Hjertnespromenaden 11. "Freberg-gården" er omtalt av Per Thoresen i Sandefjordmuseenes Årbok 1976-78.
Kjøper i 1868 var malermester Ole Peter Tandberg.
Ole Peter Tanberg reiste til bygninger, en ble sidefløy i hovedbygningen som Thor Klavenes Bryn (1828-1888) mye mot utføre da han overtok eiendommen i 1875.
Abraham Jacobsen Freberg kjøpte i 1881 huset etter sakfører Bryn.
Bygningen med hageanlegg sto nermest uendret til rivningen i 1973, og anlegg av en noe tilfeldig utformet parkeringsplass.
Bryns navn er bevart i den korte gatestumpen som går fra Torggata til Hjertnespromenaden.
Parkeringsplass og tomt for et midlertidig erstatningshus er blitt til Hjertnespromenaden nr 9.
Eiendommen ble i 1874 solgt til lvar Andersen Gallis, men allerede samme år overtok dr. Julius Christensen.
Han var bror av kommandar Chr. Christensen ved A / S Framnæs mek. Værksted.
Christensen var gjennom flere perioder Sandefjords ordfører.
Christensens frue, Dorothea, født Frost, var en habil amatørmaler.
Flere av hennes bilder er malt med utsikt mot Framnes og Stub med Hjertnes-jordene.
Eiendommen ble sammen med Hjertnespromenaden 9 kjøpt av firma Thorstein Hansen as og revet i første halvår 1997. Senere er det bygget et større boligkompleks på eiendommene.
-
I fin-spisestua i "Freberg-gården", Hjertnespromenaden 11 i Sandefjord hang det høyst forskjellige skuteportretter.
Det ene, av jernbarken "Fram", er et stort oljemaleri med en mektig, sterkt profilert, ubehandlet mahogny-ramme. Det var tydelig og talentfullt amatørprodukt malt av en av sjømennene som var stolt av sin flotte skute.
Skuta ser på elementene fullstendig, nesten overnaturlige med alle seil oppe, med signalflagg og det norske norske flagg i vind og spenning og raus snork akterut for mesanen, med skipseierens initialer hurtig på splittvimpelen på toppen av stormasten og fagforeninger symbolet, "sildesalaten", på toppen av formaster .
"Fram" er blitt "og flyvende hollender" der hun nesten svever over det hvitskummede, grønne havet mot fjerne mål. På den klare himmelen er det et rosa skjær i de snille skydottene. Horisonten er farvet av en sol som må ligge på lur som under. Det er enten soloppgangs- eller solnedgangstid. Jeg tror vi kan velge solnedgangen på grunn av den videre historie.Det andre skuteportrettet står i sterk kontrast til det første. Det er en akvarell bak buklet glass og med en tynn, svakt profilert, sortmalt treramme med et smalt, forgylt filt langs billedkanten.
År: 1920
Kilde: lardex.net
