KAMFJORDVERVEN


Kamfjordverven som den var i 1840-årene, tegnet av konsul Fredrik Høst. Bildet henger på Sandefjord Bymuseum

Når vi skal trekke fram i minne gamle Kamfjordverven, som vel var en av de største i Sandar, er det vel ikke noen nålevende som kan fortelle oss så meget om den. Det er derfor naturlig å gripe til litteratur, bl.a. den glimrende boken: «Seilskip i Sandefjord og Sandar.» av Haakon Hansen og Johan Knap.

Denne boken forteller oss at det vel var Røedsverven, Kamfjordverven, Lahelleverven, Sandverven og Stubbverven som dominerte skutebyggingen på 17-1800-tallet. Kamfjordverven lå ved grensen mot Huvik gård. Idag gjenstår det bare 2 bygninger som de siste rester. Den ene var antagelig seilmakerverksted, den andre smie. Ser en på forholdene her idag, kan en lure på hvordan det her er bygd skuter på opptil 1.000 tonn. Da må vi tenke tilbake til tiden før 1920. Hvordan var forholdene i skutetia? Jo, dengang gikk vannet langt innover mot Hegna. Kilenbrua ble først bygd i 1868-70, veien fra nåværende rundkjøring ved Kilen mot Huvik endel år senere. Kilgaten er jo forholdsvis ny. Tidligere gikk vannet helt opp til husene på sydsiden av Kamfjordgaten. Det var altså betydelige vannområder her inne. Dybden var også større. Det var eiere av Kamfjord gård som dengang drev verven og var både byggere og redere. En finner verven nevnt som bl.a. kjølhalingssted i 1751. Vestre Kamfjord gård nevnes i Lorens Bergs bygdebok rundt år 1300. Første kjente skute skal være bygd her i 1787. Det var briggen «St. Jørgen» på ca. 90 tonn, eier Vilhelm Hvidt, Sandefjord. Men det var vel hans sønn Kristoffer Hvidt som for alvor satte igang med skutebygging ved siden av gårdsbruket på Kamfjord. Han bygde i 1808 kaperskipene «Mars» og «Odin» på bare 26 tonn. Mars var bare et stjerneskudd, for den ble tatt av engelskmennene på første tur, Odin ga antagelig mer glede og lykke. Etterhvert fikk verven nye bygginger og beddinger. Skutene ble større og antall nybygg steg. Dengang som nå, ga gode tider flere bestillinger fra redere. Selv bygde Kristoffer Hvidt ca. 10 skuter til eget rederi. Den ene beddingen lå i retning mot Maurbekken, ved nåværende Grans Bryggeri. Den andre pekte mot Grønli, hvor forøvrig Wierød, senere Brydeverven lå. Bedding nr. 3, antagelig den største, pekte mot vest og det nåværende indre havneområde. M.h.t. arbeidsbygninger, ble en av disse revet for noen år siden. En annen, opprinnelig på 3 etg. ble revet i juni 1977. Denne var først i 20-årene forandret til 2 etg. og innredet til 8 leiligheter for ansatte ved Framnæs.

Hvor bodde så de som arbeidet på verven her i gamle dager?

Pussig nok var det ikke noen fradelte tomter eller egne hus på Vestre Kamfjord før etter 1900. Det er vel mulig at noen av sliterne på verven bodde i hus som ble bygget av verfteierne. Et av disse ble revet av kommunen for ca. 5 år siden. Et annet stort tømmerhus, «Skuggen», ble revet for ca. 20 år siden. Det lå ved veiskillet på nåværende Vesterøyveien - Kamfjordlia. Det er trolig bare et hus av disse eldste som gjenstår, og det ligger i Kamfjordlia, bruksnr. 5, men det er dessverre ombygd idag. Når en så vet at det så sent som i 1890 bare var 14-15 hus på Huvik og Vestre Rød, må en anta, at selv om det bodde endel av skutebyggerne i f.eks. Grønli og Sandefjord, så var det nok mange som måtte vandre opptil en mil eller mer til og fra jobben. Dette var i tillegg til arbeidstiden som på det verste var fra kl. 05.00 til kl. 19.30. Det var nok før fritidsproblemene ble oppfunnet. Her kan det nevnes at daglønnen i 1840 for «aristokratene», tømmermenn og seilmaker, var fra kr. 1,07 til kr. 1,20, almindelige arbeidere fikk 80 øre. Selv om man dengang fikk 5 store sei for 12 øre, 1 flisefat nytrukket torsk, kanskje fra Huviklandet, for 20 øre og 1 I. poteter for 1,3 øre, så forstår man mindre og mindre av folks klage idag. Etter dette sidespranget kan vi gå tilbake til beddingene igjen, og året 1862. Da overtar den kjente Even A. Haughem både Vestre Kamfjord og verven, og ved hans død i 1867, fortsetter sønnen, Anton Andersen, der faren slapp. Under disse to eierne ble det bygd mange skuter. I 1874 sto det 3 skuter samtidig på beddingene. Men rundt 1890 led det mot slutten av treskutebygginga i stor skala. Det hadde vel sin grunn bl.a. i at store sjøfartsnasjoner som England og Tyskland gikk over til dampskip, og de skandinaviske rederne kjøpte deres gamle stål- og jernseilskip. Så litt om de største skutene som er bygd her. Det var barken «Eira» på 995 tonn i 1886 for verveier Anton Andersen. Det var en nokså stor skute dengang. Og så var det et lite blaff så sent som i 1919. Dette er vel kanskje lite kjent. Da fikk den kjente pioner fra hvalfangsten på den sydlige halvkule, hvalfangstbestyrer og reder Amandus Andresen, bygd en bark på 500 tonn på Kamfjord. Denne skuten hadde også hjelpemotor. Andresen var mannen som bygde «Hauanslottet». Han var forøvrig chilensk statsborger og døde i 1940 der nede. Skuta het «Magellanes», oppkalt etter stredet.

Hvem sto for denne byggingen?

Kanskje var det brødrene Thorvaldsen som i tiden 1910 - 1922 drev båtbyggeri på nabotomten her. De var fra den kjente båtbyggerfamilien i Ormestadvika. Det kan nevnes at av de 1146 navngitte skuter i registeret som har hørt hjemme i Sandefjord, er 411 skuter bygd her i distriktet. Av disse 411 oppgir registeret bare byggestedet Sandar for 140 skuter, ikke et bestemt verv. Det er sikkert at av disse 140 er mange bygd på Kamfjord, i tillegg til de 36 vi helt sikkert vet. Og så mot slutten av disse minner. I 1898 kjøpte Christen Christensen, kjent som Kommandøren og grunnlegger av A/S Framnæs mek. Verksted, både verven og Kamfjord gård. Nå eier F.M.V. hele strandlinjen fra Gonvik til Kamfjord. Etter 1900 har verven blitt brukt til bl.a. lager og i den første hvalfangsttiden i syd, til bardevaskeri. I nyere tid brukte A/S Thor Dahl, en god samarbeidspartner til F.M.V., verven til hvalbåtreparasjoner og utstyrslager. Skutenavn fra gamle dager kan fortelle om tro og optimisme. Det kan nevnes følgende skutenavn: 31 stk. Haabet, 14 stk. Fortuna, 13 stk. Haabets Anker, 12 stk. Lykkens Prøve, osv. Det er bl.a. disse optimister og slitere vi idag med takk bør minnes for vår velstand. Det er mye sant i uttrykket: «Vår ære og vår makt, har hvite seil oss brakt.» Og så, som endelig slutt. Det lever vel ingen av de gamle slitere fra treskutebyggingen i dag, men kanskje er det noen som i sin barndom har «pella flis og knott» eller skrapte såpe etter sjøsettinga. Navnet Verven og Kamfjordverven har i alle tider blitt brukt. Vi får håpe at det fortsatt vil leve, og minne kommende generasjoner om seilskutetiden, og pionerene som la grunnlaget for sjøfarten i Sandefjord.
Kilde: Sandar Historielag / Seilskip i Sandar og Sandefjord

 
Type skip Navn Reder År Skipets skjebne
Brigg St. Jørgen Vilhelm Hvidt, Sandefjord 1787  
Skip Emanuel Wilh. Hvidt, 1794-1805 1794 Utg. i 1805
Skip Wilhelmine Cathrine Wilh. Hvidt 1804-05(+) Wilh. Hvidts enke 1805-07 1804 Beslaglagt 1807 i England. Prisedømt.
Skipsfører: Chr. Hvidt 1804-07
Skonnert Mars Kristoffer Hvidt 1808 Bygd som kaperskip, men tatt av engelskmennene allerede første reise
Skonnert Odin Kristoffer Hvidt 1808 Bygd som kaperskip, solgt til Tønsberg 1814
Brigg Christine Kristoffer Hvidt 1810  
Bark Wilhelmine Chr. Hvidt 1811-13 1811 Bordeaux. Forlist 1813.
Skipsfører: Ole Jensen 1811-13(+)
 
Brigg Familien Ole N. Gogstad d.e. 1811- Chr. Hvidt -1833 O. D. Steen 1833-40 P. J. & P. Berg 1855, 1848 S. Andersen 1877, -1886 1811 Skipsfører: Søren Strand 1811- I. Torgersen 1826 Halvor Aure P. Christensen 1848 H. S. Nielsen 1855 C. Andersen 1877
 
  Ane Cathrine Kristoffer Hvidt 1812 Forlist 1813
Bark Wilhelmine Ole Jensen 1813- Chr. Hvidt 1826- 1813 Utgått 1830-35
Skipsfører: Ole Jensen 1813- M. F. Hauff 1826
Gaselle Venskabet Søren Larsen, Aarø, Wilh. Hvidt 1837-1840.
Wilh. Hvidt 1840-1844
1836 Solgt til Tønsberg 1838
Bark Haabet Chr. Hvidt 1817- Ludvig Høst 1817 Utgått mellom 1837-44
Skipsfører: Jørgen Aarøe 1817- O. Singdahlsen 1826
 
Brigg Grevinde Karen Wedel Jarlsberg Chr. Hvidt 1839-62 Chr. Hvidts enke 1862-72 1839 Østersjøfart
Reparert 1855
W. Hartlepool - Riga. Havari 1872 i Nordsjøen. Kondemnert
Skipsfører: Chr. Hvidt 1839- N. Ambjørnsen 1844- C. Sørberg 1854 A. O. Gogstad 1860 Abr. Grønvold 1864
Bark Urania Ludvig Høst 1853-67 Fredrik Høst 1867-86 Hans Wilhelmsen 1886-86 1851-53 Farter: Svartehavsfart
Reparert 1861
Strandet, vrak 1886 9/6 i Clacighy Bay, Irland.
Skipsfører: N. I. Bjønness -1855 Anders Andersen 1855-, 1870
 
Brigg Paladin Th. A. Hotvedt 1853-60 1853/54 Solgt Danmark 1861 s.n.
Strandet 1860 11/12 ved Blåvandshuk, Jylland. Refloated.
Skipsfører: M. Olsen
Skonnert Pylades Ths. Arbo-Høeg J. Poulsen 1877 Jacob Christophersen 1864 Skipsfører: J. Paulsen 1877
Brigg Eliezer Even Andersen Haughem 1865-67 Richard Olsen 1867-69 Even Andersen Bøen 1869-80 Anton Andersen 1880-87 Brødr. Christiansen 1887-98 1865 Avrigget 1898 i Fredrikstad
Skipsfører: B. Christensen 1887-98
Bark Atalanta Martin Larsen bettum, Røed 1867-71. Anton Andersen Kamfjord 1871-79 1867 Strandet på Isle de Oleron i 1879 og ble vrak.
Brigg Ora & Labora Th. A. Hot vedt & A. Tobiassen 1868-76 P. Tobiassen 1876-91 1868 Strandet, vrak 1891 13/10 ved Portland (Castletown Isle of Man)
Skipsfører
: N. A. Sørensen 1889
Bark Kong Sverre Ole Nilsen Gogstad 1870-87 Martin Larsen Bettum Anton Andersen -1899 H. C. Hansen 1903-09 (A/S Kong Sverre) Hansen & Hermansen 1909-10 (A/S Kong Sverre) 1870 Emigrantskip 1870-Trelastfart på Canadas østkystNordsjøfartIsfarten fra Norge og USA Østkyst
Ombygget 1901
5/5 Porsgrunn - Lubeck. Is. Tåke. Strandet i Kattegat 1910. Refloated. Kantret 1910 /11/3 på Norges sørkyst.
Skipsfører: O. C. Hansen M. Larsen 1882, 1886 A. C. Andersen 1888-92 L. Larsen 1892-99 Aug. Berg 1899-1905 P. M. Juul 1906 A. Hansen 1909 S. B. Halvorsen -1910
Brigg Correct J.M Osmundsen 1872 Drevet i land ved Amrum i Desember 1873. Alle mann omkom.
Bark Rex Jørgen Brynildsen 1873-76 Ole Nielsen 1876-81 L. G. S. Larsen 1881-83 P. Tobiassen 1883-92 Marth. Larsen 1892-93 1873 Nordsjøfart
Weymouth - Sandefjord. Strandet, vrak 1983 9/12 ved Hafstensund, Sverige
Skipsfører: Nielsen 1891
 
Skonnert Alpha Anton Andersen, Kamfjord 1874 Strandet på Haisborough Sands utenfor yarmouth 23.4.1878. Mannskapet reddet av et fiskefartøy.
Bark Kong Oscar Bryildsen Jørgen Haraldsen Hotvedt 1874-79 Søren & Bertel Larsen 1879-98 B. Haraldsen 1898-98 Nilsen 1898-99 H. P. Samuelsen 1898-99 1874 Trelastfart på Canadas østkyst
Solgt Finland 1899 s.n
Skipsfører: C. M. Nielsen 1880-, 1891 B. Lundeby -1899
 
Bark Condor D.Christensen, 1875, J.A Johnsen 1875, Jean B. Linaae 1875-1887 1875 Ank. Penarth 31.10.1884, 17 dager reise i fra Miramichi. Solgt ved auksjon i New York i 1887
Skonnert Daggry Jørgen Haraldsen Hotvedt 1875-79 Søren Larsen 1879-90, 1892-94 H. M. Olsen 1890-92 P. Tobiassen A. Abrahamsen 1894-99 Aas & Cappelen 1899-10 (A/S Skonnertskip Daggry) 1875 Endelig skjebne: Avrigget 1910 i Fredrikstad.
Nordsjøfart, Ombygget 1893
Skipsfører: O. E. Olsen 1891 A. Andersen 1898 C. A. Olsen 1903-10
 
Bark Sondre G. & K. Bache 1876-95 O. C. Hansen 1895-1901 H. Corneliussen 1901-05 (A/S Sondre) 1876 NordsjøfartØstersjøfart
Drammen - Barrow. Høvlet last. Strandet, vrak 1905 /3 ved Stornoway.
Skipsfører: O. Chr. Hansen 1876-80/82 J. O. Lie 1882-91 A. C. Jacobsen 1891-94 K. G. Nielsen 1894-99 Wilh. Nielsen 1899-1902 O. Chr. Andreassen 1902-05
Bark Guldregn Ant. Andersen1879-1898, A.F Klaveness 1898-1904
A.F Klaveness & Co 1904-1908
1879 Overført til Kristiania i 1908, forliste i 1908
Bark Havfruen A.F Klaveness 1880 Kondemnert i Calais 10.4.1901 etter grunnstøtting på bankene utenfor.
Skonnert Rutland Olaf Gokstad og Rich. O Anderse 1881 Forliste høsten 1882 på reise fra Sandefjord til Wick. mannskap borte.
Bark Kamfjord Anton Andersen 1881-82 (+) A. C. Gogstad 1882-1903 A. F. Klaveness 1903-04 A. F. Klaveness & Co. 1904-06 (Red. A/S Kamfjord) M. Larsen-Bettum 1906-07 Gerh. Næss 1907-09 (Red.selsk. Kamfjord) Joh. Bryde 1909-12 (A/S S. Afr. Whaling Co.) 1881 Trelastfart på Canadas østkystFlytende kokeri 1909-12.
Brent 1912/15 /2 i Durban. Avrigget. Benyttet som lekter i Durban.
Skipsfører: O. Chr. Hansen 1881-84 C. Andersen 1884-92 N. Hansen 1892-98/9 N. C. Sørensen 1898/9-1903 A. Christensen 1903-04 A. Sivertsen 1904-06 And. Jacobsen 1906-10 P. J. T. Larsen 1910-11 Chr. Christophersen
 
Gaselle Terje Viken J.M Bryde 1882-87, H.A Halvorsen og Jørgen Tellefsen i 1891, H.A Halvorsen og S. J Halvorsen i 1892-93. J.C Knudsen og O Hansen 1893-1895 1882 Bygd for fangst av hvitfisk ved Spitsbergen. Hørte hjemme i Tønsberg i 1887-91. Gjenkjøpt til Sandefjord, men solgt til Stavanger i 1895
Gaselle Leif Erikson J.M Bryde 1882-87, M. Hansen 1887, David Larsen, Ødebergan og Anton Amundsen, Tallakshavn 1882 Bygd for fangst av hvitfisk ved Spitsbergen. Hørte hjemme på Nøtterøy fra 1887-1894. Tatt av svenskene i 1809
Bark Eira Ant. Andersen 1886-99 (+) A. F. Klaveness 1899-1904 A. F. Klaveness & Co. 1904-10 1886 Kornfart fra AustraliaHar rundet Kapp Horn
Ombygget 1906
Opphugget 1910 i Stavanger
Største skip bygget i Sandar opp til 1886
Skipsfører:M. Larsen 1886-, 1898 Fritz Nielsen 1886 C. M. Hansen K. G. Nielsen 1898-, 1906 A. Sivertsen -1910
Skonnert Dolly A. Andersen 1891-98 A. F. Klaveness 1898-99 1891 Kornfart fra Australia
Endelig skjebne: Solgt Frankrik 1899, forandret til FRANCOIS JOSEPH
Skipsfører: A. C. Andersen 1891- 99
 
Bark M.Aux. Maggallanes A.A Andresen, Hauan 1919 Siste treseilskip bygget i Sandar. Skipet seilte under chilensk flagg, da rederen var chilensk borger seilte fartøyet under Chilensk flagg.