Bildet er antagelig tatt da museet var helt nytt i 1957, like etter at konsul og skipsreder Lars Christensen ved en høytideligehet hadde overlevert det som gave til byen 23. mai 1957. Som vi ser var seilskutetidens fartøyer og redskaper sterkt tilstede i museets samlinger. Det var vakre, velholdte gjenstander, og interiøret var avgjort ikke spartansk etter en omfattende restaurering av bygningen i Prinsens gate 16, som tidligere hadde vært bl.a. kolonialbutikk for Borger Børresen og prestebolig/-kontor.
Foto: Jørgensen, Richard Antonius
År: 1957
Kilde: lardex.net
Ruffen på sjøfartsmuseet
Denne ruffen fra seilskutetiden er det eneste som står igjen etter tømmingen av sjøfartsmuseet da det skulle selges på 1990-tallet. I mer moderne skipsfartstider ville vel ruff blitt betegnet mannskapslugar. Da ville den neppe hatt plass til åtte karer, og de ville ikke ha sittet her under måltidene. Men slik som dette kunne bekvemmeligheten være ombord i en seilskute. Vi kan bare tenke oss at her måtte de være temmelig forlikte om ro og orden, og forøvrig belage seg på lite privatliv. Denne ruffen er pent innredet og vedlikeholdt. I det virkelige livet til sjøs ble nok inventaret fort slitt ned og kanskje ikke så godt renholdt.
Ruffen slik den ses på bildet finnes altså fortsatt, og den kan brukes til enklere møter etter avtale med driverne av "Villa Kultura" og "Rukla".
Foto: Jørgensen, Richard Antonius
Kilde: lardex.net
Skilt med husets historie i kortform:
Til teksten på skiltet kan tilføyes at konsul Lars Christensen besørget en grundig inn- og utvendig restaurering av huset. Deretter innredet og utstyrte han det til å bli Sandefjord sjøfartsmuseum, før han ga det hele i gave til byen ved en høytidelighet 23. mai 1957. Ikke nok med det, den samme Christensen bekostet det nye tilbygget få meter nord for Prinsens gate 16. Det ble tegnet av arkitekt Roar L. Tollnes, Sandefjord, og oppført i mur. Det er nok der dette skiltet med adresse Prinsens gate 18 har stått, før det tydeligvis senere ble montert på nr. 16.
I 2012 ble begge bygningene solgt til Bakgården a/s v/Steinar Hvitstein, som bruker dem til kulturformål. Nr. 16 fikk navnet "Villa Kultura" og nr. 18 "Rukla".
Kilde: lardex.net
Fotoglimt av Sandefjord sjøfartsmuseum
Med disse ni fotoglimtene får vi et inntrykk av hva musset inneholdt da det ble gitt som gave til Sandefjord by i 1957, fullt utstyrt. Giveren var konsul Lars Christensen, som vi kan se var avbildet på et maleri i museet. Han hadde også sørget for at den flotte gamle bygningen var restaurert og komplett innredet før overleveringen.
Som vi kan se av enkeltbildene ble seilskutetiden med skipsmodeller og redskaper grundig eksponert og dokumentert.
Et sjøfartsmuseum av i dag villle nok vist moderne motorskipstrafikk på mer utførlig måte, bl.a. med mange modeller av rederiet Thor Dahls store og varierte etterkrigsflåte.
Foto: Jørgensen, Richard Antonius
Kilde: lardex.net
Denne flotte modellen av en komplett rigget seilskute må vi anta var en stor attraksjon på Sandefjord sjøfartsmuseum da det ble åpnet av konsul Lars Christensen 23. mai 1957. Det var han som ga museet, komplett innredet og utstyrt, i gave til Sandefjord by.
Hvilken seilskutetype dette er, våger ikke skribenten å gjette på, Skipets navn vites heller ikke i skrivende stund. Skiltet ved modellen kan fortelle, men den er ikke leselig på bildet. Kanskje noen kan tipse oss.
Forøvrig er det bare å håpe inderlig at modellen er i god behold og til glede for mange etter at museumsbygningene ble solgt rundt 2010.
Hva figuren i hjørnet til venstre skal forestille, må vi også spørre om. Galionsfigurer på skip var som regel kvinner.
Foto: Jørgensen, Richard Antonius
Kilde: lardex.net
