Bildet er sannsynligvis tatt fra Mølleråsen og er fra før 1900 i og med den gamle Sandefjord kirke er med på bildet. Denne kirken brant i bybrannen i 1900. Denne kirken som lå i den østre enden av Langgaden ble vigslet den 10. desember i 1872.
Byskolen - eller almueskolen som den først het, ble innviet den 24. august i 1887.
År: 1895
Kilde: lardex.net
_20190208_1540478669.jpeg)
Eldre bilde tatt fra Preståsen med aktivitet og opplag på Huviksiden. I forgrunnen lange bryggeanlegg for småbåter. Videre ses også Sandefjord Maskinverksted midt i bildet. Litt til venstre Oddfjell i forkant av det området hvor Fjellveien 2 nå ligger. Denne boligblokken ble påbegynt i 1955 og ble oppført av entreprenør Håkon Skjelbred. I mange år før var det pukkverk i Fjellveien.
Bildet er sannsynligvis fra århundreskiftet 1800/1900
År: 1895
Kilde: lardex.net
Eldre bilde av byen tatt fra syd. I forgrunnen til venstre ses Hjertnes Hovedgård - eller Hjertnes Gård som den opprinnelig het og var en gang en av de største gårdene i Sandar. Sandefjord Bad kjøpte gården i 1866 for 10.000 spesidaler for å legge gården til Sandefjord Bads eiendommer. Det ble enda i mange år drevet gårdsbruk her. Fram til 1960-årene var det gartnerivirksomhet. Senere kom Sandefjord Rådhus på tomta.
Bildet er sannsynligvis fra begynnelsen av 1900 tallet.
År: 1910
Kilde: lardex.net
Eldre bilde tatt fra Hjertnesskogen og mot Pukkestadveien. Her er det bare bygninger på nordsiden av veien. Til høyre ses Kathrineborg - "Brydeslottet". I forgrunnen jorder. Helt til venstre skimtes Hauanveien i det den munner ut i Pukkestadveien/Kjellbergveien.
År: 1917
Kilde: lardex.net
Dette er et bilde av sentrum tatt fra syd/øst. Havneområdet er lite utbygget, og Thor Dahl-bygget har heller ikke fått det utseende som vi nå kjenner. De gamle fiskebasarene til Sandefjord Fiskeforretning, Brødr Bolt og Brødr. Bergreen ses midt på bildet og foran Thor Dahl-bygget. Bildet er sannsynligvis fra slutten av 1930-tallet
År: 1938
Kilde: lardex.net
Bildet viser sentrum med Torget og Hjertnespromenaden i forgrunnen til venstre. Den gamle bebyggelsen på Torgets sydvestre side står fortsatt . Det samme gjør Hjertnespromenaden 3 - Sandefjord Private Fødehjem og det gamle Folkets Hus.
Bildet antas å være fra siste halvdel av 1950 årene
År: 1955
Kilde: lardex.net
Et fint oversiktsbildet av Granholmen med campingplass og badestrand. I bakgrunnen Lofterød og til venstre Langskjæret med hytte. Tidligere var det en hengebro som ga Langeskjæret fast landforbindelse. Bildet er tatt etter av Granholmen turisthotell brant rundt 1950.
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1955
Kilde: lardex.net
Å skaffe bolig den første tiden etter krigen var vanskelig, og da spesielt innenfor bykjernen. Ettermiddagsbilde fra 25. mai 1957.viser bl.a. de to store boligprosjektene Hystadveien 15 og Fjellveien 2.
Arbeidene med Park Hotel på tomten ved siden av Badets sosietetsbygning er påbegynt.
År: 1957
Kilde: lardex.net
Bildet viser i forgrunnen boligområdene ved Syd Georgiagata og Shetlandsgate med Peder Bogens gate omtrent midt i bildet. Dette området ble bygd ut med både 4 murblokker og tilsammen 36 leiligheter i 1958 og en lang rekke mindre trehus og de såkalte Finskehusene i i første det av 1950 tallet. I bakgrunnen ses også de første bygningene til den videregående skole. Her flyttet yrkesskolen først inn midt på 1950- tallet, men bygningen til den videregående skolen ble tatt i bruk i 1958.
Bildet er fra vinteren vinteren 1961/62.
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1962
Kilde: lardex.net
Oversiktbilde fra nord/vest over fabrikkanleggene på Vera og Vindal med Jahres Fabrikker AS som dominerende i forgrunnen. Lenger bak ses også Vera Fabrikker som var en underavdeling av Jotun AS. Dette var før bukta øst for Vera Fabrikker ble fyllt igjen.
Vinteren 1961-62.
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1962
Kilde: lardex.net
I 1946 kjøpte Travselselskapet et areale på Nygård og utviklet en travbane her. Stort sett ble banen bare brukt til trening, men ett løp ble arrangert årlig, og det var Jørgen Jahres Pokalløp som ble arrangert den andre lørdag i januar. I 1970 var det imidlertid slutt som travbane.
Senere har bueskytterne brukt området til konkurranser.
Til venstre ses Bergs gartneri i Nygårdsveien og i bakgrunnen begynnelsen på den nye storstadioen i Bugården.
Kilde: delvis Roger Davidsen - Steder i Sandefjord
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1962
Kilde: lardex.net
Bildet viser gamle E-18, dengang Riksvei 40 og Raveien. I bakgrunnen Haukerødkrysset med BP bensinstasjon og A. Liverød Bilforretning til venstre og Esso bensinstasjon og Gjerløws Bilforretning. Det gamle forsamlingslokalet for avholdslaget Vårbrudd ses også lenger bak.
Vinteren 1961-62.
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1962
Kilde: lardex.net
Bildet er tatt nordover mot Kvernberget. Til høyre Susebukta, Blyreva, Rørvikholmen med flere og helt i bakgrunnen runder Kvernberget. På det lille skjæret helt til venstre skimtes også en mast på dette. Kjæret heter Ødegårdsbåen. På landsiden står det også en mast, og på toppen av Kvernberget også to master. Avstanden mellom de to mastene på Ødegårdsbåen og land og på Kvernberget er nøyaktig 1852 meter - dvs 1 nautisk mil. Før man fikk nåværende GPS navigasjon med nøyaktige stedsangivelser, brukte man denne "mila" for å teste farten på større båter som blant annet ble bygget ved Framnæs Mek. Værksted.
År: 1962
Kilde: lardex.net
Granholmen er en øy med fastlandsforbindelse omtrent midt og vest i Sandefjordsfjorden. Opprinnelig het øya Flatskjær, og den første registrerte eieren Hans Kristian Sørensen, ga øya navnet Granholmen i et tinglyst skjøte datert den 2. september 1897. Fra 1905 er det drevet kafe/restaurantdrift.
Kilde Roger Davidsen
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1962
Kilde: lardex.net
Håkavika ligger på vestsiden av Sandefjordsfjorden et stykke nord for Kjerringvik og Svinevika. Nederst til venstre er innseilingen til Fantebukta. Videre oppover midten av bildet ligger gamle hytter langs sjøen innover mot Håkavika. På høyre side av vika ser vi litt av et friområde spesielt populært hos "båtfolket". Øverst midt på bildet ligger Hemskilen, som utgjør grenseområde mot Sandefjord kommune og mot høyre munner ut i Spervikbugten. Området er senere blitt bygget ut med mange hytter.
År: 1962
Kilde: lardex.net
Håkavika ligger på vestsiden av Sandefjordsfjorden, men i Larvik kommune. Bildet er tatt fra sørøst og viser nederst til venstre innseilingen til og nordre del av Fantebukta. Videre diagonalt i bildet ser vi gamle hytter langs sjøen på vestsiden innover mot vika før omfattende utbygging av hytter på de skogkledde åsene til venstre.
År: 1962
Kilde: lardex.net
Bildet viser halvøya Lofterød og er tatt mot nordvest. Lofterød var et populært hytteområde som ligger i Granholmsundet og relativt godt beskyttet mot vind og bølger. Omtrent midt på bildet ses hytta til eier av Sandefjord Bilcentral - Johan Mørk. Mørks hytte var lett gjenkjennelig med en rekke gamle hornminer fra 2.verdenskrig. Minene var malt i sølvfarge.
I mange år ble også Granholmsundet brukt som arena for kapproingregattaer. Man startet lengst syd i sundet, og gikk i mål ved Hober. En avstand på ca 2.000 meter.
Fra 1980-tallet og utover er hyttene erstattet med til dels store helårsboliger.
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1962
Kilde: lardex.net
Flyfoto av Granholmen sett fra øst og mot fastlandet.
Den kjente rutebåtrederen Anton Johansen fra Huvik kjøpte Granholmen fra Hans Kristian Sørensen i 1904. Sørensen og familien flyttet da inn på fastlandet til eiendommen Enga. Året før hadde Johansen kjøpt en passasjerbåt i Drammen som han ga navnet ”Fjeldvik”. Denne båten ble da brukt til blant annet å gå med passasjerer til og fra Granholmen, da holmen ikke hadde landforbindelse den gang. I 1918 ble Granholmen solgt til Sandefjord Seilforening.
Seilforeningen drev ikke selv restaurantvirksomheten, men overlot den til Einar Sørensen som var kjent som en stor spritsmugler, særlig i tiden fram til brennevinsforbudet ble opphevet i 1926. Men smuglingen fortsatte også etter dette og det preget nok festlivet på Granholmen i mellomkrigstiden. Han fikk bygget seg store hurtiggående båter som hadde sin base på Lystadslippen. Sørensen gjorde for øvrig en stor innsats med de samme båtene under krigen og sørget for at mange flyktninger kom seg over til Sverige. Sørensen og frue drev stedet fram til 1936. Da fikk man en del eiere som ikke klarte å drive stedet med overskudd.
Under krigen ble stedet brukt av tyskerne som hovedkvarter og sjømannsskole.
Granholmen er og har vært et populært rekreasjonssted for camping og badeliv både for kommunens befolkning og langveisfarende.
Kilde delvis Roger Davidsens bok «fra Flatskjær til Granholmen»
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1962
Kilde: lardex.net
Dette stedet er blant de mest popolære utfarstedene om sommeren for både byens befolkning og for tilreisende turister. Stranda ligger vendt mot vest og er skjermet av Kvernberget mot sydvest slik at den ligger vanligvis i le for de sommerlige sydvestlige vindene. Moloen i forbrunnen var tidligere forlenget med en trebrygge, men den ble på slutten av 1950 tallet revet. Midt på bildet ses kafebygningen.
Rundt 2010 kjøpte Sandefjord kommune noen eiendommer mot nord, slik at stranda og solplassene kunne utvides ytterligere til glede for badegjestene
Foto: Jacobsen, Fridtjof
År: 1962
Kilde: lardex.net
Et bilde tatt fra syd som viser Park Hotel og Hvalfangstens Hus. Hvalfangsmonumentet er på plass og Riksvei 303 - Sandefjordsveien er gjennomført. Hjertnes Hovedgård står der fortsatt og Rådhuset er ennå ikke påbegynt. Bildet er sannsynligvis fra begynnelsen av 1960 tallet.
År: 1963
Kilde: lardex.net
Bildet viser byen rundt 1960. Sykehusets T-blokk var ferdig i 1959 og ses midt på bildet. Nybygget til Sandefjord Skofabrikk som var ferdig i 1958 ses til venstre i bildet. Videre i bakgrunnen Park Hotel som ble bygget på samme sted som Sandefjord Bad lå, var også ferdig i 1959.
Innfartsveien - Sandefjordsveien - var bare ført fram til Skiringsalsveien.
Bildet er sannsynligvis fra begynnelsen av 1960-tallet.
År: 1963
Kilde: lardex.net
I forgunnen ses Langestrand med bryggeanlegg og båtforeningens klubbhus. Tidligere hadde mange Framnesbeboere sine båter både på sjø om sommeren og land om vinteren på Langestrand. De førse trebryggene for småbåter kom i ca 1910, og i 1974 kom en bedre kai med kran, og det ble anlagt ca 70 plasser for småbåter.
Langestrand var også i mange år en flott badestrand for beboerne i området. På Langestrand som ligger syd for Framnæs Mek. Værksted ble det også bygget båter, blant andre en skonnertbrigg som fikk navnet Havmand og ble sjøsatt i 1869.
Kilde: Delvis fra Roger Davidsens bok: Steder i Sandefjord
År: 1975
Kilde: lardex.net
_20190208_1541432338.jpeg)
_20190208_1541438318.jpeg)
_20190208_1541427722.jpeg)
_20190208_1541439004.jpeg)
_20220629_1749277457.jpeg)
_20190818_1808057313.jpeg)
