Fra Sandefjords Blad bilag "Vestfold 1900-2000", Utdrag av artikkel "Handelsflåten i Vestfold".

         I Terje Søgaards bok om fergeselskapets historie fortelles det at "alle skjær og knauser hele veien innover fjorden var besatt med folk".

Forfatter: Per Raymond Lund.

         Hundrevis av småbåter var pyntet med grønt løv og fylt med ungdom som viftet med norske flagg og lommetørkler.
         Skipsfarten mellom Norge og Danmark har lange tradisjoner. Mange steder var Danmark-farten mer nærliggende å gripe til enn kystfarten. Larvik var tidlig med i arbeidet for en fast postrute mellom Østlandet og Jylland. Allerede i 1880 rettet handelsstanden i Larvik en henvendelse til myndighetene om en daglig postforbindelse mellom Larvik og Frederikshavn. Dette høytidelige dokumentet ble sendt til formannskapene i samtlige byer mellom Kristiania og Kristiansand, men det ga liten respons. På 1920-tallet ble det også jobbet intenst for å etablere en forbindelse til Danmark med en jernbaneferge. Nedgangstider førte til at prosjektet aldri ble realisert.

Samarbeid
         Fergeforbindelse ble en realitet takket være et nært samarbeid. I Larvik og Frederikshavn ble det etablert to aksjeselskaper, som hver hadde en aksjekapital på minst 300.000 kroner.
         De to selskapene skulle drive en bilferge i fellesskap. Rutebilselskaper var sentrale aksjonærer, og det var derfor ingen tilfeldighet at det var presidenten i Norges Rutebileieres Forbund, direktør M. O. Schøyen, som på jomfruturen foretok den offisielle åpningen av ruten ute i Skagerrak 5. juli 1937. Under jomfruturen fra Larvik til Frederikshavn ble det sendt telegrammer både til kong Christian og kong Haakon, og justisminister Trygve Lie var blant de mange gjestene ombord. Forventningene til fergedriften var stor under jomfruturen, men den første sommersesongen viste at forventningene nok var noe urealistiske. I løpet av tre måneder ble det bare fraktet 1.655 biler og nær 15.000 passasjerer. Det økte riktignok noe i 1938, men trafikken gikk igjen ned i 1939.

Ble beslaglagt
         Da krigen ute i Europa umuliggjorde beregninger for en lønnsom drift i 1940, drøftet styret spersmålet om omlegging av driften.
         I 1939 var det således forhandlinger om bortleie eller salg av «Peter Wessel». På nyåret 1940 forelå det positive tilbud om kjøp av fergen både fra Sverige og England, og det ble søkt Forsyningsdepartementet om eksporttillatelse. Forhandlingene trakk i langdrag, og Skipshypotekbanken forlangte tvangsauksjon, som ble fastsatt til 14. april 1940. Tysk invasjon avbrøt prosedyren, for allerede 14. april ble «Peter Wessel» rekvirert av Krigsmarinedienststelle i Oslo på vegne av den tyske krigsmarine. Fergen ble like etter dokksatt på Framnes Verksted i Sandefjord for skifting av propeller. Det ble anmodet om norsk mannskap, men det viste seg umulig. Fergen ble i vel en uke liggende ved kai, hvor den ble benyttet som losjiskip for tyske tropper.
         Senere fikk fergen Stettin som registreringshavn, og den ble benyttet som troppetransportskip. I lang tid seilte «Peter Wessel» som hjelpeskip for troppe- og fangeskipet «Donau» i farten mellom Lübeck og Oslo. «Donau» møtte sin skjebne, men «Peter Wessel» holdt seg flytende.
         Da det siste kanonskudd var avfyrt og den siste krigsflyver var vendt hjem fra Skagerrak, viste det seg at bilfergen lå i trygg havn i Sønderborg. Riktignok var fergen i bedrøvelig forfatning, men selve maskinen var god. Innredningen var sterkt ramponert og baugporten var sveiset sammen.

Festivitas og mine
         Fergen ble så ført til Norge igjen, og det ble gjennomført store reparasjoner for ruten ble gjenåpnet med stor festivitas 26. juni 1946. De første turene gikk med redusert passasjertall fordi det var mangel på livbåter. Trafikken første etterkrigssommeren overtraff alle forventninger. Lange ferier og høyere levestandard ga bud om en positiv trafikkutvikling.
         - Klokken 04.22 sprang en mine cirka fem meter aktenfor skipet utenfor Skagen. Den forårsaket en voldsom rystelse. Maskinene stoppet. Mannskapet ble straks beordret klar ved livbåtene og delte ut redningsbelter samtidig som alle tanker ble peilet. Da disse viste seg å være tett og at det ikke var noen fare for at skipet vill synke, kunne passasjerene ta av livbeltene, skrev kaptein Osvald Rygh i dagen for 9. august 1947.
         «Peter Wessel» måtte igjen til et skipsverft, og fergen ble reparert og renovert i København. Da sommersesongen 1948 startet, la «Peter Wessel» nærmest ut på sin tredje jomfrutur med 20 biler, 200 passasjerer og 500 brevduer ombord. Nettopp kaptein Osvald Rygh kunne nå glede seg over mange gode sommersesonger, og mange skrev i hans spesielle gjestebok.

Måtte utvides
         Etter hvert steg behovet for en økning av kapasiteten på ruten mellom Larvik og Frederikshavn. Det behovet ble dekket ved at «Peter Wessel» vinteren 1957 ble forlenget og samtidig renovert ved Aalborg Værft. Det hører med til fergens historie at den i en kortere periode også anløp Strømstad fremfor Fredrikstad. Det ble på mange måter et økonomisk eventyr, men så kom det restriksjoner på det toll- og avgiftsfrie salget på korte ruter. Dermed ble Strømstad-ruten innstilt ved utgangen av oktober 1960.
         Til gjengjeld ble 1961 et stort år for AS Larvik-Frederikshavnferjen ved at nye «Cort Adeler» ble levert fra Trondhjem Mek. Verksted og satt i regulær fart 17. juni på den gamle ruten mellom Larvik og Frederikshavn. Samme dag ble det åpnet direkte rute Fredrikstad - Frederikshavn med gamle «Peter Wessel». Det ble dessuten besluttet at ruten skulle ha helårsdrift, men med begrensede anløp av Fredrikstad.
         Så ble «Peter Wessel» i 1965 rammet av brann, som på mange måter ble begynnelsen på slutten for den ærverdige fergen. Hele broen ble herjet av en kraftig og nærmest eksplosjonsartet brann, mens den lå ved kai i Larvik.

Nyere historie
         På slutten av 60-tallet ble nye «Peter Wessel» levert fra Aalborg Værft, og selskapet opplevde en kraftig ekspansjon samtidig som nye fergeforbindelser ble opprettet. «Holger Danske» var innom Horten på ruten mellom Oslo og Aarhus.
         Fergen «Spervik» gikk mellom Sandefjord og Strømstad, og det var også sommerrute mellom Tønsberg og Strømstad. Scandi-Line åpnet rute mellom Sandefjord og Strømstad våren 1986. Et moment i den forbindelse var ny tillatelse til å selge taxfree ombord kombinert med rimelige kjøttpriser i Sverige utover på 90-tallet.