Kilde: Jahre nytt                                                                        

Det er sikkert ikke mange i Jahres rederi som har opplevd en flodbølge på nært hold. Men besetningen på Jasaka fikk den tvilsomme fornøyelsen i Stillehavet i 1967. Radio offiser Kåre Olav Finstad var om bord den gang, og det var ” ikke særlig morsomt  ” som han uttrykker det. Besetningen fikk greie på at naturkreftene hadde mobilisert seg i en flodbølge som var på vei, og forholdsregeler ble tatt for å være best mulig rustet til å møte giganten.

Men vi hadde jo aldri drømt at den var så stor, sier Finstad., som så bølgen reise seg som en vegg i 25 meters høyde foran båten og kaste seg  over skipet.

 
.. Det var grønt hav overalt. Jeg var sikker på at nå bar det ned. Men heldigvis gikk det forbausende bra, selv om båten fikk en del skader. Kaptein Toralf  Nilsen, som hadde seilt til sjøs i en menneskealder, sa at dette var det værste han hadde vært med på, sier Finstad.  

 

 

                     ........................................................................                              .................................................................................

 

 

Han drømte nok ikke om Rederforbundets gullmedalje, Åsmund Johansen, da han en  Septemberdag i 1947 gikk ombord i Kosmos IV for å dra på hvalfangst. Han var bondegutt fra Kodal og ville prøve seg på det som mange snakket om på den tiden, hvalfangsten. Hans drøm rommet nok ingen medalje, men derimot en pen liten fortjeneste. Hvalfangsteventyret var forsatt en del av hverdagen, også i Åsmunds kameratflokk på Gallis.

17 år gammel sto han ombord i " Firer`n " da den stevnet ut fjorden. Det ble 15 sesonger på hvalfangst. Våren 1966 gikk han fra hvalfangst til passasjerfart. JahreLine var etablert på Oslo - Kiel med Kronprins Harald og skulle ha et nytt skip, Prinsesse Ragnhild, inn i ruten.

 

 

 

 
 Åsmund Johansen er født på Tørrestad i tidligere Sandar kommune, ved Brekke bro, ikke så langt fra grensen mot Kodal. Han gikk sine fire første skoleår på Vaggestad skole, som nå er nedlagt. Men så kjøpte far hans gård på Gallis i Kodal, og de tre  siste  skoleårene tilbrakte Åsmund  på Prestebøen skole. Etter skolen ble det å jobbe på gården. Far ville at jeg skulle begynne på yrkeskolen, få meg et yrke. Men var ikke så lysten på det. De store guttane snakket om hvalfangsten, og en kamerat av meg hadde vært ute året før. Jeg ville gjerne ut jeg også og var hos kjøpmann Ole Gjekstad og fikk hyre . Det skulle vise seg å bli 11 sesonger på " Fire`n " og fire sesonger på hvalbåt, forteller Åsmund Johansen. Han gjorde 4000 kroner på første turen. Det var mange penger den gangen, våren 1948. Det  meste gikk rett i banken, men noen kroner gikk til klær og annet, det hørte med. Åsmund  dro på hvalfangst som messe og lugargutt, men allerede neste sesong hadde han hyre som maskingutt, det var i maskinen han helst ville jobbe, det var der han følte seg hjemme. 

- Var hvalfangsten akkurat slik du hadde tenkt det som 17 åring?      * Det var nok litt tøffere ja. Jeg bodde på 8 mannslugar. Det bodde gjerne to - tre voksne arbeidere på disse lugarene, for å holde ro, men det ble aldri ro. Ikke en gang om natten. Og det var jo helt andre forhold enn jeg var vant til, jeg som kom fra landet.           - Hvalbåt og kokeri, det var vel to ganske forskjellige tilværelser for en hvalfanger?      * Det var to forskjellige ting. De fire sesongene på hvalbåt var tøffe greier. Det var jakt, noe levde oss inn i.   - På 15 sesonger rakk du vel å oppleve skikkelig uvær?            * Flere ganger ja. Både på "  koka " og da jeg var på hvalbåt oppplevde jeg orkan. Det var fæle greier. Værst var det da " Fire`n " på vei mot Curacao og vi fikk orkan utenfor Azorene. Den ene av de to motorene streiket og vi holdt på ett døgn før vi den igang igjen. Og da streiket den andre. Men en motor var ikke sterk nok til å holde koka opp mot vinden. Sjøen herjet fælt med båten og vi måtte surre absolutt alt. Det var et slit. Sånne ting sitter, sier han. Nå er det mye annet som " sitter " fra hvalfangsten. Ikke minst hjemkomsten fra feltet, da familien og venner stompå kaia og speidet etter kjente ved rekka, Det var sesongens høydepunkt.     - Var det en enkelt å omstille seg fra hvalfangst til passasjerfart ?     * Det ble litt av en overgang for meg. Ragnhild ble levert fra verftet i Juni 1966 og gikk på Nordkapp cruise før den ble satt inn på Oslo - Kiel. Det tok faktisk flere måneder før jeg var dus med passasjerfarten.