Ifølge en taksasjonsprotokoll av 1767 var hus nr. 57 «til Bugaardsgaden» på én etasje, rødmalt og målte 18 x 18 alen (dvs. 11,3 x 11,3 m). Det hadde da tre værelser og kjøkken, uthus samt hage.
Det har ikke vært mulig å finne ut når huset ble oppført, men Anders Jonsøn, som eide det ved takseringen, er nevnt i skattelisten av 1743 og giftet seg året etter. Det antas at han også bodde der da. Rundt 1780 ble det ombygd til et to etasjers våningshus i tømmer, bordkledd og rødmalt. Det «nye» huset målte 2 x 14 1/2 alen (dvs. 16,4 x 9,1 meter).
En gang på 1800-tallet har Aagaardsgården fått et tilbygg mot nord og ett mot vest til hagen. I 1890-årene hadde hovedbygningen ni værelser og fire kjøkken, mens sidebygningen hadde syv værelser og to kjøkken.

Les mer

Eiere og beboere

I 1767 vet man at Anders Jonsøn og hustruen Inger Larsdatter bodde der. De inngikk ekteskap i 1744, og det antas at de bodde der da også.
Deres sønn, Anders Andersen, og hustruen Inger Torsdatter Bjørnum overtok.
Rundt 1770 etablerte man kjøpmannsforretning på stedet.
Da Anders døde i 1789 giftet enken seg med Erik Hansen Grøn.
Johannes Aagaard og hustruen Anine Nicolette Henriette, født Bruun, ervervet Prinsens gate 8 av Hans Eriksen Grøn, Erik Grøn og Anders Andersons bo i 1847.
Aagaards forretning var en kombinasjon av krambu, bondehandel og trelastforretning. I kriseårene 1886/1887 måtte Aaagaard gjøre oppbud.
Eiendommen ble noe senere solgt og omgjort til leiegård.

Oversikt over de siste eierne:

M. Osmundsen og P. Halvorsen 1891-1898
Hans Sørensen Klinestad 1898-1903
Brynjulf Olsen 1903-1912
Christian Abrahamsen 1912-1916
Thorbjørn Østby, Hans Østby og Johan Liverød 1916-1917
A/S Sandefjord Centralgarasje 1917-1923
Sandefjord Håndverkforening 1923--1925
G. O. Jørgensen 1925-1961
Leif Ramberg 1961
A/S Shell Auto (senere Sentrum Auto A/S) 1961-1981
A/S Aagaardsgården 1981-

Etter å ha drevet auksjonsforretning i flere år gikk G. O. Jørgensen over til salg av brukte og nye møbler, tepper, antikivteter og bruksgjenstander.
Senere solgte han forretningen til en Kolaas, som igjen solgte den til Leif Ramberg. Han drev også som interiørarkitekt.
Senere leide Kolaas for sin møbelforretning på stedet. I midten av 1960-årene overtok Odd Sandvald før den nåværende bilforretningen, Sentrum Auto A/S, overtok

BEVARING ELLER RIVING?
Bygningen er en av Sandefjords svært få gjenværende 1700-talls bygninger. Bortsett fra vinduene i 1. etasje mot øst, er de fleste bygningsdetaljer som panel, vindusprofiler og beslag intakt. Det aller meste av inventaret er dessverre borte. Ved en nylig befaring ble det funnet 4 dører på loftet. De er etter alt å dømme opprinnelige.
Foreningen Gamle Sandefjord har engasjert seg sterkt for bevaring av bygningen til tross for at vedlikeholdet har vært noe neglisjert og forfallet har tiltatt.
I samme gate ligger flere eldre godt bevarte bygninger slik at bygningen også bør bevares ut fra en miljømessig sammenheng. Riktignok er to gårder revet og erstattet sør for Aagaard-gården. Dette var imot Riksantikvarens anbefalinger, men kommunestyret og departementet tillot likevel riving. Slik kan bit for bit hele vår gamle bygningskultur forsvinne. Aagaard-gården har høy antikvarisk og lokalhistorisk verdi. Den ligger i et regulert strøk hvor kommunen selv har påpekt bygningens kulturhistoriske verdi.
Reguleringsbestemmelsene er vedtatt i 1979 uten at gårdens eiere da hadde innvendinger.
Bygningens sørvestre hjørne har tildels store skader i tak, yttervegg og bjelkelag - etter lengre tids taklekkasje. Et mindre branntilløp nylig gjorde også noe skade på kledningen samme sted. Forøvrig er bygningen i en slik stand at den klart lar seg restaurere.
Ved tilbakeføring av den gamle vindustypen i 1. etasje mot øst og en rehabilitering av gården forøvrig, vil Sandefjord og miljøet i Prinsensgate få en uvurderlig tilvekst.
Det er hevet over tvil at et slik arbeide vil kreve store ressurser. Til tross for manglende vedlikehold fra eierne, bør det vises forståelse for de store oppgaver en slik renovering vil måtte føre til. Det bør være i det offentliges interesse og ansvar at et hus av en slik kulturhistorisk verdi, blir satt i stand.

Kilder:
Lund, Arne H.: Aagaard-gården - et handels- og bolighus mer enn 200 år (i Kulturminner våren 1989, utgitt av Sandar Historielag, Sandefjord)