|
|
Type:
Hvalkokeri/Tankskip for oljelast
Register:
NOR
Reg.havn: Sandefjord
Bygger:
Deutsche Werft AG, Hamburg
Bygg nr.: 197
Byggeår:
1937
Eier:
A/S Kosmos (A.Jahre), Sandefjord
Tonnasje:
20.177 tdw, 13474 GT, 7154 NT
Dimensjoner:
L: 554’1”, B: 74’5”, D: 74’5”, dypgående: 17’7 ¾”
Dekksmaskineri:
Navigasjonsutstyr:
Kommunikasjon:
Radiostasjon type
Kallesignal:
LLPX
Fremdrift:
2 stk compound steam engines bygget av Deutsche Werft AG og
Rheinmetall-Borsig AG, Berlin-Tegel.
Senere erstattet med 2 stk MAN dobbeltv. 2-takt type K5Z 60/110,
5 cyl.
diam/slag: 600/1100mm. Bygget ved Augsburg-Nürnberg i 1951.
Hjelpemaskineri:
Total el.kraft:
Oljefyrt kjel(e):
3x kjeler type Deutsche Werft AG, oljefyrt, heteflate totalt
13370 sq.inch
1x hjelpekjel satt inn i 1948 (la Mong?)
Fart/forbruk:
12 knop
Bemanning:
pers,
Historikk:
1937 Bygget som
hvalkokeri WALTER RAU ved
Deutsche Werft AG,
Hamburg for Neusser Oelwerke A/G (Walter Rau), Bremen
1939 Støttepunkttanker for
den tyske marine i Gotenhafen (Gdynia)
1946 Etter fredsslutningen i
1945 måtte Kosmos-selskapenes
fangstmateriell bygges opp igjen fra grunnen av. De to flytende kokerier
KOSMOS og KOSMOS II var begge gått med under krigen. De hvalbåter
som var i behold, måtte gjennomgå en grundig reparasjon. I mai 1946
fikk
Kosmosselskapene overta det tyske flytende kokeri WALTER RAU, som
var tildelt Norge som krigs-erstatning. Dette fikk navnet KOSMOS IV, og
ble ferdig til fangstsesongen 1946-47.
Skipet ble først tilbudt USA, men da USA ikke hadde noen interesse av
hvalfangst ble det tilbudt Norge (22/5-1946), og staten tilbød Kosmos-
selskapene å kjøpe det. Kosmos-selskapene aksepterte tilbudet da det
var
behov for tonnasje da mange fangstfolk gikk ledige og det ennå var to
år til
ny tonnasje var klar. Prisen var 8 mill.kroner. Skipet ble overtatt i
sterkt
skadet tilstand. Reparert og ombygget ved Harland & Wolff Ltd,
Liverpool.
Jobben var ganske omfattende og kostet den gang 12 mill.kr. Var i fangst
fra 1946 til 1950.
1950 Da gjennomgikk hun igjen
en omfattende ombygging. Hun ble
forlenget med omtrent 8 meter (eksakt 26 fot), dampmaskinen som
fremdrift ble erstattet med dieselmotor, samt at kokeriet ble
ytterligere
forbedret.
1960 Installert fryserier for
nedfrysing av hvalkjøtt ved Kieler
Howaldtswerke AG, Kiel sommeren/høsten 1960. Hvalkjøttet ble solgt til
England for produksjon av hundemat(!).
1967 Siste sesong 1967/68
solgt til Japan (JN/1/79)
Sist oppdatert: 04/09-2005 (RI)
Fra
AFTENPOSTEN (Morgen) 9.oktober
1946
Kosmos
kontraherer 26,000 tonns tankbåt Kan bygges om
til flytende kokeri. Kosmos III koster rederiet 20 mill. kr.
SANDEFJORD, 8. oktober. (NTB.)
Sandefjords Blads utsendte medarbeider telegraferer fra
flytende kokeri KOSMOS IV
over Bergen radio at kokeriet gikk fra Liverpool mandag morgen etter
reparasjon og ombygging hos Harland og Wolf. Skipsreder Anders Jahre
uttalte før avgangen sin
store tilfredshet med skipet.
KOSMOS IV ble kjøpt av Staten for 8 mill. kroner.
Reparasjonsarbeidet
har kostet 510,000 pund eller vel 10 mill. kroner. I alt kommer skipet
på om lag 20 mill. kroner.
Reparasjons- og ombyggingsarbeidet er utført på rekordtid, idet 600
mann har arbeidet på dagtid og
200 mann på nattid fra 30. mars i år for at det skulle bli ferdig i
tide.
A/S Kosmos og A/S Kosmos II, slås nu sammen til A/S Kosmos og
foruten flytende kokeri
KOSMOS IV og nybygningen KOSMOS
III ved Gøtaverken, er det selselskapet bestilt et nytt 26,000
tonn tankskip ved Furnes Shipbuilding Co. Middlesborough. Dette store
tankskip skal bygges med to
dekk og kan om ønskes bygges om til flytende kokeri. KOSMOS IV ventes å komme til Sandefjord
fredag morgen.
Jahres nye kontrahering understreker ytterllgere den tendens vi
tidligere har kunnet konstatere
i retning av større og større tankbåter. For kort tid siden er det
kontrahert tre andre kjempebåter i
norsk regning, en på 23,000 tonn og to på 24,400 tonn. Den siste
kontrahering slår altså de tidligere
rekorder, og blir den største tankbåt verden har sett. Før krigen
forekom det praktisk talt ingen
tankbåter over 20,000 tonn, og selv de kjempemessige hvalkokerier kom
ikke over 20,000 tonn.
Det er for øvrig verd å legge merke til at Jahres nye båt blir
bygd slik at den kan konverteres til
et hvalkokeri, et typisk trekk for denne reder som allerede tidligere
har vist seg å gå inn for å ha to
ben å stå på, hvalfangst og tankfart.
Bildet hat tekst: KOSMOS IV forlater Liverpool for å innlede sin
"jomfrutur"
fotoet er fra Jahre Nytt
FRA
EN AVIS 2/1-1948 (muligens Vestfold Arbeiderblad?)
Hvalolje for 325 millioner produsert i
1946-47.
Etter
prisene på verdensmarkedet
Sesongen i vinter blir antagelig forkortet av hensyn til de
internasjonale bestemmelsene om
fangst begrensning
Vi er nå inne i den tredje av de fangstsesonger som går inn
under avtalen om fellesdrift mellom
de norske hvalselskaper. For øyeblikket deltar Norge med 9 flytende
hvalkokerier og 88 hvalbåter i
kampen om Sydishavets gull, foruten at et selskap driver fangst fra en
landstasjon for egen regning.
Tross senkingen av en vesentlig del av den norske hvalfangstflåten,
lyktes det allerede i første
fangstsesong etter krigen å oppnå meget gode resultater av
fellesdriften. Omkring 84 000 tonn olje
ble ført hjem og med de prisene som den gang ble betalt kom verdien opp
i 113 millioner kroner.
Fangsten i fjor overtraff alle forventninger og ble praktisk talt,
dobbelt så stor som for 1945 /46.Over
160 000 tonn olje ble produsert. Dessuten var prisene i mellomtiden gått
opp fra 67 pund 10 shilling til
100 pund pr. tonn, slik at verdien av fangsten etter verdensmarkedspris
utgjorde omkring 325
millioner eller nesten tre ganger utbyttet av forrige sesong. Da ca. 35
000 tonn av oljen ble solgt
innenlands til en maksimalpris som var betydelig lavere fikk selskapene
en bruttoinntekt på, 270-280
millioner. Herfra går så utgifter til hyrer, utstyr og andre
driftsomkostninger, men det blir likevel en
ganske pen sum tilbake som overskudd av virksomheten.
FINANSIERINGEN
AV VÅR NYE HVALFLÅTE ER SIKRET
Takket være driftsoverskuddet av de to fangstsesongene som er
avsluttet, kan en regne med at
finansieringen av gjenoppbyggingsprogrammet for hvalflåten på det nærmeste
er sikret. Dette
programmet krever en kapitalinnsats på brutto omkring 400 millioner.
Selv når forliserstatninger fra
krigstiden og salg ,(utrangert materiell trekkes fra, er det det behov
for beløp som når opp i flere
hundre millioner. Skal flåten skrives ned til en rimelig
forretningsverdi går det med 130 á 150 millioner
bare på den kontoen.
Forutsetningen for den raske oppbygging av hvalfangstflåten har
derfor vært de avtaler om
adgang til ekstraordinære skattefrie avskrivninger som var knyttet til
ordningen i forbindelse med
fellesavtalen om driften. Vanskene med å oppnå levering av kontraherte
skip i rett tid har også gjort
seg gjeldende på dette område. Med sterk forsering av arbeide lyktes
det imidlertid å. få det planlagte
antall kokerier til feltet uten vesentlige forsinkelser. Anders Jahres
store, nye KOSMOS IV måtte
finne
seg i en betydelig forsinkelse i starten, etter at de svenske Ieverandører
hadde gjort en enestående
innsats for å redde denne viktige andel i årets fangstsesong for
Norge.
SESONGEN
1947/48 OG DE 16 000 BLÅHVALENHETER
Det er ennå vanskelig å forutsi noe om resultatene av sesongens
fangst. Rent teknisk skulle
forholdene ligge vel til rette for en betydelig utvidelse av den norske
oljeproduksjonen, men den
internasjonale avtale om begrensing av fangsten til 16 000 blåhvalenheter,
gjør det tvilsomt om det
kan regnes med større utbytte enn i fjor. Konkurransen på, feltet er
nemlig skjerpet ved at ikke bare
engelske og russiske, men også nederlandske og japanske ekspedisjoner
deltar, slik at den samlede
produksjonskapasitet er blitt betydelig større. Derfor er det liten
utsikt til at fangsten skal vare ut den
frist som tidsbegensningen setter. Alene økingen av den norske flåten
ville for så vidt være betydelig
mer enn tilstrekkelig til å heve produksjonen
fra de vel 15 000 blåhvalenheter som ble fanget i fjor tiI
maksimumsnivået på 16 000 enheter.
FORSKUDDSSALG
AV OLJE TIL 90 PUND, MEN DAGSPRISEN LIGGER HØYERE
Det økonomiske utbytte av sesongen vil natturligvis i første
rekke bli bestemt av Norges del av
fangsten. Men også, prisene er en viktig faktor. De forskuddssalg som
fant sted våren og sommeren
1947 til Sverige og Storbritannia, og som tilsammen representerer
omkring en fjerdedel av det
sannsynlige norske fangstresultat, ble fastsatt til 90 pund pr. tonn.
Denne prisen Iigger under det som
kan oppnås i dag på verdensmarkedet og betydelig lavere enn forholdet
til de øvrige oljepriser burde
tilsi. Det synes derfor ikke urimelig å anta at resten av sesongens
fangst - med unntagelse av de
kvanta som trengs til innenlandsk forbruk - vil bli solgt til priser som
iallfall ligger omkring 100 pund.
Blir dette tilfelle vil inneværende sesong gi et utbytte som ikke
ligger meget tilbake for rekordtallene
fra 1946/47. En eksportinntekt på 200 millioner netto som resultat av
driften vil antagelig gi
hvalfangsten fjerdeplassen blant våre valutaskapende næringer.
00119460220003
Her ser vi med all tydlighet hvordan produksjonen
er igang.
|