Se flere bilder i fra skipet
 

Kilde: Jahre-nytt, DnV reg-1934
Sist oppdater: 11/10-2006 (RI/OL)

          Rosshavpioneeren C.A.Larsen hadde en ide om større materiell en det som tidligere hadde vært
anvendt. På denne ideen tok kokeriet og tankskipet KOSMOS form. I 1928 gikk Anders Jahre i gang
med å realisere ideen. I midten av januar 1928 mottok ing.Chr.Fred.Christensen i Newcastle on Tyne
følgende brev:

Kjære Chr.Fredrik
Jeg akter nu å bygge et nytt kokeri 20-25.000 tonns damp- eller dieseldrevet med størst mulig
kokekapasitet og et stort kokeriarrangement som du finner mest fordelaktig.
                                                                       Hilsen Anders.

PS: Jeg skal også ha 7-8 hvalbåter, sett deg i forbindelse med Smiths Dock. Det haster

Avskrift av et gammelt avisutlipp:

Hvalkokeriet KOSMOS

Av Dag Bakka jr

10. august 1929 stevnet hvalkokeriet KOSMOS ut Sandefjordsfjorden på sin første
ekspedisjon til Antarktis. Denne dagen markerte dermed en miIepæl i hvalfangstens historie.
KOSMOS var ikke bare verdens største og samtidig første spesialbygde hvalkokeri, - det var til da
den største satsing på en kjøl i norsk hvalfangsthistorie.
            Hvalfangstnæringen gjennomgikk i siste halvdel. av tyveårene en storstilt omlegging og
ekspansjon. I Vestfold så en helt ny hvalfangstgruppe dagens lys i disse årene nemlig.Jahre - Bruun
& von der Lippe-gruppen. I året 1928 stod. Bruun & von der Lippe og Anders Jahre bak stiftelsen av
tre store selskaper, Antarctic og Pelagos i Tønsberg og Kosmos - senere også Kosmos II - i
Sandefjord.

Opprettelsen av disse store selskaper møtte betydelig motvilje i Norge• og Anders Jahre
måtte tåle adskillig motbør og personlige angrep. Men Hvalfangerselskapet Kosmos A/S ble stiftet 6.
oktober 1928, med Jahre som disponent. Jahre hadde vært i tvil om selskapet burde registreres i
Norge; han kunne med letthet ha valgt et annet land som bød selskapet bedre betingelser enn
hjemme. Men Jahre hadde fått støtte fra, Fred. Olsen. & Co., A.P. Møller i København og Lazard
Bros. i London, og rundt 1/3 av kapitalen var utenlandsk.

Nye veier.

Mens hvalkokerier til denne tid hadde vært bygget om, til sitt nye formåI, gikk Jahre nye veier.
Kosmos-selskapets skip skulle bygges som hvalkokeri, og så stort at det ville ha tillstrekkelig
tankkapasitet til både bunkers og hvalolje til fem måneders fangst. Derfor ble skipet 6 000 tonn større
enn noe daværende kokeri, og bestillingen gikk til verkstedet Workman, Clark (1928) Ltd. i Belfast i
august 1928.

31. juli 1929 ble skipet overlevert med navnet KOSMOS, og gikk straks hjem til Sandefjord for
å ta ombord forsyninger og besetning. Da fangstbestyret Hans Andresen en ukes tid senere kunne
føre skipet ut på den første delen av jomfruturen, til Curacao, må det ha vært både med stolthet og
spenning.

KOSMOS var Norges største skip og samtidig verdens største hvalkokeri, med sine 17 801
brt. og 23 200 tdw. Lengden var 554.1 fot. Det var i prinsippet bygget som tankskip, med
kokeriutstyret over og spekk og kjøttplan øverst. KOSMOS var dampdrevet og hadde en stor fire-
trinns dampmaskin akter. Skipet var konstruert av Chr. Fred. Christensen som samme høst kunne se
et annet av sine produkter, kokeriet VIKINGEN, stevne mot syd.

Selskapet fikk samtidig overlevert syv hvalbåter fra Smith's Dock Co. Ltd. i Middlesbrough, Kos I - VIl.
Hver av dem var på 248 brt. og126 fot.

Kokeriet kostet over seks mill. kroner fullt ferdig, og hvalbåtene 2,7 mlll. kroner. For Jahre var
det imidlertid klart at KOSMOS ville få lavere produksjonsomkostninger enn noe annet kokeri. Men så
var det også den største kapital investert på norsk kjøl.

God produksjon – tragisk ulykke.

Etter et mislykket forsøk på å trenge gjennom pakkisen til Rosshavet, fanget KOSMOS-
ekspedlsjonen nord-øst av Ballenyøyene. Ekspedisjonen hadde også, som et første forsøk, med et
fly, en de Havilland 80 (N-42). Forsøket endte tragisk da fIyet forsvant sporløst 26. desember, med
flygeren og skipslegen ombord.

Selv om ekspedisjonen måtte avbryte fangsten en uke, mens hvalbåtene lette etter flyet, ble
produksjonen meget god, hele 119 400 fat. Neste sesong, 1930/31, ble enda bedre, 199 000 fat. Etter
to sesonger var selskapet gjeldfritt, og hadde store fond, etter at aksjonærene hadde fått 40 prosents-
utbytte.

Hvaloljemarkedets sammenbrudd førte neste sesong til at hele de norske. hvalfangerflåten
ble liggende hjemme. KOSMOS kom, likevel i fangst igjen høsten 1932 men resultatene var ikke som
før. I 1934 stod Kosmos-aksjene i 75 prosent.

Vanskelig periode

Norsk hvalfangst kom i tredveårene inn i en langt vanskeligere periode. Det var ikke bare de
lave priser for hvaloljen, men i første rekke Tysklands og Japans ekspansjonsplaner. De store
fettkonsernene prøde også å få større kontroll over produksjonen, og den norske dominans i Sydisen,
ble svekket i løpet av noen få år.

Jahre var en tid interessert i å. leie ut både KOSMOS og KOSMOS II tiI Tyskland, og i 1938
ble det forhandlet om salg av KOSMOS og åtte hvalbåter for seks mill. kroner. Som en reaksjon på
utviklingen innen næringen ble KOSMOS tatt ut av fangst i sesongen 1937/38. I stedet ble skipet satt
i tankfart, da tankmarkedet dette året var meget godt.

Jahre - Bruun & von der Lippe-gruppen kjøpte i 1930 den garmle hvaIstasjonen i Walvis Bay,
og lot deri bygge ut til verksted og slipp for hvalbåtene. Flere av KOSMOS-ekspedisjonens hvalbåter
ble overhalt her mellom ekspedisjonene, i stedet for reise den lange veien hjem.

Utvikling av hvalbåter

Med leveringen av hvalbåten H.J. BULL i 1935 ledet Jahre an i den videre utvikling av hvalbåtene.
Denne båten var på 569 brt. og på 161 fots lengde. Den hadde en toppfart på 16 knop og bunkers for
45 dagers operasjon. H.J. BULL var beregnet på også å utforske nye fangstfelter, og den dannet
forbilde for utenlandske båter som SOUTHERN PRIDE og UNITAS 1 (senere STAR XII).

De tre eldste hvalbåtene KOS I - III ble solgt i 1936/37 og erstattet av KOS XIX, XX, XXI, XXII og
XXIII på 125 - 135 fot.

Sendt til bunns

7. april 1940 kom KOSMOS til Dakar på vei hjem. Etter en tid ble den av Nortraship, beordret
tilbake til Walvis Bay. Det ble så bestemt at hvaloljen skulle losses på Curacao, og tanken var deretter
å utruste skipet til en ny ekspedisjon.

          På reisen til Curacao ble KOSMOS 26. september 1940 oppdaget og stanset av den tyske
hjelpekrysser THOR ca. 300 sjømil øst av Trinidad. Med sine 19 600 tonn hvalolje ombord var
KOSMOS den mest verdifulle prise som noen tysk hjelpekrysser tok, og ordren var å bringe skipet til
Europa. Men skipet var svært begrodd i bunnen og hadde lite bunkers. De 89 mann ble tatt ombord i
THOR, som så sendte KOSMOS til bunns.

Slik endte et av hvalfangstflåtens mest kjente skip etter å ha lagt grunnlaget for en av landets
mest betydelige rederibedrifter.