Gave til Sandefjord i 1875 fra lege Henrik Arnold Thaulow.
Etter bybrannen i 1900 ble Thaulow-fontenen flyttet til Chr. Hvidts Plass slik dette bildet viser.
Senere ble det satt opp et smijernsgitter som omkranset fontenen og en beplantning utenfor bassenget.
Legg merke til vannposten med steintro. Stolpen ved siden av er for oppløftbar gatelykt.
Christopher Hvidts Plass har sin «fødselsdag» 1. april 1856. «Faren» er ikke Christopher Hvidt.
Plassens oppkomst skyldes en annen godt kjent person, og kunne vel like gjerne ha båret dennes navn: Christen Lorents Sørensen (d.e.).
Han eide en trekantet tomt som lå i spissen hvor Østre Gade (Storgaten) møtte Vestre Gade, som vi i dag bare finner spor etter i husfasadene Storgt. 18 og Chr. Hvidts Plass 3 (Halvorsen) før den dukker opp igjen som Skolegaten ned mot Hotel Kong Carl.
Dette var en av stedets aller første gater og finnes på kartene fra 1801 og til nyreguleringen etter den store bybrannen mars 1900.
Christen Lorents Sørensen var født 1775 i Sandefjord. Han lærte smedyrket, antagelig av sin stefar som var smed, arbeidet seg opp som handelsmann, drev brennevinsbrenneri, kornmølle, reperbane og teglverk. I tillegg kjøpte han eiendommer og bygde skuter på Stub-verven. I slutten av 1840-årene flyttet han til gården Fetja, som han ga navnet Nordby. Men han beholdt eiendommer nede i byen, og med gavebrev av 1. april 1856 skjenket han til byen den såkalte hjørnetomt til friplass på den betingelse at den ikke bebygges. Det er den senere ikke blitt.
I forrige århundre ble plassen ofte kalt Øvre Torv, men vel ennå oftere Steentorvet. Og med det kommer nok en av byens personer inn i bildet: Otto Anton Steen. Mens det eldste og vel største brenneriet tilhørte Christen L. Sørensen, ble det andre anlagt av Otto Anton Steen. Han kom til Sandefjord fra Hedrum og løste i 1827 borgerskapsbrev for å ta fatt som garver i Sandefjord. Her kjøpte han i 1830 gården til garver Zacharias Zachariassen, som 4 år før hadde kjøpt halve lensmann Klaveness' eiendom ved det som i dag er Chr. Hvidts Plass. At den nye plassen på folkemunne fikk navn etter Steen, er kan hende ikke til å undres over. Han satt i formannskapet 1845, da ladestedet fikk bystatus, og var den unge byens ordfører 1846.
Trekanttomten som Sørensen i 1856 skjenket til byen, grenset i syd til Christopher Hvidt's store sentrumseiendom. Det var i dennes hage at den første Sandefjord kirke, innviet 10. desember 1872, ble oppført. Hvidt var født i 1780 og døde 1862. Hans far kom til stedet 1754 og kjøpte da en gård på østsiden av Storgaten. Christopher bygde i 1807 et hus på samme side av gaten og ovenfor farens eiendom. Dette solgte han senere. I sin tid eide han tre bygårder, og han ga et av husene sine til byen som skolehus. Christopher Hvidt ble en meget aktiv mann i Sandefjord, en dyktig handelsmann, skipper og reder, og var av uvurderlig betydning for det lille stedet under ufredsårene i Napoleonstiden. Sandefjord formannskap ga ham følgende vitnesbyrd:
Det er tilfulle bekjendt, at den meget driftige og for sit Fødelands Vel varmt følende Handelsmand, Vicekonsul Christopher Hvidt, i Aaret 1813 midt under Krigens Farer foretog flere Expeditioner til Danmark efter Korn, der betydelig bidrog til at afverge den Hungersnød, som truede denne Egn, ved hvilke Expeditioner det ogsaa var langt fra, at han endog kun i fjerneste Maade søgte at benytte sig af Folkets Trang, - hvilket aldeles stred mot hans Karakter, - at han tvertimod under sine ivrige Bestræbelser alene havde det Formaal at afhjælpe Hungersnøden. At det samme formannskap ga plassen hans navn, vil det vel ikke være store innvendinger mot.
Natten til 2. påskedag, 10. april 1882, opplevde byen sin første virkelig store brann, og bebyggelsen rundt Øvre Torv ble ildens bytte og 26 familier husville. Ved gjenoppbyggingen fikk byen sine første murbygninger. Hjørnegården på østsiden av Storgaten ned mot Kongensgate er en av dem, og det er ingen dårlig representant.
Men selve plassen, som nærmest er et rent trafikkareal, kunne muligens i dag fått en noe triveligere og mer spennende utforming? Thaulow-fontenen står ensom uten formildende beplantning og med gal grønnfarge. Fontenens tidligere så fine vannslør er ikke gjenskapt. Plassen er et sted man passerer. Hva med noe som frister til en liten stopp?
LITTERATURKILDER:
Bykart 1801, 1828, 1868, 1881.
Hougen, Knut Sandefjords Historie I og II, Oslo 1928, 1932.
Isto: Chr Hvidts Plass, en liten Sandefjordshistorie. Vestfold Fremtid 310.1969.
Sandberg, Henrik: Thaulow-fontenen på Christopher Hvidts Plass. KULTURMINNTER, høsten 1982, gruppe 4.7.
-
Her er fontenen kommet til Christopher Hvidts plass for godt. Den sto tidligere ved den opprinnelige Sandefjord kirke, og ble flyttet etter den store bybrannen i 1900, da også kirken strøk med. Hotel Atlantic mangler på dette bildet, prakthotellet sto ferdig i 1914, og på dette bildet ser det ikke ut til at byggearbeidet er påbegynt.
Den nye Sandefjord kirke, vigslet i 1903, ruver desto mer i bybildet. Til høyre for den ses en flott bygård i Jernbanealleen, oppført like etter bybrannen i 1900. Den står der fortsatt (2019) med fasadeform og jugenddetaljer i behold. Arkitekt var Gustav Gulbrandsen, som også tegnet bygården nærmest til høyre, Christopher Hvidts plass 3, oppført etter bybrannen den også. Eier var bakermester Wilhelm Hedvard Halvorsen, grunnleggeren av den store bakeribedriften som var i drift på samme eiendom helt til julaften 2017. Legg merke til den jugendinspirerte fasaden og de mange dekorative bygningsdetaljene.År: 1908
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Dette bildet er nesten identisk med det som har tittelen Storgaten 25. Men her ser vi tydelig firmanavnet J. Jensen & Co på fasaden til nr. 18. Det er fortsatt uklart hva firmaet drev med, kafé eller kaffestue er nevnt, men slike serveringssteder pleide ikke ha så prangende fasadeskilt. På andre siden av portrommet, som er skjult av Thaulowfontenen, lå det en møbelforretning i første del av 1900-tallet. Trolig ble både Storgata 18 og nabogården til venstre, Chr. Hvidts plass 3, oppført etter bybrannen i 1900. Nr. 18 er i nyere tid påbygget en etasje og ellers mye endret i stil og fasadedetaljer. Det vi ellers ser i bildet er beskrevet under et lignende bilde.
År: ca 1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det første huset på høyre side, Storgt. 25, var opprinnelig eid av skipsreder og kjøpmann Søren Lorents Christensen (ca. 1777 - 1859). Det var han som i 1859 ga Chr. Hvidts plass i gave til byen. Tomten huset lå på ble i 1930 kjøpt av Anders Jahre, men solgt videre til doktor Goller, som fikk oppført sin rosarøde funkisbygning, antagelig på slutten av 1930-tallet.
Neste hus, Storgt. 25, ble i 1930 kjøpt av Anders Jahre og bygget om til hans rederihovedsete etter tegninger av arkitekt Arnstein Arneberg. Bygningen anses som verdifull på mange bevaringskriterier.
Neste hus, midt i bildet bak et tre, var Sandeherred Sparebanks hus fra 1898 til 1919, da banken flyttet til hjørnet Kongens gate / Jernbanealleen og etterhvert ble Sandar Sparebank. Bankens hus ved Sandars kommunegrense ble revet i 1973.
Om øverste hus på Storgatas vestre side vet vi ikke mer enn at det var her O. B. Andersen i mange år drev butikk med blader, sjokolade, tobakk etc.
Det store trehuset er det vi kaller Melsomgården i Storgt. 20. I følge historikere er det oppført mellom 1801 og 1807 for skipsreder Ole Sørensen Melsom. Det ble restaurert i 1995 med midler fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse, og har i dag navnet 'Landstadsenteret for kirke og kultur'.
Bygningen nedenfor, Storgt. 18, ses her med et hvitt fasadefelt, som antas å skjule firmanavnet J. Jensen & Co. Noen har vært inne på at Jensen drev kafé. Vet du mer, vennligst tips oss via kontaktfunksjonen. Alb. Furustad kolonilalbutikk var her senere.
Bygningen i venstre kant er Chr. Hvidts plass 3, altså bakermester Halvorsens gård.
År: ca 1915
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Fotomotivet ligner mange andre, men her ser vi tydeligere den bygården i bakgrunnen som hadde adresse Stockfleths gate 7, nabobygningen til Sandefjord Bilcentrals bensinstasjon. Den må ha kommet litt senere siden vi ikke ser den her. Ellers er som vanlig Thaulowfontenen et midtpunkt, og omgivelsene ellers består av Metodistkirken fra 1918, Hotel Atlantic fra 1914 og Ivar Halvorsens gård fra like etter 1900. På dette bildet har sistnevnte fått nytt fasadeskilt.
Ellers ser vi at Metodistkirken har gjerde, og at gatene ennå ikke har fått fast dekke. Bildets årstall er vanskelig å fastslå, og ut fra det vi ser tror vi det må være fra 1920-tallet.
Ellers bør vi legge merke til det opprinnelige og forseggjorte smijernsrekkverket, som senere ble skadet og deretter plassert på kommunalt lager. Gjerdet er laget i smedmester N. H. Sanbergs verksted og smie.
År: 1920
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Pennetegning av tre gamle bygninger ved Hvidts plass Foruten Thaulowfontenen har tegneren her fanget tre gamle bygårder som i 2019 fortsatt preger gatebildet. Fra høyre ser vi And. B. Hasles skofabrikkbygning Storgaten 17, oppført etter bybrannen i 1915, deretter Borgegården oppført etter en brann i påsken 1882, og nærmest Sperregården, Storgt. 23, oppført ca. 1880. Mellom de to sistnevnte bygårdene var det tidligere åpent rom med innkjøring til Hans Sperre A/S' gårdsplass og lager.
Tegningen viser at pizzahuset Capricorn holder til i Sperregården.
Årstall hentet fra Sandefjord kommunes bevaringsplakat.
År: ca 1922
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Det var Sandefjord Bads grunnlegger, Heinrich Arnold Thaulow, som donerte fontenen til byen, antagelig i 1875. Dens opprinnelige plassering var i Christopher Hvidts store have, den ble nemlig benyttet av badets gjester. Haven dekket et stort område ned mot Sandefjords første kirke, som strøk med i bybrannen. Etter bybrannen i 1900 ble fontenen flyttet til Hvidts plass, der den med noen avbrudd har stått siden. I mange år sto den gjemt på kommunens lager, og på noen etterkrigsbilder fra plassen kan vi se at den mangler.
Det ble etter hvert et folkekrav at Thaulowfontenen skulle tilbake på Christopher Hvidts plass. Først i 1971 kom den endelig tilbake igjen, uten smijernsgjerdet som var endt som skrapjern. Gjerdet ble kopiert og innviet på nytt til 200-års jubileet for dr. Thaulows fødsel i 2008. «Barnefontenen» av Ørnulf Bast som stod på plassen fra 1963-71, ble flyttet til Kirkeparken.
I nyere tid ble først smijernsgjerdet dratt med av en forbikjørende lastebil. Senere ble både gjerdet og fontenen påkjørt og skadet av en privatbilist. Deretter sto den uten vann i flere år. Så i 2016 ble den flyttet i forbindelse med omregulering av trafikken rundt Hvidts plass. Siden har den sommerstid vært til pryd for plassen og byen, med fossende vann og dekorativ belysning.
Ellers på bildet ser vi Metodistkirken fra 1918, Hotel Atlantic fra 1914, og litt av bakermester W. H. Halvorsens bygård fra like etter 1900. Legg ellers merke til det forseggjorte smijernsgjerdet og den vakre beplantningen.År: ca 1936
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Igjen har en fotograf latt den staselige Thaulowfontenen med et flotte gjerdet av smijern være midtpunktet i et postkortfoto av Christopher Hvidts plass. Den ble vel betraktet som noe av det peneste Sandefjord kunne vise. Antagelig var det en utenbys fotograf som feilaktig skrev Hvids Plass.
Her er også stolpen med veiskilt kommet med. I nordlig og østlig retning vises det vei til Hunstok på Sørlandske hovedvei og Melsomvik. I motsatt retning viser skiltet vei til Framnes, Vera og Vesterøya. Hvidts plass var et veikryss for gjennomfart og trafikk til og fra sentrum. Bilene tyder på at bildet er tatt på 1930-tallet. Da har også plassens dekke blitt belagt med stein, i motsetning til grusddekket på foregående bilde.
År: ca 1938
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
På dette postkortbildet, trolig tatt tidlig etter 2. verdenskrig, mangler Thaulowfontenen. Den lå på et kommunalt lager etter at den var blitt skadet. Det samme skjedde også med smijernsgjerdet som var laget av N.H. Sandbergs smie.
En noe beskjeden beplantning er eneste pynt. Legg merke til stolpen med veiskilt i høyre bildekant. Den viser at Hvidts plass var et veikryss for trafikk inn og ut av sentrum i østlig og nordlig retning. På skiltet kan vi så vidt lese Framnes, Vera, Vesterøya.
Ellers viser bildet tre flotte bygninger som fortsatt (2019) pryder byen: Metodistkirken (nå katolsk) fra 1918, Hotel Atlantic fra 1914 og Halvorsengården fra litt etter 1900. Mellom kirken og hotellet kan vi så vidt se Sandefjord Bilcentrals Esso bensinstasjon. Deretter ses Stockfleths gate 7, som slik den ser ut her ble revet på 1950-tallet og erstattet med en bygård med flatt tak. Vi legger også merke til den frodige trebeplantningen i Ivar Halvorsens gård.
År: 1947
Kilde: sandefjordshistorie.no
