Hendelse fortalt av Erling Krange som var der under hendelsen i 1959:
M/T
JALANTA KOLLIDERER MED DET AMERIKANSKE
PASSASJERSKIP S/S CONSTITUTION 1. MARS 1959
M/T JALANTA ( 18.434 TONN)
|
M/T ”JALANTA” ( 18.434 TONN)
Det var tidlig om morgenen den 1. mars, 1959. M/T ”Jalanta” hadde ligget fire døgn ved Todd Shipyard i Brooklyn, NY, for småreparasjoner etter skader forårsaket av en ”hurricane” da skipet var på vei fra Venezuela til New York med råolje. M/T ”Jalanta” seg ut fra kaien ved verftet kl. 0800, assistert av taubåter. Etter hvert kastet taubåtene loss, og med en hes lyd fra skipsfløytene forsvant de i retning av Battery, sørspissen av Manhattan. Den norske tankeren passerte Ellis Island og Frihetstatuen som lå ute til styrbord, og satte kursen mot The Narrows, sundet mellom upper og lower New York Bay. ”Jalanta” skulle denne gang til Aruba for å laste råolje. Kapteinen, Anders Løvald, og tredjestyrmann Siksten Olsen var på broen. Rormannen var den da femtenårige Carl – Henrik Hoff fra Brekstad på Ørlandet. Kl. 0900 overtok lettmatros Sigvart Støvig fra Larvik roret, og Carl – Henrik overtok som utkikk framme på bakken (baugen). Været i området var bra, overskyet med en sikt på ca. 2 NM (Nautiske mil). Vinden kom fra NØ, styrke 3, og det var svak sjø fra NØ. Kl. 0955, etter å ha passert the Narrows og i nærheten av Ambrose fyrskip, forlot losen skipet. Avstanden til Ambrose fyrskip ble da beregnet til ca. 2 NM. Tredjestyrmannen plasserte seg på styrbord brovinge, og kl. 1000 ble Sigvart avløst ved roret av Carl – Henrik, og han gikk fram for å overta utkikken. Ambrose ble peilet i 033 grader (sann peiling), med antatt distanse på 1,5 NM. Kursen ble satt til 135 grader (sann kurs), og det ble gitt ordre om full fart på maskintelegrafen. (Full fart: 12,5 – 13 knop). Ca. fem minutter senere ble sikten betydelig dårligere, og ”Jalanta” seilte inn i tett tåke.
S/S
CONSTITUTION ( 23.754 TONN)
M/T
JALANTA
S/S ”CONSTITUTION”
Like etter kl. 1020 oppdaget kaptein LaBelle et ekko 5 grader til babord for baugen, 7,5 NM unna. (Radaren var satt til 8 NM). Da ekkoet var 4 NM unna, ble avstanden i radaren satt til 4 NM. På grunn av sjø-ekko, forsvant ekkoet ved 2 NM ringen i radaren ca. kl. 1032. Sikten var nå 450 meter. Samtidig ble farten redusert noe, til 18,4 knop. Begge maskinene var redusert fra 112 omdreininger til 100 omdreininger. Omtrent kl. 1037 hørtes tåkelur fra en retning på babord baug. ”Constitution” tørnet mot styrbord til 035 grader, og kl. 1039 hørtes tåkeluren igjen fra babord baug. Nå ble omdreiningene redusert til 60 omdr. (11, 1 knop). På dette tidspunkt oppdaget man baugen på et skip komme ut av tåken ca. 450 meter fra babord baug på kryssende kurs. Kaptein LaBelle reagerte på den ekstremt farlige situasjonen ved å gi ordre om hardt styrbord ror og full fart akterover. Kl. 1040 traff ”Constitution” ”Jalanta” like foran midtskipet. ”Constitution” var allerede begynt å dreie til styrbord i kollisjonsøyeblikket, noe som med stor sannsynelighet berget livet til de som oppholdt seg på midtskipet. Det amerikanske skipets fart var fremdeles så stor at baugen skar seg nesten tvers gjennom Jalanta`s forskip like foran styrehuset, ca. 40 meter fra baugen. Det kokte av damp rundt baugen på ”Constitution” da dampledningen til Jalanta`s ankerspill ble slitt rett av. Mannskapet på ”Constitution” reagerte hurtig og fikk satt livbåt på vannet. Livbåten kom over mot ”Jalanta”, og en av karene i ombord ropte over til oss gjennom megafon at de hadde skipslege og spurte om vi hadde noen skadede personer. Annenstyrmannen vår ropte tilbake at ingen var skadd, og livbåten returnerte til ”Constitution”.
M/T ”JALANTA”
”Constitution” kuttet som nevnt ”Jalanta” nesten i to, med det resultat at forskipet ble hengende fast i akterskipet bare ved hjelp av noen få fot med stål på babord side. Forskipet dreide mot babord og ble hengende med baugen dypt i vannet, omtrent i rett vinkel i forhold til resten av skipet. ”Stormbrua” var blitt revet av framme ved bakken og ble hengende fra midtskipet og rett ned i sjøen. Etter ca. 25 minutter brakk forskipet av, veltet over på siden, og ble liggende å flyte i sjøen. Kollisjonen inntraff en søndag formiddag, og undertegnede, som var maskingutt den gangen, lå og sov da det smalt. Jeg delte lugar med den andre maskingutten om bord, Willy Wahlmann fra Vadsø, og vi bråvåknet begge to og skvatt ut på dørken. ”Nå har noe eksplodert i maskinrommet!” var mitt første utbrudd. ”Nei, jeg tror vi har gått på grunn!” kom det fra Willy. Da vi kom oss opp på dekk innså vi at ingen av oss hadde hatt rett. Oppe på ”poopdekket” akterut, så vi rett inn i den sorte skutesiden til ”Constitution” som ruvet over oss på styrbord side. Der traff vi også på andre av mannskapet, og sammen vandret vi forover mot midtskipet mens vi diskuterte hva som hadde skjedd. Det kan høres ut som vi var på en rolig og behagelig søndagstur, men det var vi selvfølgelig ikke. Det bare føles slik nå i ettertid. Vi oppdaget ganske snart hva som hadde hendt, og da vi hadde samlet oss i forkant av midtskipet, fikk vi øye på en person som kom småløpende oppover forskipet mot der vi stod! Det var Sigvart Støvig, lettmatrosen fra Larvik, som hadde stått som utkikk på bakken! Vi hjalp ham over til oss, og vi gikk alle akterover igjen og samlet oss i mannskapsmessa. Sigvart skalv slik på hånden at vi måtte holde kaffekoppen for ham. Egentlig skulle en annen lettmatros ha vært på vakt, men han var blitt akterutseilt da vi gikk fra Brooklyn, slik at Sigvart hadde måtte steppe inn i hans sted. Sigvart hadde vært i land lørdag kveld, vel forvisset om at han hadde fri neste morgen. Dette gjorde at han nok hadde fått i seg litt vel mye av et visst fludium vi alle kjenner. Ikke bare det at han hadde en sjokkartet opplevelse idet ”Constitution” braste inn i oss, men i tillegg var han beheftet med en kraftig bakrus! Denne kombinasjonen kunne ha skremt vettet av hvem som helst, men etter en god del skjelving og en runde med oppkast, fikk han samlet seg såpass at han, noe forsinket, gikk for å avløse Carl Henrik ved roret. Carl Henrik, som sto til rors da det smalt, hadde løpt ut på brovingen og nærmest ropt til kaptein Løvald: ”Søkk vi kaptein?!” Løvald hadde sett rolig på Carl: ”Neida, bare gå tilbake til rattet du” hadde han svart. Nå ble han avløst av Sigvart, og gikk akterut til messa der alle de andre var samlet. Han hadde ikke før kommet inn i messa, da baugen brakk løs fra resten av skipet. Dette følte vi tydelig ved at dørken ga etter under oss i og med at vekten fra forskipet forsvant.
|
Kilde: Erling Krange