Etableringen av Frelsesarmeen skapte stor motstand fra kirken, og det kan nevnes at i 1889 hadde tre prester rykket u i avisene  annonser med "Varsko i anledning av Frelsesarmeen". De ba innstendig folk holde seg om ikke gå på armeens møter. Likevel ble møtene besøkt til trengsel - alle på nær 3 var kvinner. Dessuten ble det sagt at armeen også hadde "forposter" i Sandar.

Les mer
Se bilde av stedet idag

På et møte i februar 1890 tok politimesteren ordet og forbød videre demonstrasjoner mot Frelsesarmeen, men likevel fortsatte bråk, voldsbruk og trusler. Frelsessoldat Sigvard Dillerud ble truet av en bråkmakersom sa han hadde " en, tre, fire kniver i lommen, og at det skulle skjæres".
Kanskje det til sist måtte gå galt. Lørdag den 8. november forsøkte mekanikerFrithjof Nilsen å trenge seg inn. Forsamlingslokalet var i annen etasje, opp en bratt trapp som vendte mot  gården. Vel oppe ble han stanset av Frelsesarmeens kaptein Otterbeck, som grep han i frakken og dyttet han noen trinn nedover. Nilsen ga seg ikke og sparket flere ganger etter Otterbbeck. Hva som egentlig deretter skjedde ble aldri oppklart Ble han grepet i benet av Otterbeck, eller mistet han balansen i trappen , for så å falle ned trappen med hodet først. Kort tid etter døde Nilsen . Deretter ble det sendt  rundt lister med oppfordring til å storme Frelsesarmeen. Dører ble brutt opp, og benker og stoler ble kastet ut, og vinduer knust. Det var de siste opptøyene i byen i forbindelse med Frelsesarmeen.

 

Kilde:Olstad, Finn: Sandefjords Historie, bind 1, side 179/180