00119290120001 DS/Flk KOSMOS under utrustning i Sandefjord 1929. Bilde via Harald Fevang.

 

1929 DS/Flk KOSMOS (001192901)

Type:

Dampskip, hvalkokeri/tanker. Bygget som tankskip på langskipsspant systemet Isherwood/steam ship, whaling factory

Off.no:

Flagg (flag):

NOR

Havn(port):

Sandefjord

Byggeår (year built):

1929/07

Bnr (Sno).:

505

Bygger (yard):

Workman Clark (1928) Ltd., Belfast, N-Irland.

Eier (owner):

Hvalfangerselskapet Kosmos A/S (A.Jahre), Sandefjord

Klasse (Class).:

Tonnasje (Tonnage):

22.500 tdw , senere oppgradert til 24.700 tdw. Iflg DnV reg-1935: 24.120 tdw, 17.801 brt, 11.789 nrt

Dimensjoner (size):

Etter spec. L.: 550 ft, dypgående max. 32 ft, bredde satt til max.77 ft. Iflg DnV reg-1935: Lpp: 554,1' - B: 77,2' - Dypg.: 34'1 ¾"

Fangstutstyr.
(catching equipm.):

Navigasjonsutstyr:

Ekkolodd av typen IV for hurtiggående skip og 500 favners dybde, samt radiopeileapparat.

Kommunikasjon (comm.):

Trådløs telefoni mellom hvalbåter og kokeri

Kallesignal (Call sign.):

LDKS

Fremdrift (propulsion):

1 x stempel dampmaskin (steam reciprocating), quadruple exp., 4-sylindret, syl.diam.: 29"-42"-60"-86", slag/stroke: 60", 5.000 IHK. Bygget av Workman Clark (1928) Ltd., Belfast, N-Irland

Fart/forbr.(speed/cons.):

13 knop

Hjelpemaskineri (aux):

Tot.el.kraft (el.power):

Kjele(r) (boiler):

5 x dampkjeler m/4 fyrganger i hver. Total heteflate (HF): 14.300 kv.ft.

Bemanning:

310 pers. (inkl. 7 hvalbåter)

Historikk:

1929 Bygget som hvalkokeri og tanker KOSMOS ved Workman Clark (1928) Ltd., Belfast, N-Irland for Hvalfangerselskapet Kosmos A/S (A.Jahre), Sandefjord.
Hun var verdens største hvalkokeri (og tankbåt!) da hun ble sjøsatt i Belfast 30/5-29. Prøvetur 30-31/7-1929. På høsten 1929 drar KOSMOS til iskanten med hvalbåtene KOS I-VII. Skipet blir verdens første spesialkonstruerte hvalkokeri, som innleder en ny epoke i hvalfangstens historie. Med sine 7 nybygde hvalbåter produserer "Kosmos" på sin første sesong 1929/30 nær 120.000 fat hvalolje.
1930 Drar til feltet med med hvalbåtene KOS I-VII. To nybygde hvalbåter,
KOS VIII og KOS IX ankommer isen 11 oktober.
1931 Opplag
1932 Drar til isen med egen kvote på 103.000 fat. I tillegg sikret seg 1/3 av kvoten til flk PONTOS. Flåten består av 8 hvalbåter (KOS II-IX). Resultat for sesongen er 179.308 fat.
1933 Drar til isen med 6 hvalbåter
1934 Deltar i sesongen 1934/35 med 8 hvalbåter (KOS II-IX)
1935 KOSMOS og hvalbåtene KOS III-VIII, KOS XVII samt XVIII. KOS XIII og XVI ble innleid fra KOSMOS II iløpet av sesongen i perioden 2.feb-5.mars.
1936 Drar til isen med 9 hvalbåter. KOS IV,VII,XI,XVII-XX, samt innleide TAS II og GOS IV. KOS IX mistet propellen og måtte til Walvis Bay for reparasjon i 14 dager. KOSMOS ble benyttet som tankbåt sommeren 1937. Gikk i fart mellom Curacao/Aruba og UK/Cont med fueloljer.
1937 Fungerer som transportskip for KOSMOS II og en del andre ekspedisjoner
1938 I fangst igjen med 8 hvalbåter.
1939 Fanger med 9 hvalbåter. Etter endt fangst gikk flåten til Walvis Bay for å legge opp hvalbåtene. Fra Walvis Bay ble hun beordret til Dakar. Etter 10 ukers opphold i Dakar, ble hun under Nortraship kommando beordret tilbake til Walvis Bay hvor en del mannskaper gikk over på hvalbåtene. KOSMOS gikk videre til Cape Town. Etter en måneds tid fikk ordre om å seile til Curacao via Walvis Bay.
1940 Den 26/9-1940 befant hun seg ca.2000 nautiske mil øst for Trinidad, hvor hun ble kapret og senket av en tysk raider. Sammen med KOSMOS forsvant også 106.000 fat hvalolje. (http://www.warsailors.com/raidervictims/thor.html )

History in english:

1929 Built as whaling factory KOSMOS by Workman Clark (1928) Ltd., Belfast, N-Irland for Hvalfangerselskapet Kosmos A/S (A.Jahre), Sandefjord.
When she was completed she was the biggest floating whaling factory (and tanker) ever built. Launched in Belfast 30/5-29, test trail on 30-31/7-1929. Later this year she left for the Antarctic with her catchers KOS I-VII. She was the worlds first ship ever constructed and built as a whaling factory. She started a new era in the history of whaling. With her 7 newbuilt cathers she produced abt. 120.000 bbls of whale oil the season of 1929/30.
1930 Left for the Antarctic on her second season with her catchers, KOS I-VII. Her two newbuilt cathers, KOS VIII og KOS IX arrived 11th of october.
1931 Laid up in Sandefjord in the season of 1931/32.
1932 Left for the Antarctic with a quota of 103.000 bbls. In addition 1/3 of the quota of factory PONTOS. The fleet consists of 8 catchers (KOS II-IX). The result of the season became 179.308 bbls.
1933 Proceed to the Antarctic with 6 cathers.
1934 Participated in the whaling season 1934/35 with 8 catchers (KOS II-IX)
1935 KOSMOS and the catchers KOS III-VIII, KOS XVII including KOS XVIII. KOS XIII and XVI on loan from KOSMOS II during the season periode between 2nd.of Febr to 5th of March.
1936 Leaves for Antarctic with 9 catchers. KOS IV,VII,XI,XVII-XX, including TAS II and GOS IV. KOS IX lost her propeller and had to leave for Walvis Bay for repair in 14 days. KOSMOS was in use as a tanker the sommer of 1937. She was trading between Curacao/Aruba and UK/Cont with fuel oils.
1937 Operated as a transport ship for KOSMOS II and some other whaling expedtions.
1938 Back as a whaling factory with 8 catchers.
1939 Catching with 9 cathers. After finishing off the season the fleet went to Walvis Bay for sommer lay up for the cathers. From Walvis Bay she was ordered to proceed to Dakar. After a 10 weeks stay in Dakar, she was under the command of the Nortraship ordered back to Walvis Bay where a part of the crew shifted over to the catchers. KOSMOS went to Cape Town. After a months time she was ordered to proceed to Curacao via Walvis Bay.
1940 The 26/9-1940 she was located abt. 2000 nautical miles east of Trinidad, were she was seized by a german raider and sunk. Together with KOSMOS also 106.000 bbls of whale oil get lost. (http://www.warsailors.com/raidervictims/thor.html )

KOSMOS hvalbåtene KOS 1 til og med 7 klar til avgang på Stub i august 1929.

Mr.William Strachan. Direktør for byggeverkstedet.

          Skipet blir verdens første spesialkonstruerte hvalkokeri, som innleder en ny epoke i hvalfangstens historie. Med sine 7 nybyggede hvalbåter produserte KOSMOS på sin første sesong 1929/30 nær 120.000 fat hvalolje (JN 1/79)
          Rosshavpioneeren C.A.Larsen hadde en ide om større materiell en det som tidligere hadde vært anvendt. På denne ideen tok kokeriet og tankskipet KOSMOS form. I 1928 gikk Anders Jahre i gang med å realisere ideen. I midten av januar 1928 mottok ing. Chr. Fred. Christensen i Newcastle on Tyne følgende brev:

Kjære Chr.Fredrik
Jeg akter nu å bygge et nytt kokeri 20-25.000 tonns damp- eller dieseldrevet med størst mulig kokekapasitet og et stort kokeriarrangement som du finner mest fordelaktig.
Hilsen Anders.

PS: Jeg skal også ha 7-8 hvalbåter, sett deg i forbindelse med Smiths Dock. Det haster

KOSMOS under byggeperioden på  Workman Clark (1928) Ltd., Belfast, N-Irland. Bilde via Bjørn Eddy Engebrethsen

 

DS/Flk KOSMOS landfast i Sandefjord antaglig med DS PEDER BOGEN på babord og DS/Flk C.A.LARSEN forut på styrbord.

Kaptein og Hvalfangstbestyrer HANS ANDRESEN

 

            Skipets kjøl ble strukket 14 sept.1928, og 30 mai 1929 gikk den av stabelen. Overlevering skjedde 31 juli 1929. Det hadde gått 11 måneder og 7 dager mellom undertegning av kontrakt til overlevering. Flenseplanen var på hele 2.300m2 og var i stand til å utvinne 2.500 fat hvalolje i døgnet. Ca en måned før levering inntrådte en snekkerstreik på verkstedet som holdt på å velte hele planen om å få det i drift til sesongen 1929-30. KOSMOS gikk fra verkstedet og ankom Sandefjord 4 aug.1929 uten ferdig innredning. Norske snekkere ble hyret på som mannskap og ferdigstilt på vei til feltet.
            Jomfruturen gikk til feltet via Curacao for oppstoring av bunkers og deretter gjennom Panama-kanalen videre til Wellington på New Zealand. Wellington ble nådd 8.oktober. Den 19 oktober lå de ved iskanten utenfor Rosshavet og fangsten var i gang.
            KOSMOS var utstyrt med det mest moderne av navigasjons- og kommunikasjonsutstyr kom kunne skaffes den gang. Ekkolodd av typen IV for hurtiggående skip og 500 favners dybde, samt radiopeileapparat og trådløs telefoni mellom hvalbåter og kokeri.
            Første dags produksjon ble 350 fat. Fangsten

ble avblåst 2 mars 1930 og resultat av første sesong ble 119.434 fat, og ankom Sandefjord 1 mai. Etter endt utlossing var Kosmos tilbake i Sandefjord 17 mai. Den første vellykkede sesong var over og en ny epoke var innledet.

Kilde: utdrag fra ”Kosmos gjennom 25 år”

Avskrift av et gammelt avisutlipp:
Hvalkokeriet KOSMOS
Av Dag Bakka jr

            10. august 1929 stevnet hvalkokeriet KOSMOS ut Sandefjordsfjorden på sin første ekspedisjon til Antarktis. Denne dagen markerte dermed en miIepæl i hvalfangstens historie. KOSMOS var ikke bare verdens største og samtidig første spesialbygde hvalkokeri, - det var til da den største satsing på en kjøl i norsk hvalfangsthistorie.
            Hvalfangstnæringen gjennomgikk i siste halvdel. av tyveårene en storstilt omlegging og ekspansjon. I Vestfold så en helt ny hvalfangstgruppe dagens lys i disse årene nemlig.Jahre - Bruun & von der Lippe-gruppen. I året 1928 stod. Bruun & von der Lippe og Anders Jahre bak stiftelsen av tre store selskaper, Antarctic og Pelagos i Tønsberg og Kosmos - senere også Kosmos II - i Sandefjord.
            Opprettelsen av disse store selskaper møtte betydelig motvilje i Norge• og Anders Jahre måtte tåle adskillig motbør og personlige angrep. Men Hvalfangerselskapet Kosmos A/S ble stiftet 6. oktober 1928, med Jahre som disponent. Jahre hadde vært i tvil om selskapet burde registreres i Norge; han kunne med letthet ha valgt et annet land som bød selskapet bedre betingelser enn hjemme. Men Jahre hadde fått støtte fra, Fred. Olsen. & Co., A.P. Møller i København og Lazard Bros. i London, og rundt 1/3 av kapitalen var utenlandsk.

Nye veier.
            Mens hvalkokerier til denne tid hadde vært bygget om, til sitt nye formåI, gikk Jahre nye veier. Kosmos-selskapets skip skulle bygges som hvalkokeri, og så stort at det ville ha tillstrekkelig tankkapasitet til både bunkers og hvalolje til fem måneders fangst. Derfor ble skipet 6 000 tonn større enn noe daværende kokeri, og bestillingen gikk til verkstedet Workman, Clark (1928) Ltd. i Belfast i august 1928.
            31. juli 1929 ble skipet overlevert med navnet KOSMOS, og gikk straks hjem til Sandefjord for å ta ombord forsyninger og besetning. Da fangstbestyret Hans Andresen en ukes tid senere kunne føre skipet ut på den første delen av jomfruturen, til Curacao, må det ha vært både med stolthet og spenning.
            KOSMOS var Norges største skip og samtidig verdens største hvalkokeri, med sine 17 801 brt. og 23 200 tdw. Lengden var 554.1 fot. Det var i prinsippet bygget som tankskip, med kokeriutstyret over og spekk og kjøttplan øverst. KOSMOS var dampdrevet og hadde en stor fire-trinns dampmaskin akter. Skipet var konstruert av Chr. Fred. Christensen som samme høst kunne se et annet av sine produkter, kokeriet VIKINGEN, stevne mot syd. Selskapet fikk samtidig overlevert syv hvalbåter fra Smith's Dock Co. Ltd. i Middlesbrough, Kos I - VIl. Hver av dem var på 248 brt. og126 fot.
            Kokeriet kostet over seks mill. kroner fullt ferdig, og hvalbåtene 2,7 mlll. kroner. For Jahre var det imidlertid klart at KOSMOS ville få lavere produksjonsomkostninger enn noe annet kokeri. Men så var det også den største kapital investert på norsk kjøl.

God produksjon – tragisk ulykke.
            Etter et mislykket forsøk på å trenge gjennom pakkisen til Rosshavet, fanget KOSMOS-ekspedlsjonen nord-øst av Ballenyøyene. Ekspedisjonen hadde også, som et første forsøk, med et fly, en de Havilland 80 (N-42). Forsøket endte tragisk da fIyet forsvant sporløst 26. desember, med flygeren og skipslegen ombord.
            Selv om ekspedisjonen måtte avbryte fangsten en uke, mens hvalbåtene lette etter flyet, ble produksjonen meget god, hele 119 400 fat. Neste sesong, 1930/31, ble enda bedre, 199 000 fat. Etter to sesonger var selskapet gjeldfritt, og hadde store fond, etter at aksjonærene hadde fått 40 prosents- utbytte.
            Hvaloljemarkedets sammenbrudd førte neste sesong til at hele de norske. hvalfangerflåten ble liggende hjemme. KOSMOS kom, likevel i fangst igjen høsten 1932 men resultatene var ikke som før. I 1934 stod Kosmos-aksjene i 75 prosent.

Vanskelig periode
            Norsk hvalfangst kom i tredveårene inn i en langt vanskeligere periode. Det var ikke bare de lave priser for hvaloljen, men i første rekke Tysklands og Japans ekspansjonsplaner. De store fettkonsernene prøde også å få større kontroll over produksjonen, og den norske dominans i Sydisen, ble svekket i løpet av noen få år.
            Jahre var en tid interessert i å. leie ut både KOSMOS og KOSMOS II tiI Tyskland, og i 1938 ble det forhandlet om salg av KOSMOS og åtte hvalbåter for seks mill. kroner. Som en reaksjon på utviklingen innen næringen ble KOSMOS tatt ut av fangst i sesongen 1937/38. I stedet ble skipet satt i tankfart, da tankmarkedet dette året var meget godt.
            Jahre - Bruun & von der Lippe-gruppen kjøpte i 1930 den garmle hvaIstasjonen i Walvis Bay, og lot deri bygge ut til verksted og slipp for hvalbåtene. Flere av KOSMOS-ekspedisjonens hvalbåter ble overhalt her mellom ekspedisjonene, i stedet for reise den lange veien hjem.

Utvikling av hvalbåter
            Med leveringen av hvalbåten H. J. BULL i 1935 ledet Jahre ann i den videre utvikling av hvalbåtene. Denne båten var på 569 brt. og på 161 fots lengde. Den hadde en toppfart på 16 knop og bunkers for 45 dagers operasjon. H.J. BULL var beregnet på også å utforske nye fangstfelter, og den dannet forbilde for utenlandske båter som SOUTHERN PRIDE og UNITAS 1 (senere STAR XII). De tre eldste hvalbåtene KOS I - III ble solgt i 1936/37 og erstattet av KOS XIX, XX, XXI, XXII og XXIII på 125 - 135 fot.

Sendt til bunns
            7. april 1940 kom KOSMOS til Dakar på vei hjem. Etter en tid ble den av Nortraship, beordret tilbake til Walvis Bay. Det ble så bestemt at hvaloljen skulle losses på Curacao, og tanken var deretter å utruste skipet til en ny ekspedisjon.
            På reisen til Curacao ble KOSMOS 26. september 1940 oppdaget og stanset av den tyske hjelpekrysser THOR ca. 300 sjømil øst av Trinidad. Med sine 19 600 tonn hvalolje ombord var KOSMOS den mest verdifulle prise som noen tysk hjelpekrysser tok, og ordren var å bringe skipet til Europa. Men skipet var svært begrodd i bunnen og hadde lite bunkers. De 89 mann ble tatt ombord i THOR, som så sendte KOSMOS til bunns.
            Slik endte et av hvalfangstflåtens mest kjente skip etter å ha lagt grunnlaget for en av landets mest betydelige rederibedrifter.