Helt fra den ble åpnet i 1884, har Moveien vært en av «hovedveiene» fra Raveien og Hauke­rød til sentrum. Veien gikk lenge ned forbi Lunden og Lunden aldershjem til «Bommene» ved jernbanelinja. Etter at den nye hoved­innfartsveien ble åpnet, ender Moveien nå i krysset med Sandefjordsveien nede i Modalen, mens nedre del av den «gamle» Moveien er døpt om til Mo terrasse og Nedre Movei. I denne presentasjonen følger vi stort sett den «gamle» Moveien.

Les mer

Langs Moveien har det, foruten flere gårder, også ligget flere kjente bedrifter, institusjoner og bygninger, bl.a. Samuel Olsen Moes landhandel, som ble åpnet i 1884, senere overtatt først av Søren Hem i 1891, og deretter av Anton Klavenes i 1931 og Ragnar Lund Nilsen i 1965, Mo kirke og skole og Sandar Meieri i nord, og Odberg-gården, Lunden aldershjem og Frogner-villaen, senere også Maskinkompaniet og J. A. Hasles sykkelforretning, verksted og bensin­sta­sjon, lenger sør. Gårdene ere omtalt under  Mojordene – gårdsdrift og nye veier, og Mo kirke og skole under Mo – skoler og barnehager. Vilhelm Møller forteller også om to andre, små bedrifter. Den ene ble, ifølge sokneprest Schelven (Skjelven: Topografisk Journal, bind 8, 1796) etablert av en selveier på Mo i 1793, og laget mur- og taksten. Denne bedriften skal ha ligget omtrent der Moveien krysser Mo­dalen, og var det første lokale teglverket. Driften varte imidlertid ikke så lenge, sannsynligvis fordi leiren som ble brukt, ikke var god nok. Den andre var en reperbane, etablert av Nils Michaelsen Krømcke rundt 1850. Den lå på et jorde på Mo og laget liner til fiskeredskap, hestetømmer mindre tauverk. Vi hører gjerne fra deg dersom du har bilder av disse bedriftene.

Moveien passerer også Lundenområdet med «Øvre Lunden», «Ollebakken» og tidligere Lunden Aldershjem. Lunden tilhørte fra gammelt av Bugården, men ble skilt ut og kjøpt av Johannes Grøn i 1787. Senere kjøpte han mer av området, og anla et gårdsbruk ved Tempo­krysset, omtrent der Sandefjord Skofabrikks bygning ligger. Lunden strakte seg da fra om­rådene der Lunden aldershjem senere ble bygget, forbi jernbanelinja (som ble bygget senere) og ned til Tide­manns­gate. Området er i tidens løp blitt helt forandret, pga. byggingen av jern­banelinja (1881) og Moveien (1884), Lunden aldershjem og nye bolig­områder. På 1850-tallet hadde Johannes Grøns sønnesønn, Hans Christian Grøn, gården nedenfor Lundenbakken, men bygde ny gård lenger oppe på 1860-tallet. Det nye våningshuset ble et av de fineste i Sandar, og gården ble et mønsterbruk. Etter 1917 ble eiendommen solgt flere ganger, før den ble kjøp av P. Irgens Odberg i 1924. Den gården vi i dag kjenner som Odberg-gården, er identisk med Hans Christian Grøns gård. Da jernbanelinja ble bygget, ble denne liggende midt mellom de to gårdene Øvre og Nedre Lunden. Det vi i dag kaller Øvre Lunden, nord for Moveien, under Mokollen, ble bygd ut som boligområde etter krigen. Nedre Lunden ble solgt flere ganger, første gang allerede tidlig på 1800-tallet, før Sandefjord Kommune kjøpte gården i 1918, og bygde den om til barnehjem. Senere ble husene revet og Solvang eldresenter bygget samme sted.

Kilde: Vilhelm Møller, Sandar, bind 2, 1980.