Sandefjords baptistmenighet holder til i dette kirkebygget på hjørnet mellom Dronningens gate og Rådhusgaten (vis-à-vis Aagards plass). Menigheten er tilsluttet Det norske baptistsamfunn og har ifølge eget nettsted ca. 50 medlemmer. Det later til at deler av bygget leies ut til en butikk.

Les mer

Det finnes tre sentrale teorier om opprinnelsen til baptismen.

Johannes-Jordan-Jerusalem teorien

Denne går tilbake til Johannes evangelium. Helt siden Johannes (døperen) levde skal det ha levd baptister også. Den første menighet i Jerusalem skal således ha vært baptister. Baptismen skal så ha blitt videreført gjennom en slags baptistisk menighetssuksesjon. Det er imidlertid omtrent umulig å påvise noe slikt på historiske premisser. Teorien er imidlertid populær blant baptister.

En variant er at man fastholder at urmenigheten var baptistisk men at det så inntrådte et forfall der man forlot det baptistiske menighetsideal. Første skritt i gjenoppdagelse av den rette menighetsordning ble så gjort med de såkalte valdenserne (fra ca. 1200), men de praktiserte ikke troendes dåp.

Anabaptistteorien

Opprinnelsen til baptistene, skal etter denne teorien, være å finne i døperbevegelsene i reformasjonstiden, de såkalte anabaptister. Betegnelsen anabaptister betyr «gjendøpere», og var satt på dem av de som praktiserte barnedåp. Fenomenologisk er det slektskap mellom dagens baptister og døperne som oppstod i kjølvannet ved reformasjonen under ledelse av Ulrich Zwingli i Sveits.

Det er vanskelig å finne en ubrutt historisk linje fra anabaptistene til de senere baptister. Noen mener en slik linje finnes gjennom kontakten mellom de hollandske anabaptistene og de engelske separatister, men ingen av disse engelskmenn ble døpt av anabaptistene og noe kirkefellesskap eksisterte ikke. Antagelig må man derfor si at den tredje teorien, som tar utgangspunktet nettopp i de engelske separatister, er det som er den beste teorien.
 

Engelske separatister

Bakgrunnen for separatistene finner vi i de britiske puritanernes forsøk på å reformere Den engelske kirke. Separatistene trodde ikke dette var mulig, og dannet derfor egne, separate, menigheter. Menigheten besto av de som hadde inngått en pakt med Gud. En gruppe separatister kom til Amsterdam pga. forfølgelse i England. Dette var de første som begynte å døpe på bekjennelse av tro. En overbevisning de kom fram til etter å ha studert bibelens dåpstekster. I 1609 døpte derfor Pastor John Smyth seg selv og sin menighet.

I 1612 vendte gruppen tilbake til England. Menighetens nye forstander, Thomas Helwys utgav da et skrift som fordømte katolikker, angelsaksere, puritanere og separatister som vranglærere. For dette ble han fengslet. Han døde i fengslet i 1616. Denne bevegelsen ble kalt «General Baptist».

«Particular Baptist» ble en annen gruppe kalt. Dette på grunn av en streng kalvinsk lære om forsoningen, begrenset til de som Gud hadde bestemt på forhånd. Begge disse retningene praktiserte dåp som følge av tro, men ved overøsing.

I 1641 førte ble det for første gang døpt ved full neddykkelse. Dette var i en «Particular Baptist»-menighet. Tre år senere, i 1644, ble dette i en trossetning slått fast som riktig dåp. Den første «General Baptist»-menigheten kom etter med neddykkelsesdåp i 1660. I de to neste århundrene spredte baptismen seg over hele Europa og til USA.

Etterhvert mente de også at en «korrekt» menighet besto av de som hadde latt seg døpe og forene med Kristus og resten av menighetsfellesskapet. Man mente med dette at man slett ikke skapte noe nytt, men gjenoppdaget og iverksatte den læren som sto i Det nye testamente. Man kan kalle det før gammel lære i ny drakt.

Baptist World Alliance regner dåpshandlingen i Amsterdam i 1609 som starten på baptismen i nyere tid, og en kan trekke en historisk linje fra da. Samtidig erkjenner en den direkte historiske tilknytning til og et tydelig åndelig slektskap med Anabaptistene fra Reformasjonsstiden.