Den første hovedveien til byen fra nord, «Semsvegen», gikk fra gammel tid gikk over Mo­kollen. Biskop Eystein Aslaksson nevner veien i sin jordebok, «Den røde bok», allerede rundt år 1400. Vegen gikk fra Sem ved Goksjø, opp til raet ved Hunstokk, ned det som nå er Mosse­rød­veien, og opp mot Mokollen. Her passerte den området som senere fikk navnet Glass­mester­­­løkka, fortsatte ned gjennom bøkeskogen under Mokollen, der Mokoll­veien nå går, så forbi Åsly, bort under Mattis­berget og ned til Sandar kirke. Veien kom, som det het, «hode­stups ned mellom Mokollen og Midtås». Først senere ble hovedveien lagt om, slik at den fra Mosserød i stedet gikk videre på østsiden av Midtås, og fra 1790-årene ned Dølebakken.

Veien over Mokollen passerer i dag bl.a. den store vanntanken som for­syner kommunen med vann, Glassmesterløkka og bøke­skogen under Mokollen, Mokollen barnehage, veien opp til toppen av Mokollen og skipsreder Jørgen Jahres tidligere villa «Lille Mokollen». Villaen ligger på sydsiden av den søndre Mokoll-toppen, med vidt utsyn over byen og fjorden. Her var det tidligere vanlig med bålbrenning o.a. feiring på Sant Hans-kvelden. Lenger nede i bakken mot Åsen, ved Mokolleveien 12, finnes fortsatt en privat dam, som i sin tid ble brukt som vannforsyning til hus som lå for høyt til å kunne få vann fra Goksjø, og ved Øvre Åsen­vei lå det i sin tid et steinbrudd, som produserte brostein til gater i byen. «Hullet» der stein ble tatt ut, ble senere støpt igjen, og fungerte lenge som brønn for beboerne i Åsen.

Staten eide Sandar Prestegård, som opprinnelig omfattet bl.a. områdene der Sandefjord sen­trum nå ligger, en del av Nedre Lunden, Mølleråsen, Dølebakken og Mattisberget, Sandar­veien, og Åsen, helt opp til skogen på østsiden av Mo­kollen, som ble kalt Preste­skogen. I Åsen lå også husmannsplassene Øvre og Nedre Brekka, som tilhørte prestegården på 1700-tallet. Begge lå ved den gamle hovedveien over Mokollen, Øvre Brekka sannsynligvis nær Åsly gård, Nedre Brekka lenger nede i bakken. Prestegården ble senere redusert, bl.a. ble grunn avgitt til jernbanelinje og jernbanestasjon (1881), og i 1887 ble hele Åsly solgt. I 1916 vedtok herredsstyret i Sandar å legge ut Åsen til villa-eien­dommer, og allerede ved jule­tider samme år var de første villaene på det nærmeste ferdig. Senere fulgte en rekke andre staselige villaer, med store tomter og hager, noen også med tennisbaner og ridebaner. I Åsen finner en fortsatt mange av disse store villaene. På nedsiden av Nedre Åsenvei bygde flere hvalskyttere sine boliger. 

Bilder og omtale av de store villa-eiendommene i Åsen finner du under «Åsen – staselige villa-eiendommer», vanntanken ligger under «Mokollen - vannforsyning for byen», Glassmesterlokka og bøkeskogen finnes under «Mokollen - utsiktsplass og friluftsliv», mens Mokollen barnehage ligger under «Mo - skoler og barnehager».  

Kilder: Møller, Vilhelm; Sandar, bind 1 og 2, 1977 og 1980; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008; Haugen, Knut: Sandefjords historie, bind 1, 1928; Olstad, Henning: Sande­fjords Historie, bind 1, 1995; wikipedia -https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Jahre; lokalhistoriewiki - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mokollveien; villamokollen.no - https://www.villamokollen.no/historien; Rismyhr, Øystein: Bygd og by i gamle dager, bind 3, Dagliglivet i storkommunen Sandefjord, 2017.