I tidligere tider fantes mange husmannsplasser i Sandefjord, mange av dem under Sandar preste­gård. Sannsynligvis var det i hvert fall 16 plasser under prestegården, i 1801 var tallet redusert til 13. 3 av plassene lå i områdene Orelund og Sverdstad; Knatten, Pyntestuen og Bakvendt/Nybo. I tillegg lå det også en husmannsplass, «Den røde stua», lenger oppe på Breidablikk, ved «Kjærlighetsstien» (nåværende Trudvangveien). Den gamle hovedveien fra Haukerød til byen, gikk fra Hunstokk (daværende sentrum på Haukerød), ned over Mosserød, opp over Mokollen, ned Åsen til Sandar kirke. Senere ble veien lagt om, slik at den fra Mosse­rød gikk ned over Breidablikk og Orelund, på østsiden av Mølleråsen, til Sandar kirke. Utgangspunktet for veien på østsiden av Mølleråsen var sannsynligvis gårdsveien gjennom prestegårdens husmannsplasser.

Les mer

Fram til rundt 1900 var det ingen andre hus på Breidablikk-jordene enn «Den røde stua» ved «Kjærlighetsstien», der vi i dag finner Trudvang­veien 27. Den røde stua var husmannsbruk under Sverdstadgården fram til Anton Fredrik Klaveness på Sverdstad døde i 1904. For å ha plassen betalt husmannen en avgift på 2 daler i året, og hadde i tillegg arbeidsplikt på Sverd­stad mot betaling. De siste husmannsfolkene som bodde her, var svenske Sander (Aleksander) og Oline Olsen. Den gang ble den nordre/øvre delen av veien langs østsiden av Mølleråsen ofte ble kalt «Kjærlig­hets­stien», mens den nedre delen av veien het «Knattenveien».

Småbruket Knatten øverst i Orelund, ovenfor Sande skole, var den siste aktive husmanns­plassen under Sandar Prestegård, og ble til slutt skilt ut fra prestegården i 1895. Plassen ble ryddet på 1700-tallet, og fikk da navnet Nyland, fordi den ble ryddet som nybrott. I 1825 kjøpte tollbetjent Johan Triblers gården, men solgte den senere til svigersønnen, Anders Christensen Goen, som da nettopp hadde solgt sin gård i byen, nåværende hotell Kong Carl. I 1847 overtok sønnen Johan Henrik Christiansen, gården, men overdro den senere til sin bror Peter Arnoldus Christiansen, som også drev forretning i Valby-gården på Torvet. Han måtte senere selge både forretningen og gården, pga. vanskelige økonomiske tider. Gården ble senere overtatt og drevet av familien Knatten i 3 generasjoner. I dag (2021) eier Nils Melcior Knatten gården, og driver den med omfattende produksjon av frukt og bær. 

På østsiden av Mølleråsen lå også husmannsplassen Pyntestuen, som tilhørte Sandar Preste­gård. Den lå nær den gamle kjeglebanen, der Sande skole nå ligger, sannsynligvis omtrent der skolens gymnastikksal ligger. Bønder som skulle til kirke på søndag, kjørte gjerne innom på husmannsplassen for å pynte seg. Her tok de av seg arbeidsstøver og skitne eller tilsnødde klær, og tok på seg pensko og søndagsklær, før de fortsatte til «kjærka». Mens de var i kirken, tørket husmannskona klærne ved peisen, så bøndene kunne skifte tilbake til tørre hverdags­klær på vei hjem. Derfor ble plassen kalt «Pøntestua», mens åsen over ble hetende «Pønte­stue­åsen» fram til mølla på åsen ble bygget rundt 1830; da skiftet den navn til Mølleåsen. Etter at Dølebakken ble bygd i 1790-årene, ble dette hovedveien til byen, og da ble veien på østsiden av åsen lite brukt. Da begynte bøndene i stedet å bruke husmannsplassen Kirkeroa oppe i Dølebakken som pyntestue, og «Pøntestua» ble etter hvert revet. I 1904 kjøpte så banksjef og konsul Lars Klaveness en parsell ved den gamle hus­manns­plassen og bygde en herskapelig, stor villa her, Villa Pyntestuen. Fra 1952 tilhørte villaen «Stiftelsen Pyntestuen» og ble brukt som hjem for eldre. I 1985 ble villaen revet og stiftelsen bygde i stedet et nytt boliganlegg for eldre, som fortsatt er i drift. 

Husmannsplassen Nybo vet vi ikke så mye om, bortsett fra at den tidligere het Bakvendt, til­hørte Sandar Prestegård og lå i nåværende Orelund, mellom Pyntestuen og Sverdstad. Plassen er imid­ler­tid nevnt rundt 1780, da den ble slått sammen med en part av husmanns­plassen Pynte­­­stuen. Navnet Nybo ble senere beholdt for kirkegården som ble anlagt i samme område, fram til denne for få år siden endret navn til Orelund gravlund, fordi mange reagerte på at en gravlund het «Nybo». Ifølge folketellingen i 1801 bodde seilmaker Hans Rasmussen Schrøeter og hans kone Johanne Florentine Zimmermann da på Nybo. De var tip-tip-olde­foreldre til Øistein, Kjell og Tor Børresen, som mange i Sandefjord fortsatt kjenner.

Vi har svært få bilder av disse husmannsplassene og tar med takk imot bilder, dersom du har.

Kilder: Møller, Vilhelm: Sandar, bind I og II, 1978 og 1980; Tollnes, Roar L.: Dølebakken, Kulturminner, Sandar Historielag, 1992; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2010.; https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Pyntestuen