NOE JEG OPPLEVDE SOM NIÅRING UNDER KRIGEN.
Jeg fant et bilde fra krigen som satte minnene i gang. 14. mars 1945 kom det en mann syklende hjem til oss ved 18-tiden. Far og han kjente hverandre. Mannen spurte om far trodde at jeg (Finn) kunne gjøre ham en tjeneste. Han hadde ikke tid selv. Tjenesten var å sykle med hans sykkel ut til undergangen ved Skiringssal og levere en pakke til en mann som sto ved oppkjørselen til gartner Bredvei. Jeg hadde ikke sykkel, og da mannen i tillegg sa jeg kunne låne hans sykkel til dagen etter, var det ikke nei i min munn. Jeg satte meg på sykkelen og tråkket i vei. Vel fremme sto det en mann under noen bjerketrær ved gartner Bredvei. Han spurte om jeg het Finn og om jeg hadde en pakke til ham, Joda, pakken lå jo surret fast på bagasjebæreren. Mannen tok pakken og ba meg om å sykle rett hjem igjen. Jeg tråkket hjem i full fart. Dette var en god sykkel.
Klokken 20 om kvelden smalt det kraftig flere steder rundt om. Vi fikk senere på kvelden høre at jernbaneundergangen ved Skiringssal var sprengt. Likeså var undergangen ved Sandar kirke føket i luften og organist Holhjem skadet i beinet. Han hadde visstnok sittet i kirken og øvet på orgelet og kommet midt opp i eksplosjonen. Men i alle fall, det var nok niåringen Finn som hadde syklet med dynamitten fra Hauan til Skiringssal den kvelden. Jeg fikk streng beskjed fra far om at jeg ikke måtte fortelle til noen om den turen. Men jeg syklet sammen med en venn, Vidar Pettersen, ut for å se på skadene.
Bildet er dårlig, jeg har lånt det fra en bok, men det viser i hvertfall skaden på skinnegangen.
Finn Angell Thorsen
17.2.2017
År: 1945
Kilde: lardex.net
