Stuertskole
John Pedersen Kjøll ble født 18. oktober 1907. Hjembygden var Eide på Nordmøre, en kystkommune langs Kjølfjorden og Komstadfjorden mellom Kristiansund og Molde. Etter framhaldsskole i Eide var han senere elev ved Høgtun Folkehøgskole iTorvikbukt på Nordmøre. I 1925 gikk han for første gang til sjøs da han mønstret som kjøkkengutt på et skip som var bestemt for Syd-Georgia. Her var han i fire år assisterende kokk på Prins Olav landstasjon, som tilhørte det engelske selskapet “Unilever". I 1929 var Kjøll elev nr. 801 på Sandefjord stuertskole og avla eksamen i januar 1930 med utmerkede karakterer. Han tok handelsskoleeksamen i Sandefjord i 1942.
Etter stuerteksamen tjenestegjorde han bl.a. som salongstuert på kokeriet S/S “Taffelberg" , som tilhørte den svenske rederen Irvin Johnsons selskap “The Kuergelen Sealing & Whaling Co. Ltd.”, Cape Town. Skipet ble i likhet med Prins Olav landstasjon disponert av A.C. Olsens rederi i Sandefjord, der Kjøll var ansatt i 14 år. Like etter krigsutbruddet i September 1939 lå “Taffelberg” i Bergen. Her mønstret han av og satte dermed punktum for sitt sjømannsliv. Kjøll gikk over i forsikringsarbeid, og under krigen var han agent og inspektør i selskapene A/S “Kalender” og “Hygea”. I årene 1943-46 drev han også en kristelig bokhandel i Horten, men hans livserning var først og fremst knyttet til Sandefjord kokk- og stuertskole, der han var lærer/bestyrer og senere rektor til sammen i 30 år fra 1946 til 1976 (fast ansatt 1947).
I likhet med sin forenger hadde Kjøll en rekke tillitsverv utenom skolen. Han var formann i Sandefjord indremisjon, var formann i indremisjo-
nens kretsstyre og sjømannsmisjonens kretsstyre, var et engasjert medlem av “Broderkretsen på havet” og i “Losje Kong Harald”, og han var vararepresentant til Sandefjord bystyre og medlem av Sandar skolestyre.
Kjølls lange tjenestetid som skoleleder ble preget av store forandringer og av en rik vekst i skolens liv, en utvikling som han selv i høy grad var med å forme, først og fremst lokalt, men også rent generelt for skoleslaget. Med sin medmenneskelige holdning og interesse for hver enkelt elevs velferd var han ofte til stor hjelp for unge mennesker, som av ulike grunner hadde behov for hjelp og støtte, noe de åpenbart har satt pris på, for det finnes knapt noen annen som i ettertid har fått så mange besøk av tidligere elever. Som mangeårig pensjonist er han fremdeles levende interessert i sin tidligere arbeidsplass, der han alltid er velkommen gjest.
År: Ukjent
Se artikkel:
Kirkegata 2
Kilde: sandefjordshistorie.no