Sist oppdatert: 29/11-2005 (RI)

Fra JAHRE-NYTT

Svensk kommandørkaptein ville studere livet på fangstfeltet

Til feltet med KOSMOS V, tilbake med KOSMOS III

          I desember 1948 dro den svenske kommandørkaptein Boldt-Christmas til fangstfeltet i
Antarctis med den nybygde KOSMOS III, for å oppholde seg en sesong blant hvalfangere og
studere deres liv og arbeid. Boldt-Christmas var usedvanlig godt rustet for en slik oppgave,
med sin respektable faglige bakgrunn som sjømann og skipsoffiser, og med sin våkne sans
for å, registrere alt som foregikk ombord i transportskip, på, kokeri og på hvalbåt. Alt fikk han
være med på, og alt gav ham impulser og ideer til en omfattende skildring av sit halvår på
hvalfangst. Det ble en bok av det, «Loggbok blant hvalfangere», som utkom på svensk og
norsk. Vi vil her i JAHRE NYTT gjerne bringe noen avsnitt fra hans bok, og tror mange
forhenværende hvalfangere vi kjenne seg igjen. Hans bok var illustert med mange fotos som
han selv tok under sitt opphold på feltet. Vi har valgt å krydre artikkelen med bilder fra vårt eget arkiv.

KOSMOS V var et flunkende nytt fartøy, 27.000 tonn, bygd av Furness Shipbuilding
Company's skipsbyggeri ved Middlesborough. Jomfruturen gikk derfor fra England til Norge,
nærmere bestemt Sandefjord, der skipet skulle ta inn forsyninger til eget forbruk, samt til rederiets to
flytende kokerier KOSMOS III og KOSMOS IV, som på dette tidspunkt befant seg på fangstfeltet.

Det er klart at Anders Jahre var stolt av den siste nyervervelse til sin store flåte. Han hadde
derfor invitert den britiske ambassadør Sir Laurence Collier og marineattasje kommandørkaptein
Ryder med fruer til å inspisere og beundre skipet før avreisen. Det var ikke bare et av de største skip
som var bygd ved det nevnte engelske verft, men et nymotens teknisk vidunder av et fartøy, der ingen
ting var spart på for å gjøre skipet velskikket for sin fremtidige fangstvirksomhet i Antarktis. (Ingen visste den gang at KOSMOS V aldri skulle komme til å gjøre tjeneste som flytende kokeri).

Onsdag 15. desember forlot skipet Sandefjord, med kaptein Einar Høifødt som fører.
Så var KOSMOS V underveis - med rute over Nordsjøen, Atlanteren, De karibiske hav - til Curacao
for å laste inn olje. Sannsynlig ankomst et par dager for nyttår. Kaptein Einar Høifødt var en gammel,
tro tjener i Anders Jahres rederi, jevnaldrende med sin arbeidsgiver og reder. Han utdannet seg først
som radiotelegrafist, og gjorde tjeneste som sådan i den norske marine under første verdenskrig.
Straks etter krigen tok han sin skippereksamen og fikk eget skip å føre før han fylte 30 år. Så ble det
nær sagt alle slags trader på nær sagt alle verdenshav, de siste årene for KOSMOS V mest tankfart. Gårdeier, kone, fire sønner og en datter, den siste gift i Durban. Avholdsmann, i likhet med maskinsjef og førstestyrmann på KOSMOS V.

Ugreie med motorene

Lille julaften: Styrbords motor sto stille hele dagvakten, og maskinsjefen var ikke i sitt aller
beste humør. Julaften kl. 09.30 var det stopp i styrbords motor igjen. Den kom i gang etter fem timer.
Ellers var det en behagelig overraskelse å se julebordet dekket, her fantes både juletrær, julelys,
bordløpere, bomull som satte seg fast på smørbrødene, og på buffeten en isblokk med en fruktskål,
som p.g.a. sjøgangen og varmen etter en stund falt i dørken.

Til julemåltidet i salongen var innbudt alle som vanligvis spiste i offisersmessen. Senere spilte
stuerten litt på piano, på forplan var det trekkspillmusikk, og karene moret seg etter beste evne i
skinnet fra en lyskaster.

Styrbords motor hvilte i seks timer på juledagen, 2. juledag var det babord motor som streiket.
Det tok nærmere tre timer å få kjølevannslekkasjene tettet og motoren startet igjen. Mandag 27.
desember streiket begge motorer i tur og orden.

Alle motorstoppene begynte etter hvert å bli et alvorlig problem. Søndag 9. januar kom
stuerten og meldte fra til kapteinen at en deputasjon fra besetningen ville tale med ham. Besetningen
var betenkt over å gå inn i isen med et skip som hadde så upålitelig maskineri som KOSMOS V.
Besetningen hadde bedt kapteinen overveie å gå til havn for grundig ettersyn av motorene. En
reparatør og en motormann førte ordet for besetningen. De ment,. bl. a. at maskinfolka ikke ville klare
å holde ut med så mye overtidsarbeid som hittil. Resultat av forhandlingene : Hvis maskinsjefen ikke
skulle få motorene sine i tilfredsstillende orden, ville kapteinen ha planer om å gå til Rio eller Cape
Town. Den selvsamme søndag som disse forhandlingene pøgikk, sto babord motor i mer enn 12
timer.

Men dermed lot det til at motorene hadde bestemt seg for å bli mer medgjørlige. Og allerede
tre dager etterpå lot det til at besetningen ikke lenger følte noen uro. En korrekt og velvillig behandling
av en klage kan fort forandre stemningen ombord.

Tåke, storm - og det første isfjell

Onsdag 12. januar fikk KOSMOS V for første gang radiokontakt med KOSMOS IV på feltet.
De ber om levering av ferskvann, i den tro at KOSMOS V er lettere i stand til det. Lørdag 15. januar
var det klart at skipet nærmet seg en kaldere sone. I løpet av et døgn ble lufttemperaturen 6 grader kaldere, vannets temperatur 10 grader kaldere. Dertil kom et isnende drag i luften. Posisjon på
høyde med Kap det gode håp. Den første albatrossen viste seg, sannsynligvis et eksemplar fra
Tristan da Cunha. Ingen har ennå greid å føre et eneste levende eksemplar av denne arten over
Ekvator. Så kom tåken. Så tett, så tett. Som en mur. Så kunne man dessuten vente isfjell når som
helst.

Onsdag 19. januar tok sjøen til å vokse og skipet begynte å kaste på seg. Det gikk likevel an
å skaffe (spise kveldsmat ) uten slingrebrett, men på en fuktig duk. Men snart begynte dansen for
alvor. Bordene veltet i salonger og lugarer, sjøen slo over flenseplan og gjennom utette dører og
ventiler. Ikke engang på radarbroen sto man tørr. Hver gang en sjø slo over dekket eller mot
skutesiden, steg klagende toner opp fra dypet av skipet. Kapteinen bestemte seg for å endre kursen
20 grader mot babord og minske farten for ikke å gi skuta altfor hard medfart. Sent på kvelden tok så
barometeret til å stige, samtidig som sjøen avtok i styrke. På hundevakten var det praktisk talt stille.
Dagen etter møtte skipet det første isfjell.

Møte med KOSMOS IV

Fredag 21. januar utpå kvelden fikk man øye på lysene fra KOSMOS IV, og en halv time
senere lysene fra tre hvalbåter. Flenseplanen var opplyst fra lyskastere, av og til innhyllet i skyer av
damp. Snart lå de to svære skip ganske nær hverandre, en hvalbåt kom langs siden med en finnhval
som fender. Den nyankomne KOSMOS V hadde med seg massevis av sekker med julepost, proviant
og fersk frukt fra Curacao, og alt ble vinsjet ombord i en stor sirkelrund kurv. De skjeggete karene på
hvalbåtens bro bar betydelig preg av fire måneders opphold i et hvalbåtnøtteskall på verdens mest
stormfulle og isfulle hav. Her på siden av KOSMOS V hivde hvalbåten seg opp og ned, fire-fem
meter.

Da skipene dagen etter skulle legge inn til hverandre, ble fem 60-fots finnhvaler lagt ut som
fendere. De svære fartøyene rullet og gled opp og ned uten den minste risiko for å komme til skade.

Arbeidet på planene : 70-80 mann arbeider i damp, blod og fett. Vinsjer drønner, bommer svinges,
hvalene skjæres og rives bokstavelig talt i stykker. Lange remser med spekk og blodig kjøtt slepes av
tilsynelatende usynlige krefter, men i virkeligheten av wirer rundt kraftige miniatyrcapstans plassert
her og der. Til slutt sklir de blodige remsene ned i de metervide hullene i flensedekket, rett ned i
spekk-, bein- og kjøttkokene som er plassert på kokeridekket. En bør passe seg for a gli ned i et slikt
hull, for selv om det ikke er steam i de kokene som de holder på med å fylle, så er det kanskje ingen
som i alt braket og all dampen på flenseplan som ser deg forsvinne.

Stor hval, mange hval, mange isfjell

En dag ble det hivd opp en hval gjennom brekken, en av de

største som var fanget av KOSMOS IV's hvalbåter inntil denne dag i sesongen.  

00119480141001
KOSMOS V første turen til isen.