlebyen ganske nær Hvalfangsmuseet. Det var omvisning
for skoleelever, tidligere hvalfangere og
FOTO: Øyvind Thuresson, Hvalfangstmuseet
andre interesserte.
Mannskapsstyrken er stort sett den samme, noen gir seg, men det
kommer også noen til. I år har seilturene vært fordelt på 38 mannskaper, med
et snitt på 15 pr. tur.
Årsmøte i
Hvalfangerklubben
- utdrag fra årsberetningen
Årsmøtet ble avviklet i restaurant "Harpunen" 23. november.
30 medlemmer var til stede. Årsberetning og regnskap for
2005/2006 og budsjett for 2007 ble lest opp og ble godtatt uten vesentlige
anmerkninger.
Hele styret med Rolf Enge som formann fortsetter i sine verv.
I 2006 ble det avholdt fire medlemsmøter og 10 styremøter, en
tur til Kiel og en tur til Moseldalen, samt en hyggelig førjulsfest på
Hotell Atlantic.
På alle medlemsmøter var det arrangert med foredragsholdere, og
på årsmøtet hadde vi besøk av Frithjof Bettum fra Nordic American Tanker
Shipping Ltd som ga oss en innføring i firmaet og om dagens shipping.
Klubbens økonomi er god, men medlemstallet er synkende og det
ble derfor besluttet å øke kontingenten til kr. 150 pr. år. Klubben har nå
679 medlemmer, hvorav 25 damer. Dette gir en samlet kontingent på kr.
68.400. I Sandefjord er det fremdeles 428 hvalfangere.
Regnskapet ble avsluttet for 2006 med et lite underskudd på kr.
14.112, hvoretter egenkapitalen i klubben er kr. 183.676. For å sikre det
store arkiv som Hvalfangerklubben etter hvert har samlet omkring hvalfangere
og hvalfangst er det i år investert i en bærbar PC.
I alle år
har Hvalfangerklubben fått refundert fra Sandefjord kommune utlegg de har
hatt på sine medlemmer som har reist til og fra hvalbåten til charterturer
og dugnadsarbeider. Ved avslutning av regnskapet 31.10 var det utestående
kr. 40.230 for slike utlegg tilbake fra 30.09.05.
Kos på feltet...
Hvalskytter
Davidsen fra Veierland var kjent av alle på hvalfeltet for sin uredde munn.
En julaften på feltet fikk som vanlig alle om bord på koka og på hvalbåtene
en dram, men bestyreren på koka var kjent for å være knipen med det sterke.
Utpå aftenen brukte bestyreren radiotelefonen rundt til hvalbåtene som lå
omkring og ønsket god jul til alle. Da han kalte opp Davidsens båt, svarte
veierlandsskytteren:
Ja, nu ligger vi og koser oss med 1 dl rom og en pøs vann.
Formidling til
elever om hval og hvalfangst i 2006
Av Marianne Sørensen, museumspedagog
og formidler
Utdrag fra årsberetningen:
Hvalfangstmuseet har gjennomført formidlingsopplegg for 1.495
elever i 2006.
Omvisning på Hvalfangstmuseet for 4.
klasse
I løpet av våren ble
alle 4. klassinger i Larvik kommune invitert til Hvalfangstmuseet. Der ble
de med på en fortellervandring og fikk lære om hval og hvalfangst i
Antarktis.
Skoletokt med
"Southern Actor" for 5. klassene i Larvik og Stavern
11. - 15. september
gjennomførte museet det årlige skoletoktet til Larvik og Stavern. Elevene
fikk høre historier om arbeidsliv og frivakter om bord i en hvalbåt på
50-tallet. De fikk også møte tidligere hvalskytter Reidar Smedsrud som
fortalte om sin lange fartstid som skytter og skipper på hvalbåter.
468 elever og 39 lærere deltok her.
Dra på hvalfangst med klassen
19. - 26. september var alle 7. klassingene i Sandefjord
kommune - i alt 510 elever og 29 lærere med på et større formidlingsopplegg
som innebar besøk på Hvalfangstmuseet, Bryggekapellet, "Southern Actor" og
Hvalfangstmonumentet. Elevene møtte kl. 08.45 på museet de dagene dette
varte. Her fikk de orientering om formidlingsprogrammet. Tilbakemeldinger
fra elevene er gode, de ønsker mer tid på hvalbåten og dette blir forandret
neste år.
"Fornuften er en
sjelden vare,
enhver som eier den, bør spare."
Piet Hein
Alt du vil vite om
hvalen (cetacea)...
Kilde: Aschehougs
Konversasjonsleksikon
Fortsettelse fra forrige nummer:
Hvor lenge
og hvor mange ganger hvalen blåser, er avhengig av hvor lenge den dykker.
Blåhvalen som går uforstyrret, puster ut og inn 4-5 ganger i løpet av 1-2
minutter, er så under 10-15 minutter. Spermasetthvalen kan være nede en time
eller mer, og etter en slik prestasjon blåser den kanskje 60 ganger i løpet
av 10 minutter før den dykker igjen.
Hvalen har meget blod og musklene er mørkerøde, mørkest hos
arter som dykker dypt, de har derfor store oksygenreserver bundet til
blodets og musklenes hemoglobin. Det er kjent at spermasetthvalen kan dykke
til 1.200 meter, men hvordan de greier det uten å få dykkskader, er ikke
helt klart.
Hvaler går drektige henimot et år, (spermasetthvalen cirka 15
måneder), og ungen er
høyt utviklet og stor
ved fødselen, 1/3 -1/4 av morens lengde. Den blir født med halen først og
svømmer eller hjelpes av moren til overflaten for å få luft. Hvaler iar
vanligvis en unge av gangen, av og til to.
Ungen patter i 4 - 12 måneder og fordobler på denne tid omtrent
sin lengde. Melken er meget næringsrik med 30. prosent fett. Pattingen kan
foregå under vann
fordi ungen fatter om
sugevorten mens muskler i melkekjertelen kontraherer seg og sprøyter melken
ut.
Alle hvaler har som foster anlegg til tenner, men bare hos
tannhvaler kommer de til utvikling. Hos bardehvaler resorberes anleggene og
det vokser ned hornplater fra ganetaket, 250-400 på hver side. Den indre
rand av bardeplaten har frie hår som sammen med hårene på naboplaten danner
en effektiv sil til å sile åten fra sjøen med. Bardehvaler lever av små
krepsdyr som rauåte (calanider), krill, blekksprut og små stimfisk (sild,
sardiner, lodde). Munnhulen er uvanlig svær hos bardehvalene. Hos retthvalen
er ganetaket smalt og høyt buet oppad og bardene er meget lange, opptil fire
meter hos grønnlandshvalen.
Hos finnehvalen er overkjeven flat og bred med korte barder og
passer som et lokk over underkjeven, men munnhulens gulv kan bøyes til en
stor pose takket være noen langsgående furer eller folder som rekker fra
haken til nær navlen.
Noen tannhvaler har mange tenner, delfin 43-45 i hver
kjevehalvdel, de lever mest av fisk. Andre har få tenner eller er nesten
tannløse, bottlenose bare 1-2 tenner i underkjeven, slike hvaler lever mest
av blekksprut.
Utbredelse og vandringer henger nøye sammen med forekomster av
den næring hvalen søker. Derfor finner vi spermasetthvalene mest over store
dyp i havstrøk hvor kjempeblekksprutene finnes, og derfor trekker blåhval,
finnhval og andre bardehvaler om våren på næringsvandring til ishavene i i
nord og sør hvor rauåte og krill svermer i overflatelagene for å gresse på
planteplanktonet. Om høsten trekker hvalene fra ishavene tilbake til
tempererte og varme farvann, og dette er en forplantningsvandring, for i
varme havstrøk blir ungene født og her parer hvalene seg på ny.
Fortsetter i neste nummer
... og litt om hvordan du kan spise den
Her kommer
en oppskrift med hval i viltgryte, sakset fra reklameutvalget for
småkvalkjøtt:
For fire personer:
600 g hvalkjøtt i tynne skiver eller strimler
8 stk. frisk sjampinjong i skiver
1 ts grovknuste einebær
2 dl creme fraiche
1/2 dl vann + smør til steking
Salt og pepper, 2 ss friske blåbær, 2 ss friske tyttebær, 2 ss
multer
Slik gjør du:
Skjær hvalkjøttet i tynne skiver mens det er halvfrossent, og skjær
eventuelt skivene i strimler. Stekes raskt i smør på varm panne. Ha i
soppskivene og la dem steke med. Tilsett vann, creme &aiche og einerbær og
kok opp. Smak til med salt og pepper og rør forsiktig inn friske, ville bær.
Serveres med hjemmelaget potetmos.
Bon apétite.
For bare stumpene
Arven fra de hvite seil og det svarte kull
Sjømannsuttrykk i norsk dagligtale
Smakebiter fra boken av Jon Winge
Dampmaskinen tar opp
konkurransen
Dampmaskinen kom om
bord tidlig på 1800-tallet. I begynnelsen var den bare et supplement til
seilene, men allerede før halve århundret var gått, var den blitt så
effektiv og pålitelig at rene dampskip kunne ta opp konkurransen med
seilskipene.
Det ble
etter hvert en ulik kamp. Den største begrensningen var bunkerskapasiteten,
for særlig de tidlige maskinene brukte enorme mengder kull, og det gikk
utover nyttelasten. Det var på (le riktig lange strekkene, for eksempel på
Australia og Sør-Amerika, at seilskipene kunne hevde seg utover 1900-tallet.
Suez- og Panamakanalen endret dette forholdet sterkt i seilskipenes
disfavør.
Mange tviholdt på seil, deriblant norske
redere, som nå kunne
kjøpe billig seilskipstonnasje og holde det gående med lave kostnader. Det
er interessant å merke seg at damp og seil seilte side om side i omtrent
hundre år. Ja, en norsk reder gikk til og med så langt at han kjøpte et
dampskip, rigget henne om til seil og døpte henne "Lancing".
Hvis vi holder polarskipet "Fram" utenfor, ble denne skarpseileren trolig
den mest berømte norske seilskute noensinne. Hun var med i konkurransen om å
sette rekorder på verdenshavene.
Det siste seilskip som gikk i ordinær fraktfart, var det opprinnelige tyske,
på slutten finske (egentlig ålandske) "Pamir", som seilte "på" Australia med
trelast og returnerte med hvete, siste gang i 1949.
Hjuldamperen "Constitutionen" fra 1827 var vårt første
maskindrevne fartøy. Postverket satte henne inn på sommerfart mellom
Kristiania og Bergen, men statsråd Jonas Collett ble stilt for riksrett pga
kjøpet.
Med stimskipene (steam=damp) kom det ikke bare en ny type sjømannstype på
havet, men også en del nye uttrykk.
Flere nye yrker
Overhetet damp (etter
"trykk-kokerprinsippet", hvor trykk stiger proposjonalt med temperaturen),
kommer fra en kullfyrt dampkjele, og energien overføres til ett eller flere
stempler. Det måtte lang tids fyring til for å få opp dampen, eller få opp
stimen (steamen), altså få damptrykket så høyt at det kunne utføre mekanisk
arbeid.
Vi fortsetter i neste nummer, og her kommer noen eksempler på uttrykkene vi
bruker:
• Det er på tide å få opp dampen.
• Det er på tide å få opp steamen
Begge de siste uttrykkene må vi nok dele med jernbanen, men hvem var først
mon tro?
• Han kom stimende rett inn i møtet.
• Vi "setter full fart fremover" i neste sesong.
• Resten er plankekjøring, så det er bare å køle på.
• Med så mange permitteringer går bedriften for halv maskin.
• Det er på tide å slå et slag for bedre manerer.
Jakten på hvalen
Denne
historien utspant seg om bord "Kos
28" under sesongen 47-48. Under et jag etter en stor blåhval, kom
skytteren på skuddhold av denne hvalen. Men det ble et dårlig skudd,
harpunen traff nemlig bak på ryggfinnen og hvalen den var like sprek. Den
satte opp farten og dro hele linna etter seg cirka 500 favner.
Skytteren bestemte seg for å prøve å ta hvalen i bukta. Det vil
si at båten svingte ut cirka 45 grader babord slik at både båten og hvalen,
begge drar på linna. For ikke å få linna i propellen, ble det festet en
stropp rundt linna idet den kom langs siden av båten, og festes rundt
akterpullen. Dette var jobben til styrmann og en matros. Alt skulle skje
fort! Skytteren ga fart mot hvalen igjen, og det før styrmannen hadde rukket
å feste stroppen.
Så skjedde det slik at styrmannen uheldigvis ble stående midt i
kveilen. Han fikk denne rundt bena og føyk som et skudd ut av hallgatte. Han
landet ti-femten meter fra båten. Det utbrøt full panikk ombord! Skytteren
skrek: - Kutt linna! Med blokka i bånn gikk alt i dekket med et brak! Det
var så vidt skytteren selv gikk klar av den, da den for over lemmane.
Skipperen fikk manøvrert båten bort til styrmannen der han lå høyt i vannet
og dermed roper han: - Jeg tror dæven døtte meg styrmannen har gått av på
midten! Det så jo sånn ut, da buksa var full av luft.
Men alt var gått bra. Styrmannen ble lagt inn i messa. Mens de
ventet på kokeriet som var blitt tilkalt, kom skytteren med en flaske
konjakk som er medisin for alt! Det ble noen gode støyter på de som sto
rundt også. Stuerten som skulle passe på pasienten til kokeriet kom, utbrøt
da den dukket opp: - Kommer de alt nå? Samtidig kikket han bort på den
halvtømte flasken...
Noen dager senere, fikk "Kos
28" en melding over radio: En av de andre hvalfangstekspedisjoner hadde
fanget en hval med en lang linne etter seg...
Det hører med til historien: Da skipperen ga ordre om hardt
babord, ble det gjort rent bord i både messa og byssa. Så det ble nok et
forsinket måltid den dagen!
Medieklipp
SAKSET FRA SANDEFJORDS BLAD
Æret hvalfangere
En liten
seremoni på Sandefjord kirkegård hedret i går både hvalfangere som kom hjem
og de som ikke gjorde det. To blomsterkreasjoner ble lagt ned på graven til
Andrine og Carl Anton Larsens grav på Sandefjord kirkegård. Graven deres er
Sandefjord kommunes eneste æresgrav. (17.11.06)
Populært å besøke Hvalfangstmuseet
Tall for 2006s første
fem måneder viser at Hvalfangstmuseet besøk øker med 4,5 prosent. Siden 2003
har besøkstallene for årets første fem måneder økt med nesten 1.000
besøkende. Det er betalende og skoleelever som utgjør den største delen av
besøkene. Det er skoleelever og barnehager som utgjør mesteparten av
økningen. (7.6.06).
Skjelettene ut av skjul
Hvalfangstmuseet har
åpnet skjelettrommet i kjelleren for besøkende, etter at rommet har vært
stengt i flere år. Dermed kan folk igjen se skjelettet av en av finnhvalene
som ble slept til Gonviken trankokeri på Vesterøya i 1918. (4.7.06)
Hval overalt...
Her er en liten
oversikt over bedrifter, foreninger etc i Sandefjord som har hval i navnet.
• Hvalfangstmuseet
• Hvalfangstmonumentet
• Hvalbåten "Southern Actor"
• Hvalfangerklubben i Sandefjord
• Hvalposten, organ for Hvalfangerklubben
• Hval sjokoladefabrikk
• Hvaltorvet, kjøpesenter
• Blåhvalane, supporterklubb for Sandefjord Fotball
• Hvalkjæften, Mannskor
• Hvalsommer 1 og 2, revy i Bakgård'n
• Hvaltorvet Bingo • Hvalfangervalsen
• Tove Hval, den eneste i telefonkatalogen i Sandefjord med Hval
til etternavn
• Hvalrock, rockefestival i Jotunhallen natt til 1. mai på
80-tallet
Er det noen som har tips om noe annet som begynner på hval, tar redaktøren
gjerne imot...
Fyrbøteren
Vi lever paa baren, vi slaas
eller
drikker
den stund vi er fri under land.
Vi gaar som i svime. Metoden er
sikker
da faar vi den moro vi kan.
Vi slænger ved disken, vi rangler
og raser,
vi muntrer vor næve og kniv.
Vi sparker langt fanen de kuldslid
te laser
og river en ed om vort liv.
Vi jobber som førsterangs djevler
paa dørken
paa vakt gjennom hverdag og
helg,
til lungene gisper avmægtig i
tørken
fra fyrenes glødende svelg.
Vi slaas under linjen med skufler
og sleiser
mod helvedes heteste kul,
til dæksvagten halvdøde
heldøde heiser
os op fra det brændende hul.
Vi slæper os forut til fritidens
hvile,
til kjekkel og kicking og kav,
mens andre bekjæmper de lang-
somme mile
gjennom det evige hav.
Vort blodslit blir lønnet med skjelsord
og eder
vi skylder vel ingen en takk
Hvem fan har saa ret til at haane
de glæder
vi finder blant skjøger og rakk.
Nordahl Grieg
Sotengler
Fra boken Fra sjøfolks hverdag
i mellomkrigstiden
Av Gøthe Gøthesen
Diktet på siden foran er "Fyrbøteren", Nordahl Griegs hyldest
til sliterne på fyrdørken.
"De gamle fyrbøterne med svetteraggen rundt halsen var en rase
for seg", sier Thorbjørn Nordeng. "Jeg husker spesielt en av dem, en som het
"Kal med hue", fra Tønsberg. Den mannen hadde vel aldri spart seg opp fem
øre. Men fyrbøter var'n. Stimen på topp! Men alle pengene gikk i havna når
han kom i land. Du skjønner, om han var kommet i land og møtte en mann som
ikke hadde jakke og holdt på å fryse i hjel, hadde han vrengt av seg jakka
og sagt: Ta denne her! Men Gud nåde om noen hadde tatt noe fra hans lugar.
Han ga seg ikke før synderen var tatt. Og den synderen kunne bare pakke
sekken sin og forsvinne. Sånn rase var de. De var veldig skvære... Passa
jobben sin. Men bland deg ikke borti demses brennevinsflasker og demses
kvinnfolk! Da gikk det gæli!"
De kunne saktens trenge en fest av og til. De hadde en varm og
slitsom jobb. Maskineriet var en blanding av moderne teknikk og muskelkraft.
Med Ericssons geniale skrue i den ene enden og møkkete, svettende menn i den
andre. Kullene ga liv til ilden, som gjorde vannet på kjelen til damp.
Dampen skjøv stemplene opp og ned i en avsindig fart. Og stemplene drev
akslingen rundt. Og i enden på akslingen satt propellen og skjøv skip, last
og mannskap frem til fjerne og nære steder, til Haparanda, Liverpool og
Yokohama.
Mennene trengte ikke være geniale. Men de måtte være sterke og
utholdende. Det var en æressak å holde steamen på topp. Skuffe på skuffe,
tonn på tonn ble fortært av en umettelig ild, og ble til hestekrefter. Men
kjelen var ikke altetende. Den ga fra seg store mengder aske og glødende
slagg som ble raket frem på dørken og slukket med sjøvann.
D/S Therese, P.A.Grøn, Sandefjord (Bilde via lardex.net/DAMP –
dampskipets æra i Vestfold)
Dette gjorde "stokkhølet"
(kjelrommet) til et inferno av varme, damp, kull og skitt. Ikke underlig at
mange har sammenlignet fyrbøterens virksomhet på dørken med smådjevler som
danser i helvete. "Sotengler" ble de kalt om bord. Og det plasserte dem jo
et sted midt mellom de to ytterpunktene.
I kullbaksene regjerte kullemperne. Baksene var rom på hver side
av kjelene som tjente som lager for kullene. Fra baksen ble de trillet og
skyflet ut på fyrdørken. "Noe kull var nesten bare støv", forteller Thor Oug.
Inne i baksen var det svart som natten og der kunne de verken se eller
puste. Den eneste lyskilden de hadde var en lampe som så ut som en kaffekjel
med tykk veke på. Den var fylt med tranolje og oste fælt. Dette apparatet
ble kalt for "trankukk". Baksen var delt i to deler, over- og underbaks.
Underbaksen var veldig trang.
"Når du skulle inn i baksen med tom trillebår, måtte du dra den
etter deg, og når du skulle fylle båra, måtte du ta køla og kaste dem over
skuldra ned i båra. Og ute på dørken sto tre gærne fyrbøtere og banka i
skottet og skulle ha køl..."
Evert Taube, Sveriges store visedikter og trubadur, seilte i
sine yngre år til sjøs. Mange av visene hans er hentet fra sjøen og
sjølivet. En av disse visene heter "Eldarevalsen" (fyrbøtervalsen) og
forteller om fyrbøteren Charlie Barr som sovner på kjelen under en kjelsjau
- og våkner først når de skrur på mannlokkene, vannet slippes inn på kjelen
og fyrbøterne begynner å fyre opp:
Och jag tänkte, nu er det nog
klokt
Charlie Barr, att du kvikt läser
Upp Fader Vår,
För här eldare, här, blir du kokt!
Som ved en
skjebnens tilskikkelse slipper Charlie unna da en av kameratene åpner
mannlokket for å hente pikka han hadde glemt igjen på kjelen.
Evert Taube har en sans for velklingende navn. Og båtene fra "Eldarevalsen"
er intet unntak: "Bermudas" og "Aileen Alannah" het de. "Eldarevalsen" er
bygget på dikterens egne opplevelser om bord på de norske båtene "Skogland"
og "Norge", og en historie han hørte av fyrbøteren Charlie Barr på
haugesundsbåten "Skogland". Melodien til denne visa tryllet han frem mens
han flirtet med en rødhåret irsk skjønnhet som solgte fisk på et gatehjørne
i Dublin. Hun ga ham en fiskebit mot at han spilte en stubb på munnspillet
sitt. Og stubben var begynnelsen til "Eldarevalsen". Jenta het selvfølgelig
Aileen Alannah. Eller kanskje han drømte om at hun het det...
Så dramatisk som Evert Taube opplevde de færreste livet som
fyrbøter. Men alle vil gjenkjenne hans beskrivelse av livet på dørken. Og
ingen som noensinne har vært på kjelsjau, glemmer hvordan det artet seg.
Birger Ole Kristian Olsen var læregutt på Nylands Verksted før
han dro til sjøs. Det var gjerne læreguttene som hadde jobben med kjelsjau.
En dag kom det inn en liten taubåt som het "Trygg". Den hadde så forbasket
små mannhull (åpningene inn til kjelen) at "en måtte true hue og alt samma
inn. "Alle guttene var nede og kikket på "Trygg", men ingen ville ha jobben.
Skipperen tilbød femten kroner. Femten kroner var i og for seg ikke så galt,
mente Olsen. På den annen side, her var det tydelig at det var selgers
marked. Så han tilbød seg å ta jobben for femogtyve. Og fikk til slutt
tilslaget: "Jeg ble dytta inn på kjelen med bare ei sånn tynn, kort bukse på
meg. Forresten, jeg ble trøkka inn på kjelen. Og jeg ble dratt ut igjen så
jeg var skinnflenget på begge lårsidene. Men jeg hadde tjent femogtjue
kroner fra klokka var åtte om morran til den var tre om ettermiddan... Du
skulle sett den unge læregutten fra Nylands værste' som gikk Bispegata påå
til Vålerenga der vi bodde... og den gangen kunne jeg kjøpe meg en ny dress
for de pengene!"
Varmt var det i tropene, både på dekk og i lugarer. Men først
når man kom ned i maskinrommet, fikk man et begrep om hva varme var. Inne på
fyrdørken sved svetten i ansiktet, femti-seksti grader kunne det være på det
verste. Og stakk du hodet innunder det store luftrøret, føltes tropevarmen
ovenfra som en kald foss som kom strømmende nedover deg.
"Klosterfos" het båten, en kullfyrt steambåt. Olsen var fyrbøter
om bord en gang i tyveårene. De var på vei opp Gambiafloden. "Det var en tur
du aldri glemte", forteller han. Han hadde vakt sammen med en svær,
kjempesterk finne. Varmt var det på dørken fra før, og bedre ble det ikke
etter hvert som de kom lenger inn i jungelen: "Du var sikker på at du hadde
vært i helvetes forgård. Det var så varmt at svetten rant oppover." Finnen
hadde vært i kullbaksen og trimmet ned kullene. "men plutselig hører jeg et
sju jævla rabalder, og et hvitt fjes kommer til syne ved kølabaksens utløp.
Der krabber han ut, hvit som et lik i fjeset." Det viste seg at finnen hadde
sett en manns om hadde hengt seg der inne. Og han turde ikke for sitt bare
liv å gå tilbake. Olsen gikk inn og prøvde å finne gjenferdet, men det var
forduftet, slik gjenferd har for vane. De avtalte da at Olsen skulle trimme
kull mens finnen fyrte og slagget: "Men fortell det faen ikke til noen,"
sa'n, for han likte ikke at han var overnervøs. "Å, han var en svær kraftig
flåta, ser'u" Så var det en dag de satt i ruffen og pratet. En
fredrikstadgutt som het Brynildsen fortalte at han flere ganger hadde sett
en hengt mann i styrbord kullbaks. Da ble finnen hvit som et lik. I påsken
skulle de mønstre av i Kristiania, og fikk pengene sine utbetalt hos chief
en, en mann i sekstiårene. "Ja, karer, jeg hører dere har sett en mann i
størbords kølabaks. Og det er rart, gutter", sa han, "jeg har jo vært med da
dem bygde denne båten... og enten dere tror meg eller ei, så hang det en
mann der da vi gikk prøveturen. I den kølabaksen!"
Fyrbøterne var kjent for å være meget ærekjære og mange viste
liten forståelse for folk som ikke klarte jobben sin. Thor Oug forteller om
en gang de hadde feid røykrørene og skulle tømme sotkassen. Der inne var det
forferdelig varmt, gjemt i soten var det alltid litt glør. Men soten måtte
ut, og denne jobben krevde sin mann. En ung, uerfaren lemper ble sendt inn i
sotkassen. Han kom snart krypende ut igjen, kunne ikke stå der: "Vi sa det
bare var noe tull, han fikk med et slags brett som han kunne stå på. Men
enden på visa ble jo at han brant begge bena og kom på sykehuset. Siden har
jeg ikke sett ham".
Den tekniske utviklingen går sin ubønnhørlige gang. Den
avskaffer mange arbeidsplasser og skaper få nye. I dag er det bare
veteranskip som seiler med kullfyrt dampmaskin, og folk med erfaring fra
kullfyring begynner å bli en sjelden rase. Noen av de siste kullfyrbøterne
avsluttet sin karriere i vinfarten på Middelhavet i årene like etter den
annen verdenskrig. Disse karene pendlet mellom noen få kølabrennere som
nærmet seg den dagen de skulle bli til spiker.
Blant dem var noen båter i Fearnley & Egers Biscayalinje,
forteller Harald Søhoel. "Disse fyrbøterne var fuktige karer, de sto aldri
lenge om bord. De gjorde gjerne en tur, fikk sparken, mønstret på en ny båt
og fikk sparken der også. De havnet så ved utgangspunktet, en evig runddans
der av- og påmønstring ble rutine. De var flinke, profesjonelle fyrbøtere,
men ved avgang fra spansk havn hadde de vanskelig for å holde seg på beina.
Og det var umulig å holde stimen på topp.
Når de lå Nord-Spania og skulle sørover rundt Kapp Finisterre,
satte de gjerne kursen rett nordover ut i Biscaya for å unngå å drive på
land. Og ganske riktig, utpå natten ble det dårlig med trykk på kjelen. Det
var Søhoels vakt. Da kom han 'far' opp på brua, åsså sa "Du auenstørmann,
jeg hører du har fyrt litt før. 'Jo, han hadde da det. 'Ja, jeg likern'te å
be deg om det, men kan du 'te væra så snill å gå ner og fyre litt, jeg synes
det er så ille om vi driver iland. Og slik ble det.
Dagen etter skulle det være oppgjør. Skipperen, som var en svær,
kraftig kar, ba annenstyrmannen om å bli med akterut for å få hevet all
alkoholen over bord: 'Og der lå han som skulle ha vakt oppi køya med tresko
og alt samma. Han bare gløtta på det ene øyet, og så sa'n: 'Du bø'kke leite
kept'n, det finnes ikke en dråpe igjen her akterut!' og så slokna'n helt. "
M/S Ferndale Fearnley & Eger, Skipsrederi Oslo. Maleri av Jan
Goedhart, Holland (medlem av lardex.net)
Fotografiene er hentet fra nettsiden lardex.net. Lardex Group tilbyr den komplette maritime nettside for alle som liker skip, historie, bilder og film. Se også side 19
Vår skjebne i vår
hånd
Norsk sjømannsforbunds historie, bind 1
Finn Olstad
Historien
til Norsk sjømannsforbund er spesiell og til tider svært dramatisk. I
skipsfartsnasjonen Norge har sjøfolkene kommet med viktige bidrag til den
politiske og samfunnsmessige utviklingen. Under storstreiken i 1921, som ga
håp om og spredte frykt for en kommunistisk revolusjon, var sjømennene de
første som aksjonerte. Fra midten av trettiårene kjempet forbundet om
lojaliteten til norske sjøfolk i USA. Under annen verdenskrig gjorde
Sjømannsforbundet en uvurderlig nasjonal innsats ved å få sine medlemmer til
å ta den farefulle turen over Atlanterhavet.
I tillegg til krigsseilernes dramatiske opplevelser far
forbundet i denne perioden også innblandet i påståtte kidnappinger og
politisk spill på høyt nivå. I etterkrigstiden preges forbundets historie
særlig av striden om Nortraships hemmelige fond og kampen mot kommunistene.
Første bind av Norsk Sjømannsforbunds historie er rikt
illustrert og
tar for seg tiden fra
forbundets stiftelse som Norsk Matros- og Fyrbøterunion i 1910 fram til
rundt 1960. Det trekkes også tråder tilbake til de første forsøkene på å
organisere sjøfolk i 1890-årene, i en tid med svært motstridende syn på
klassekamp og politikk. Verket byr på en bred fortelling om
sjømannsforbundets historie i lys av skipsfartens utvikling og sjøfolkenes
sosiale og kulturelle stilling de siste hundre år.
.
"Ved siden av å dokumentere
Sjømannsforbundets historie, fremstår verket som et viktig bidrag til nyere
norsk historie generelt."
Sten Inge Jørgensen, VG
Snart er kaffen
klar...
Sjøfolk, hvalfangere og fiskere er kjent for å være ihuga
kaffedrikkere. Denne svarte og beske drikk kan drikkes både kald og varm.
Den kan drikkes bar eller med fløte og melk i. Noen bruker sukker, og karsk
er jo kjent som skikkelig sterk kaffe. Går vi på besøk til noen, er det
gjerne kaffekoppen som kommer Ørst på bordet. Det er den sosiale smøring.
Nordmenn drikker mest og best kaffe i verden, og selv om Norge
har under en promille av verdens befolkning, kjøper vi nesten en prosent av
verdens totale kaffeeksport. Siden 1962 har Norsk Kaffeinformasjon jobbet
for å vekke kaffebevisstheten både i bransjen og hos Ola og Kari Nordmann.
- Kvalitet går aldri av moten, og det er nettopp kvalitetskaffe
som har stått på dagsordenen til dette organet siden oppstarten, sier Tor
Glavin, som er styreformann i Norsk Kaffeinformasjon.
Norsk Kaffeinformasjon het opprinnelig Den Norske Komite for
Kaffeopplysning. Hensikten har hele tiden vært å stimulere både
kaffeforbruket og kvaliteten på kaffen som blir solgt i Norge. Norsk
Kaffeinformasjon var tidlig ute med å innføre kaffemålet, et standardmål på
ti gram som skulle sikre riktig dosering. Kontoret har også engasjert seg på
andre felter. For 40 år siden drakk nordmenn kokekaffe, men på midten av
70-tallet kom kaffetrakterne for fullt. Norsk Kaffeinformasjon har laget en
godkjenningsordning for kaffetraktere, med strenge krav til kvalitet. I dag
er det fremdeles traktekaffe som dominerer norske kaffevaner, til tross for
espressoens inntog.
- Espressokulturen skaper oppmerksomhet rundt kaffe, og bidrar
til at yngre generasjoner kommer til. Likevel utgjør espressokaffe under en
prosent av det totale norske forbruket, sier Glavin.
- Det er en felles oppfatning i bransjen at god kvalitet sikrer
høyt forbruk. Derfor følger de norske kaffebrenneriene kvalitetsnormene som
er fastsatt av Norsk Kaffeinformasjon, spesielt når det gjelder maling av
kaffebønnene og anbefalt tilbereding overfor kundene. Dessuten importeres
kun kaffe av høy kvalitet, sier han. Glavin forteller at konsumet har gått
ned i mange andre land, fordi aktørene har tuklet med dosering og kvalitet
for å få ned prisen.
- Her har kaffen fått et dårlig rykte, og forbruket har sunket,
sier han.
- I Norge er kaffe en sosial drikk. Vi nyter den i lange drag,
og det stiller store krav til kvaliteten, avslutter Glavin.
Norsk kaffehistorie:
• 1665: Kaffen
kommer til Norge. På denne tiden var kaffebønner svært sjeldne og
kostbare.
• 1840-50: Gjennombrudd for kaffen i Norge. Importtollen senkes,
samtidig som
verdensproduksjonen øker kraftig. Dette betyr at flere får råd
til å drikke kaffe.
• 1848: Norges første lovgiving for å begrense alkoholforbruket
setter fart på
kaffedrikkingen.
• 1850: Gjennomsnittlig forbruker hver innbygger 3,5 kilo kaffe
årlig.
• 1962: Norsk Kaffeinformasjon stiftelsen.
• 1970-tallet: Traktekaffen gjør sitt inntog. Årlig forbruk av
kaffe overstiger 10 kilo per
innbygger.
• 1976: Godkjenningsordning for kaffetraktere innføres.
• 1980-tallet: Jappetiden gir liten espressobølge.
• 1995-2000: Den rendyrkede kaffebaren blir et dagligdags fenomen i
byer og
tettsteder.
• 2001: Nordmenn kjøper kaffe for mer enn to milliarder kroner
årlig.
Finn ditt skip
Er du interessert i skipshistorie, burde du prøve ut
www.lardex.net .
Nettsiden har en stor samling av bilder og skipshistorie fra
rederne i Sandefjord, Larvik og Tønsberg. På en rekke av bildene finnes
tilleggsinformasjon om alt fra hvor skipet ble bygget til hvordan det gikk
med det til slutt
Nå søker redaksjonen i lardex.net etter flere bilder fra hvalfangsten. Har du noen, burde du logge deg inn på siden og bidra - og dermed glede mange andre som er interessert i skipshistorie. De ber også flere bilder fra dagliglivet om bord.
FOTO: Ulf W.Gustavsen
STYRET I HVALFANGER.KLUBBEN 2007
Formann Rolf Enge 33463905
Nestformann Henning Johansen 33466537
Sekretær Kristoffer Eckhoff 33467053
Kasserer Walter Olsen jr. 33477836
Styremedlem Helge Evensen 33472059
Styremedlem Gunnar Kristiansen 33476660
Varamedlem Olaf Johansen 33070637
Varamedlem Kåre Pedersen 33478085
Revisor Arne Haugen 33429455
VALGKOMITE
Jens Christensen 33465997
Oddvar S. Andersen 33477719
John Abrahamsen 33474901/
95240109
ARRANGEMENTSKOMITE
Henning Johansen 33466537
Rolf Enge 33463905
Kristoffer Eckhoff 33467053/
91676469
Hvalbåten "Southern Actor" 33468707/
91327226
REDAKTØR:
KRISTOFFER ECKHOFF
Mobil: 916 76 469
E-post: kristobal@sfjbb.net