Ulike boligområder vil naturlig gli over i hverandre, uten helt klare grenser. Vi definerer like­vel Breidablikk litt grovt som området mellom Linge­lem­veien/Jahreporten i nord og Ore­lund/ Sande skole i sør, Dølebakken i vest og Sverd­stadveien/Breidablikk ungdomsskole i øst.

Les mer

Her har det vært bosettinger fra svært gammel tid av; det er bl.a. gjort funn somstammer fra yngre steinalder (4.000 – 1.800 f.Kr). I nyere tid ble gården Breidablikk bygget i 1857, på toppen av Dølebakken, på en andel av gården Øvre Hasle. Bygg­herre var kjøpmann J. A. Johnsen, som senere også ble både hotell­eier, bolagsbestyrer, gård­bruker og skipsreder, og i en periode også byens ordfører. Han stiftet for øvrig også Sandefjord Sangforening. Johnsens gård var på nesten 150 mål, med en staselig hovedbygning, ofte ble kalt «Breidablikkslottet», der vi i dag finner Lingelemveien 5. Etter Johnsens død i 1898, ble eien­dommen stykket opp, og i 1946 kjøpte kommunen størstedelen av arealet til bolig­område.

Navnet Breidablikk skal visstnok skyldes at det første huset i området ble kalt «Breidablikk». Navnet betyr bredt blikk, dvs. et sted med god utsikt, og er hentet fra norrøn gudelære, der Breidablikk var Balders gård. Balder var sønn av Frøya og Odin, og bror til Tor, Hod, Her­mod, Våle og Vidar. Snorre Sturlason omtaler ham som en mild og god gud, assosiert med lys, skjønnhet, kjærlighet, dikt og lykke.

Fram til rundt 1900 var det omtrent ingen bebyggelse på det vi i dag oppfatter som Breida­blikkjordene. Et unntak var «Den lille røde stua» ved «Kjærlighetsstien» (der Trudvangveien 27 nå ligger), rett nedenfor dagens kryss Trudvangveien/Balders vei. Fram til A. F. Klaveness på Sverdstadgården døde i 1904, var stua en hus­manns­plass, med årsavgift 2 daler og arbeids­plikt mot betaling på Sverdstadgården. De siste husmannsfolkene her var svensken Sander (Aleksander Olsen) og hans kone Oline. På denne tiden var Breidablikkområdet også et popu­lært terreng for skisport, og tidlig på 1900-tallet kunne en gå på ski fra Sande skole, opp over Breidablikk og Sverdstad til Hjertås. Senere har utbygging på Breidablikk og Hovland begren­set friluftsområdet, som i dag sett starter nordøst for Breidablikk ungdomsskole.

Boligbyggingen på Breidablikk kom for alvor i gang etter andre verdenskrig. Da var det bolig­mangel, men også mangel på materialer til boligbygging. Kommunen satte først i gang med provisoriske løsninger; bl.a. ble flere tyskerbrakker rundt om i kommunen innredet til leiligheter. Fra slutten av 1940-årene ble det reist så­kalte «hvalfangerhus» og «finskehus», bygget av finske materialer, flere steder i Sandar, bl.a. på Breidablikk. Dette var 4- manns-boliger med små leiligheter. Breidablikk var også det første, store bolig­feltet etter krigen. Utbyggingen her begynte i 1947, og ga etter hvert plass til 140 nye hus. Den første utbyg­gingen skjedde særlig i den nordre del av området. Så sent som på slutten av 1950-tallet var det f.eks. fortsatt lite eller ingen bebyggelse langs Trud­vangveien, sør for Balders vei. Senere har hovedtyngden av bebyggelsen på Breidablikk blitt forskjøvet lenger mot sør, med veinavn hentet fra norrøn mytologi. Her finnes to «hovedveier» nord/sør; Trudvangveien (tidligere kalt Kjærlighetsstien) i vest og Breidablikkveien i øst, og en rekke veier som går øst/vest, som Odins vei, Frøyas vei, Vidars vei, Thors vei og Friggs vei.

Med boligbyggingen fulgte også flere forretninger, særlig i området ved krysset Breidablikk­­­veien/Frøyas vei. På 1950-., 60- og 70-tallet kunne en her finne både Hans Sperre d.y.’s koloni­al­for­­retning, Thorsens kjøttforretning og Breidablikk fiskeforretning, tilhørende Thorleif Kristoffer­sen, en stund også en bensinstasjon. I dag er alle disse borte, og området er et typisk boligområde med boliger bygget i fra slutten av 1940-tallet og fram til i dag.  

 

Kilder: Wasberg, Gunnar Christie: Sandar bygdebok, 1968; Møller, Vilhelm: Sandar, bind I, 1978; Olstad, Finn: Sandefjords historie, bind II, 1997; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010; Lund, Svein Erik: Nedlagte butikker i Sandefjord, Kulturminner, Sandar Historielag, 2018; https://no.wikipedia.org.