DS/Flk JALINGA som SUDERØY.

 

1961 DS/flk JALINGA(2)

Type:

Dampskip, hvalkokeri/steam ship, whaling factory

Off.no:

5516843

Flagg (flag):

NOR

Havn(port):

Sandefjord

Byggeår (year built):

1913/03

Bnr (Sno).:

849

Bygger (yard):

W. G. Armstrong, Whitworth & Co., Ltd, Newcastle

Eier (owner):

Anders Jahres Rederi A/S, Marian A/S & Toba A/S (Anders Jahre), Sandefjord

Klasse (Class).:

Tonnasje (Tonnage):

11.000 tdw, 7.562 brt, 5.238 nrt

Dimensjoner (size):

Loa: 457,0’ - Lbp: 445,5' - B: 57,5' - D: 33,1' – Dypg.: 24’08½”

Fangstutstyr.
(catching equipm.):

Navigasjonsutstyr:

Kommunikasjon (comm.):

Kallesignal (Call sign.):

LHIA

Fremdrift (propulsion):

1 x stempel dampmaskin (steam reciprocating), triple exp., 3-sylindret, syl. dim.: 27"-45"-75", slagl./stroke: 48", 711 NHK. Bygget av North Eastern Marine Engineering Co., Ltd., Newcastle.

Fart/forbr.(speed/cons.):

10 knop

Hjelpemaskineri (aux):

Tot.el.kraft (el.power):

Kjele(r) (boiler):

3 x dampkjeler, dim.: 14,3'x11,5' m/3 fyrganger.
1 x dampkjel, dim.: 15,8'x12,2' m/3 fyrganger innsatt i 1913.
1 x dampkjel, dim. 15,3'x11,5' m/3 fyrganger. Bygget i Amsterdam i 1944. Innsatt i 1950.
Total heteflate: 12.679 kv/ft

Bemanning (crew):

pers,

Historikk:

1913 Bygget som dampskip KIM ved W. G. Armstrong, Whitworth & Co., Ltd, Newcastle for A/S D/S Kim (B. Johannesen og Peder Johannesen), Tønsberg.
1917 Solgt til Stolt-Nielsen, Haugesund og omdøpt BALTO.
1924 Solgt til D/S A/S O. A. Knutsen, Haugesund for NOK 1.450.000 i slutten av året.
1925 Registrert i registeret under nye eier 28/1 og omdøpt SUDERØY.
1929 Ombygget til hvalkokeri ved Kaldnes mek.Verksted og eierselskapet bytter navn til Hvalfanger-A/S Suderøy.
1931 I sesongen 1931/32 i opplag i Haugesund.
1934 Under opphold ved Haugesund Mek. Verksted A/S, Haugesund 18.juli 1934 var det en ulykke hvor 3 arbeidere mistet livet av gassforgiftning. Ombygget med opphalingsslipp akter ved Rosenberg Mek. Verksted, Stavanger i 1934. Ny måling, 6198 brt.
1937 Gikk i tankfart fra april til juni. Gjennomgikk nye ombygginger ved NV Amsterdamsche Droogdok, Amsterdam, ny bruttotonnasje: 7.592. Samtidig ble kjelene ombygget for oljefyring. Ferdig i august.
1940 Innlemmet i Nortrahips flåte. Benyttet som transport skip for tropper og varer mellom Storbritannia og Amerika under hele krigen.
1944 Deltok som transportskip for kokeriet SIR JAMES CLARK ROSS (2) i sesongen 1944/45.
1945 Levert tilbake til eiere i oktober i Halifax. Utrustet for hvalfangst og deltok i fangst igjen sesongen 1945/46 sammen med fem hvalbåter.
1950 Gjennomgikk en stor modernisering i Bremen. Blant annet ble det installert nye kjeler.
1958 Siste hvalfangst sesongen for SUDERØY i 1958/59
1959 Solgt Norges Hvalfangstforbund, Sandefjord sammen med seks hvalbåter (SUDERØY XI, XII, XIV, XV, XVI and XVII). Gikk i opplag i Gonvika ved Sandefjord.
1961 Solgt til Anders Jahres Rederi A/S, Marian A/S & Toba A/S (Anders Jahre), Sandefjord og omdøpes JALINGA, sammen med hvalbåter. Fremdeles opplagt i Sandefjord. Hvalkvoten ble benyttet for A/S Kosmos sine kokerier.
1964 Solgt til Eisen & Metall AG, Hamburg for hugging i mai, ankom Bremerhaven under slep av to taubåter 29/5. Hugget.

History in English:

1913 Built as steam ship KIM by W. G. Armstrong, Whitworth & Co., Ltd, Newcastle for A/S D/S Kim (B. Johannesen og Peder Johannesen), Tønsberg.
1917 Sold to Stolt-Nielsen, Haugesund and renamed BALTO.
1924 Sold to D/S A/S O. A. Knutsen, Haugesund for NOK 1.450.000 at the end of the year.
1925 Registered in the Norwegian ship register 28/1 and renamed SUDERØY.
1929 Converted to whaling factory by Kaldnes mek.Verksted and the owners changed name to Hvalfanger-A/S Suderøy
1931 In the season of 1931/32 laid up at Haugesund.
1934 While at Haugesund Mek. Verksted A/S, Haugesund on 18th of July, an accident on board. Three men died from gas poisoning. Converted at Rosenberg Mek. Verksted, Stavanger with new slipway aft. New gross tonnage 6.198.
1937 Trading as tanker between April and June. Went to NV Amsterdamsche Droogdok, Amsterdam for repair and upgrading. Boilers converted to oil fuel firing. New gross tonnage 7.592. Completed in August.
1940 Hired by Nortraship as transporter for troops and goods between Great Britain and USA during the WWII.
1944 Participated as transport ship for Fl/F SIR JAMES CLARK ROSS (2) during season of 1944/45.
1945 Returned to owners at Halifax in October. Prepared for whaling and started whaling the season of 1945/46 with five catchers.
1950 Went through a major modernizing, including new boilers, at a yard in Bremen, Germany.
1958 Last season for SUDERØY in 1958/59
1959 Sold to Norges Hvalfangstforbund, Sandefjord including six whale catchers (SUDERØY XI, XII, XIV, XV, XVI and XVII). Laid up at Gonvika, Sandefjord, Norway.
1961 Sold to Anders Jahres Rederi A/S, Marian A/S & Toba A/S (Anders Jahre), Sandefjord including catchers. Renamed JALINGA. Still laid up in Sandefjord. The quota transferred to the two other factories in the A/S Kosmos.
1964 Sold to Eisen & Metall AG, Hamburg for breaking in May. Arrived Bremerhaven under tow of two tugs 29/5. Broken up.

Noen avskjedsord fra Knut Berg, Haugesund

Kokeriet SUDERØY fra Haugesund til Sandefjord.

Fl/k SUDERØY fotografert i hjembyen Haugesund. Skipet het opprinnelig KIM og var bygget for et Tønsbergrederi i Newcastle i 1913, ombygget til kokeri ved Kaldnes mek.Verksted i 1929. I dag er den igjen knyttet til Vestfold, i og med at de øvrige norske hvalfangerselskaper har kjøpt kokeriet

        I og med at rederiet Knut Knutsen O. A. S. har solgt hvalkokeriet SUDERØY og hvalbåter til de øvrige norske hvalfangstselskaper, er det slutt på Haugesunds glorverdige historie i hvalfangsten og når man vet at byen har vært med helt fra begynnelsen av, opprinnelig i samarbeide med selveste Svend Foyn, så vil man forstå at avskjeden med SUDERØY den 10. september var vemodsfylt for Haugesunds befolkning.
        Selve kokeriet SUDERØY har, da også vært omfattet med en sjelden stolthet, det har vært byens hjertebarn og slik har det vært helt fra 1929/30 da Fl/k SUDERØY var med på fangsten i Sydishavet for første gang.
        Kjært barn har mange navn, heter det og det gjelder også for fl./k SUDERØY, hvis opprinnelse vil være ukjent for de aller fleste. Det var opprinnelig en Tønsberg-båt, bygget i 1913 for rederiet A/S D/S Kim, B. Johannesen og Peder Johannesen, Tønsberg og etter det vi har kunnet bringe på det rene var det ordinært trampskip, men selvfølgelig uhyre stort på den tid, ca. 11.000 tonn dødvekt.
        Skipsregisteret forteller ikke noe om hva byggesummen var, men i 1917 ble skipet solgt til A/S D/S Balto, B.Stolt Nielsen, Haugesund for vel fire millioner kroner og skiftet da navn fra KIM til BALTO.
        I slutten av 1924 ble skipet solgt til D/S A/S O. A. Knudsen, Haugesund, for kr. 1.450.000 og det skiftet navn til SUDERØY. Registreringen fant sted 28.januar 1925 og neste år kan man således si at SUDERØY har 35 års fødselsdag, med mindre skipet skulle bli hugget opp eller skifte navn innen den tid.
10.september 1933 ble rederiets navn forandret til Hvalfangerselskapet Suderøy, men skipet var da forlengst blitt flytende kokeri. Ombygging fant sted i 1929, ved Kaldnes mek. Verksted i Tønsberg og siden 1929/30 har fl/ k. SUDERØY deltatt i hvalfangsten, bortsett fra i 1931 da det lå i opplag, og under krigen da skipet gjorde en heltemodig innsats som troppe- og transportskip mellom England og Amerika.
        Suderøy-ekspedisjonen har i alle år beskjeftiget omkring 300 mann og fangsten på det beste har vært. 77 000 fat hvalolje. Gjennom årene er det tusener av hvalfangere som i en eller flere sesonger har vært med SUDERØY, og for dem og deres familier vil det bli et ekstra vemodig farvel med en båt, som har betydd uendelig meget for den enkelte og for Haugesund. Det er også mange familier i Vestfold som har hatt tilknytning til SUDERØY-ekspedisjonen, ved at skyttere og spesialmannskaper drfra har reist for Haugesunds eneste og i hvert fall foreløpig siste hvalfangerselskap.

        Seks SUDERØY-hvalbåter kommer også til Sandefjord. Tre av dem, SUDERØY XIV, SUDERØY XVI og SUDERØY XVII skal gjøres klar for å benyttes på fangstfeltet denne sesong. Direktør Einar Vangstein i Norges Hvalfangstforbund opplyser at 100 av mannskapene på SUDERØY-ekspedisjonen siste sesong, har meldt seg til stillinger på andre kokerier.

Fra Tønsbergs Blad 15/6-1988

Fra Sydishavet til skraphaugen

BJØRGULF E. IVERSEN (TEKST OG FOTO)

        Haugesund var tidlig ute da hvalfangsten i de nordlige havområder ble tatt opp da hvaltilgangen sviktet, spesielt i Finnmark i slutten av 1800. Selskapene i Haugesund satset ikke på Finnmarkskysten, men de ble meget aktive da norske selskaper fikk åpning i Island, og spesielt ved nordvestlandet (Davisstreet). Haugesunderen Martin Larsen, en av de store sildefiskere, slo seg ned på Island, og han kom tilbake til hjembyen for å fortelle om de store hvalmengder som kom inn mot de islandske fjordene. Han fikk ikke særlig stor støtte i første omgang, men etterhvert fulgte noen opp, blant andre også Svend Foyn, og dermed våknet også haugesunderne. Blant dem var Peder Amlie (egentlig gårdbrukersønn fra Hedemarken), H. M. Wrangell, Knut Knutsen OAS og Jacob J. Odland.
        Islandsfangsten ble ikke den store forretningen for de norske selskapene som søkte til farvannet utenfor Island, Færøyene og Shetland. Det ble heller ikke noen stor forretning for de selskapene som prøvet seg utenfor Spania og Vest-Afrika. Så begynte Sydishavs-fangsten, først med konsesjonsbetinget hvalfangst fra øygruppene, og deretter den pelagiske hvalfangsten. H.M. Wrangell forsto at det kunne bli penger å tjene, og han kom til å bli en sentral mann da Kosmos ble stiftet. Han fulgte også opp i andre selskaper i Vestfold. I Haugesund var det også en annen som ville være med i den pelagiske hvalfangst, Knut Knutsen OAS, senere sønnen Ole Andreas Knutsen, som er klar som rent fjellvann i en alder av 89 år.

D/S SUDERØY, Haugesund på vei inn Boknfjorden for siste gang som hvalkokeri i 1958. Foto Bjørulf E.Iversen

 

        Knutsenselskapet hadde ervervet et skip som ble bygd i Newcastle i 1913, på 11.000 tdw, noe mindre enn for eksempel PELAGOS og THORSHAMMER. Det hadde unngått senkning under 1 verdenskrig, og de ble kjøpt inn til Haugesund av et annet rederi, som fikk endel problemer, og det solgte skipet til Knut Knutsen OAS. Trolig lå det der en tanke om å få Haugesund inn i den pelagiske hvalfangsten. Det ble ihvertfall i slutten av 20-årene stiftet et selskap som fikk navnet Hvalfangeraktieselskapet, Suderøy. Det innkjøpte skipet fikk navnet SUDERØY, og det ble i 1929 ombygd til hvalkokeri, uten opphalingsslip. Kokeriet og hvalbåtene ble sendt til Sydishavet ettersommeren i 1929, og det fikk en god sesong. Det er litt forskjellige opplysninger om sluttresultatet for ekspedisjonen, men det er antydet vel 80 000 fat. I en rapport fra hvalfangstinspektøren i 1929-30 ble kokeriet karakterisert som meget bra, men senere det motsatte.
        Etter sesongen 1932-33 ble SUDERØY, som mange andre norske og utenlandske kokerier og hvalbåter lagt opp, kort og godt fordi hvaloljemarkedet var metet. I tillegg ble SUDERØY -ekspedisjonen holdt utenfor hvalfangsten i sesongen 1933-34. Det var Chr. Salvesen & Co i Leith i Skottland som tok initiativet til det.Salvesenselskapene greide det , mot en passende betaling/erstatning, på vel 16.000 pund. I den følgende sesong var SUDERØY igjen i Sydishavet, og den unge Ole Andreas Knutsen hadde gitt ekspedisjonen beskjed om at de skulle fange så godt som mulig, å glemme kvoteordningen. Oppleggsåret, svake hvalbåter og mangelen på opphalingsslipp ga imidlertid et svakt resultat. I tillegg var fangstforholdene dårlige i den sesongen, ikke minst for et lite kokeri som SUDERØY. Det ble bare bare 54.800 fat olje. Dermed var det klart for opphalingsslipp, og resultatet ble bedre i de kommende sesonger.
        Det ble i 1937 søkt om salgstillatelse til Japan for ekspedisjonen, men den ble avslått, og SUDERØY fortsatte under norsk flagg. Kokeriet kom helskapt gjennom krigen, også noen av hvalbåtene, mens altfor mange av konkurrentene havnet på havets bunn i Nord- og Sør-Atlanteren. Det ble nye sesonger i Sydishavet, noen gode og noen svake og i 1957 ble et salg til Japan igjen fremmet. Ekspedisjonen ble da liggende ganske lenge i Cape Town, våren 1957. Det ble nok en gang avslag, og kursen ble satt for Norge og Haugesund.
        SUDERØY-ekspedisjonen hadde en viss betydning for både Haugesund og nabokommunene, og i et notat fra Sveio kommune blir det slått fast at budsjettet for kommende år ikke kunne settes opp før det ble klart at SUDERØY og hvalbåtene skulle på hvalfangst. I første rekke var det mannskapene på kokeriet det dreide seg på. På hvalbåtene var det en annen sammensetning av bermanningen, med ett unntak: Småhvalfangere fra Auklandshamn. De var 1. klasses hvalfangere, og noe av det første de gjorde etter sesong i Sydishavet var å sette hvalskøytene i stand til sommerens småhvalfangst på norskekysten og i Barendtshavet.
        En gruppe i SUDERØY-selskapets hvalfangst var hvalskytterne. De ble hentet fra Vestfold, og det var kjente skyttere som kom til Suderøy, Ingvald Antonsen, Sandefjord, (senere Moss), Jacob Jacobsen, Nøtterøy, og Jørgen Hansen, Tjølling, for å nevne noen. De tok med seg sin styrmann, og minst to rnatroser.
        SUDERØY korn aldri til Japan som hvalkokeri. I 1959 kjøpte Kosmos SUDERØY og noen hvalbåter. Med på handelen var SUDERØYs hvalkvote. To av hvalbåtene ble med KOSMOS III, og  SUDERØY gikk i opplag i Sandefjord. Etter et par år gikk turen til skraphaugen. KOSMOS III og endel hvalbåter ble solgt til Japan. Mens KOSMOS III ble et stjernekokeri for japanerne forsvant SUDERØY-hvalbåtene, en som slepebåt og den andre på skraphaugen.