Dette bildet kan være tatt enda tidligere enn de foregående fra ca. 1870. Her er beplantningen mindre tydelig og tilvokst. Til gjengjeld får vi et veldig godt inntrykk av hvordan Sandefjord Bads bygninger opprinnelig så ut. Heinrich Arnold Thaulow, badets grunnlegger i 1837, ønsket tydeligvis at dette badet virkelig skulle konkurrere med utenlandske badeanstalter. Mellom 1895 og 1900 ble alle badets bygninger fornyet, og fremsto da i dragestil, slik vi ser Kurbadet i dag. I nyere tid, etter siste krig, ble noe av bygningsmassen revet. Dagens bygninger minner altså svært lite om det vi ser på bildet, men en kopi av paviljongen er gjenoppbygget, som en gave til byen fra Sandefjords Blad under byjubileet i 1995.
Veien oppover ved Fjellvik ses her tydelig.
År: 1860
Kilde: lardex.net
Mye lokalhistorisk interessant å se i dette bildet fra ca. 1870.
Begynner vi i venstre kant, ser vi en stor bygning under oppførelse. Kan det være det huset Peder Søeberg bygget, og som senere rommet badets sosietetslokale? I såfall var det samme bygning som senere ble Folkets hus.
Videre er det åpent jorde ned mot bebyggelsen i retning Grønli, der sjøen gikk atskillig lengre inn.
Midt i bildet er Sandefjord Bad, etablert 1837, dominerende med den overbygde vandrebanen, paviljongen med svovelvannbrønn og de svære bygningene der pipene stikker opp. Fra fotografens standplass, han må ha stått høyt, er badets daværende park med frodig beplantning og buktende spaserveier med hvilebenker for badegjestene. Avskjermet fra parken ser vi Ruklabekken, som her ligner en elv der den siger ut i havnebassenget.
Port of Sandefjord er bildets tittel, og det er det som var havn på den tiden vi ser med en utstikker, lagerskur og seilskute.
Helt i bakgrunnen ses Fjellvik/Huvik og en vei oppover lia.
Fotograf: Per Adolf Thorén (1830 – 1909) var en av pionerene innen landskapsfotografering. Han reiste mye rundt i landet og hadde senere eget atelier i Kristiania, Sandefjord og Göteborg. Etter å ha betraktet dette bildet kan vi undre oss over at han på den tiden kunne ta bilder fra så stor høyde.
Foto: Thorén, Per Adolf
År: 1870
Kilde: lardex.net
Dette er et mindre utsnitt av foregående bilde. Her ser vi Sandefjord Bads vandrebane, paviljong med svovelvannbrønn og den øvrige store bygningsmasse tydeligere. Badet med alle bygninger og parken må ha vært en dominerende institusjon på den tiden, rundt 1870. Som nevnt under et annet bilde ble disse bygningene opp mot år 1900 erstattet med nye i gjennomført dragestil. På Ruklabekkens vestre bredd ser vi nå også en hest ved robåtene. Ruklabekkens løp gjennom byen er det vanskelig å forestille seg i dag (2018), men den finnes på et kart, som vi skal prøve å fremskaffe. Foto: Per Adolf Thorén (1830 – 1909) var en av pionerene innen landskapsfotografering. Han reiste mye rundt i landet og hadde senere eget atelier i Kristiania, Sandefjord og Göteborg. .
Foto: Thorén, Per Adolf
År: 1880
Kilde: lardex.net
Bildet viser en av de tidligste spaserveiene i det som senere ble Badeparken. Vi kan tenke oss at gjestene ved Sandefjord Bad promenerte her. Kanskje på vei til Hjertnesskogen, som var et yndet turmål for badegjestene. Litt av sjøen ses til venstre, der det trolig var langgrundt og litt sumpaktig.
Åsen i bakgrunnen tror vi må være Stub.
Bakerst i høyre bildekant skimtes et par større hus. Der, langs Hystadveien, kom det senere mange praktvillaer.
År: ca 1920
Kilde: lardex.net
_20220122_1019138273.jpeg)
Etter at "Badet" har avsluttet sin funkjon som kurbad. var det i ettertid flere kommunale og private lag og institusjoner som benyttet lokalene.
Midt på 1950 tallet ble endel - og da spesielt i 2, etasje brukt som klasserom for 1.klasse på realskolen (middelskolen) før elevene fra 2.klasse ble "forfremmet" til lokalene i Jernbanealleen.
Den store salen i den nordlige fløyen ble både brukt som gymnastikksal for skolen, og kveldstid og i helgene disponerte Sandefjord Badmingklubben lakalene.
Dette bilde er fra 1950 og viser oppstilling av deltakere på besøk fra vennskapsbyene Varberg i Sverige og Haderslev i Danmark
År: 1950
Kilde: lardex.net
Havnevesenet pumper inn vann med slam for oppfylling. Etter storflommen sommeren 1950 besluttet Bystyret å bygge en ny og vesentlig større kloakk som munnet ut i fjorden. Kloakken som ble bygget fikk på folkemunnet navnet "Bøekanalen" etter daværende ordfører Fjidtjof Bøe som sto i spissen for prosjektet. I den sammenhengen var det nødvendig å heve nivået i hele området for Badeparken. Det ble laget en lang spuntvegg som ble formet som en hestesko, og småbåthavna som ble anlagt her, fikk navnet "Hesteskoen". Ideen for prosjektet kom fra daværende havnefogd Hans Olsen.
Området utenfor spunkveggen bestod av gjørme og hadde svært liten praktisk benyttelse. Ved å mudre i dette området og pumpe opp de enorme mengder av vann og gjørme innenfor spuntveggen, ble landskapet hevet etterhvert som vannet ble drenert og tørket.
Foto: Sandberg, Henrik
År: 1958
Kilde: lardex.net
