|
D/S «Ranvik», 7.700
tdw., innkjøpt av Anders Jahre i 1937. Skipet sees som nr.to fra
venstre, med to
ringer rundt skorsteinen. Ellers viser dette foto fra først i 1930-årene
den lille by Sandefjord med indre
havn, og en del av byens flåte. De større skip lå ute i fjorden.
(Foto NTB).
Fra
JAHRE-NYTT i 1987, ført i pennen av Vilhelm Møller
Selskapet
Kosmos for femti år siden
Hvalfangerselskapet Kosmos ble stiftet i Sandefjord i 1928, og
selskapets første skip, det flytende hvalkokeri KOSMOS, ble levert fra
verkstedet i Belfast året etter. Det ble karakterisert som et teknisk
vidunder,
ikke bare som verdens største tankskip, men også for første gang i
historien
spesialkonstruert for pelagisk fangst, dvs. i åpen sjø uten base i
land. Det var
en dristig økonomisk investering.
Men Anders Jahre og hans medarbeidere i selskapet så på det med
de største forventninger,
selv om mange av tidens eksperter og fagfolk dømte hele ekspedisjonen
fra livet så å si.
Det var da også litt av en langreis til arbeidsplassen: over
Atlanterhavet, Stillehavet, New
Zealand, og ned til Rosshavet. Der skulle kjempeskipet KOSMOS med sine syv hvalbåter forsøke å
forsere pakkisbeltet, og oppta fangst i havområdet utenfor
Rossbarrieren.
Om det gikk bra?
Jo, en dyktig skipper og hans besetning gjorde jobben sin så bra
at de fikk full fangst
ekspedisjonens hjemreise til Sandefjord artet seg nesten som et
triumftog, og selskapet var praktisk
talt gjeldfritt etter første året. Kosmos-selskapet skulle komme til
å hente mange triumfer i årene som
kom.
Dette må ikke forståes slik at det bare ble medgang.
Hvalfangsten utover i 1930-årene kom til
å kjempe med mange og store vanskeligheter. Det ble overproduksjon av
olje, fangststopp, dårlige
markedsforhold. Og verst av alt var det kanskje at Japan og Tyskland
ville være med i kampen om
oljeressursene i Sydishavet; de ble Norges og Englands farlige
konkurrenter fra midten av 1930-
årene. Begge de to nye fangstnasjoner trengte råvarer til sin
rustningsindustri.
Da Kosmos-selskapet ble stiftet, hadde den lille by Sandefjord
drevet hvalfangst i noe rundt et
halvt hundre år. Byen kunne også se tilbake på et par hundre års
skipsfarts tradisjoner. Det var så
visst ikke mangel på hvalfangere og sjøfolk i distriktet. Likevel
kunne hvalfangsten i Sydishavet by på
så livsfarlige og tøffe forhold at både skip og mannskap havarerte
eller gikk ned. I så måte er det nok
å minne om ulykkessesongen 1927/28: To flytende kokerier gikk til bunns
etter kollisjon med isfjell, en
hvalbåt kantret og sank i storm, en annen hvalbåt gikk på et skjær
og sank, et kokeri hadde grunnstøtt
og hadde nær totalforlist på vei hjem.
Om noe slikt hendte med Kosmos-ekspedisjonene?
Nei, aldri noe av alvorlig karakter. Men la oss ta med en
dramatisk episode fra 1937, altså
femti år siden nå. Hvalbåten KOS
IX hadde skutt en hval og skulle manøvrere den inn langs siden på
båten; så hendte det at hval og hvalbåt tøtsjet så hardt borti
hverandre at propellen ble slått av. I
styggværet var det umulig å få fortøyd hvalbåten langs siden på
kokeriet, og etter skipsråd ble det
bestemt at KOS IX bare fikk
seile sin egen sjø. Uten mannskap drev den hjelpeløst av sted, uten
sjanser til redning hvis ikke været ga seg innen rimelig tid.
Men det gikk da bra. En av de andre hvalbåtene fikk etter noen
dager tatt KOS IX på slep, og
slepte den helt opp til Walvis Bay i Sør-Afrika. Tolv og et halvt døgn.
Med de økende problemer som hvalfangsten møtte i annen halvdel
av 1930-årene, var det
kanskje en tanke at Kosmos-selskapet burde få flere ben å stå på?
Kanskje gi seg inn på et
engasjement i skipsfart?
Anders Jahre hadde selv drevet rederivirksomhet i mange år
allerede, så tanken var ikke
fjern. Vi nevner f.eks. Jahres tankskip NORAVIND,
bygd i Göteborg og innkjøpt til Sandefjord i 1934.
Eller DS RANVIK, innkjøpt av
Anders Jahre i 1936. Så ble det til at selskapet Kosmos for alvor ville
ekspandere sin virksomhet, få flere ben å stå på, og på den måten
spre risikomomentene. Med den
strukturendring vi har opplevd i Kosmos den senere tid, kan det være
artig å tenke tilbake på,
selskapets første skritt i den retning.
MT JASMIN skulle navnet bli på selskapets første koffardiskip.
Bestillingen gikk til dansk
verft. Men så brøt krigen ut, og allerede for skipet var ferdig, hadde
tyskerne sikret seg nybygningen.
Etter krigen ble MT
JASMIN gjenfunnet i Lübeck, sterkt skadet. Men Anders Jahre
beordret
skipet til Sandefjord, der Framnæs mek.Værksted fikk satt det i stand.
Og dermed hadde Kosmos
startet sin virksomhet i koffardi.
(NB: Denne ble antaglig bestilt av A.Jahre før fruktskipet MS
JASMIN som ble bygget på Framnæs,
og samme år solgt videre. Frukskipet
bygget ved Framnæs mek.Verksted, Sandefjord som JASMIN.
Overlevert eierne 27/01-1940 Solgt videre til Frankrike allerede i
februar 1940. Fikk navnet
BELAINE d'ESNAMBUC (kilde Jahre-Nytt/78) Andre kilder sier at den
gikk i tysk krigstjeneste
som minelegger og ble senket i 1944. I tiden under tysk kommando
het den POMMERN(?). (RI))
|