LANGS RAET FRA HUNSTOK TIL FEVANG

Raet gjennom Vestfold er den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia, dannet under ett av breens siste store fremstøt, i perioden yngre dryas (for 12 800–11 500 år siden). Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av siste istid, kunne den stoppe opp i flere hundre år av gangen, gjøre nye framstøt, for så å trekke seg tilbake igjen. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg materiale som isbreen ført med seg fra innlandet, med stein, grus, sand og leire. Det mer enn 10.000 år gamle raet markerer også en grense bakover i tid for menneskets eksistens i Vestfold og Sandefjord.

Les mer

Da isen trakk seg tilbake, inn­vandret trær o.a. vegetasjon. Bøk var et av de siste treslagene som etab­lerte seg i Vestfold, rundt år 700 e.Kr. Langs Raveien finnes fortsatt felt av bøke­skog. Dette er rester etter frodig bøkeskog som i tidligere tider dominerte mellom Tassebekk i nord og Lasken i sør. I en beretning om en kongeferd gjennom grevskapene i 1749 het det at:

«Når man fra Skjee (i Stokke) har reyst den første halve mil, kommer man over en bækk, kaldet Tasse-bækken, hvor Jarlsverg Grevskab endes, og Laurvigs Grevskab begynder; den anden halve mil har man en tyk bøgeskov at fare igjennem, hvorfor og veyen i almindelighed kaldes bøgeskoven.» Av grevskapets «Skogbesigtigelse 1730-1771», fremgår også at det mye bøk i skogene i Sandar, bl.a. på Hotvedt, Klinestad og Fokserød. Løvskogen ble kraftig redu­sert på 1800-tallet, da skuteverftene trengte eik og bøk som materi­ale til seilskuter. En del av løvskogen sto likevel igjen rundt år 1900, bl.a. en stor bøkeskog på Bjørnerød. Det meste av denne skogen ble rundt 1900 solgt til Sem stavfabrikk, som laget stav til smørbutter. Det fin­nes imidlertid fortsatt deler av bøkeskog, bl.a. i Fokserød naturreservat, som ble opprettet i 1980. 

Mennesker har ferdes langs raet i tusener av år. Like lenge har det vært sti og ridevei på raet.; kjøre­veien ble bygd etter 1665. Raveien var den viktigste ferdselsåren til lands fram til 1880-årene, da jernbanen sto ferdig og overtok mye av fjern­trafikken. Langs veien kunne en møte embetsmenn på flyttefot, forretningsfolk på vei til og fra hovedstaden eller andre  handels­sentra, militær­avdelinger på marsj, reisende med hest og vogn fra en skyss-stasjon til en annen, taterfølger med hester, skuespillertrupper med husvogner, og en sjelden gang fyrster, konge og embetsmenn fra København. Etter at bilen overtok for hesten, økte trafikken kraftig utover på 1900-tallet, og veien måtte utvides gang på gang. I tidens løp har veien hatt mange navn: Veien på Ra, Kongeveien, Postveien, Raveien, Sørlandske hovedvei, riksvei 40 og E18. I dag er ny E18 motorvei bygget lenger vest, og Raveien er igjen blitt en ferdselsåre for fastboende annen lokalbefolkning.

Områdene på/ved raet ble tidlig typiske jord- og skogbruksområder. Jorda er full av stein, og mange steder måtte det kjøres bort opp til 500 lass stein for å få ryddet 1 mål jord. Da satt en imidlertid igjen med grovkornet, jordblandet sandjord, som etter gjødsling ga gode muligheter for jordbruk. I tidligere tider lå det relativt få, men store gårder på raet. Gårdene Goli, Kline­stad, Botten, Fokserød, Thuve og Bjørnerød var fra gammelt av kirkegods, under Sandar preste­gård. Brukerne bygslet (leide) brukene av kirken. To av gårdene ble selv­eierbruk i tiden rundt år 1700, de andre stort sett midt på 1800-tallet. Gårdene Hotvedt, Hunsrød og Kullerød var grevskapsbruk under Treschow, men ble også selveierbruk midt på 1800-tallet. Senere ble de fleste gårdene delt i flere bruk. Etter hvert som trafikken på Raveien økte, økte også bolig­bygging langs veien. Først kom småbruk, der eierne kombinerte arbeidet med å være smed og/eller å arbeide på skipsverftene i byen. Utover på 1900-tallet vokste det også opp stadig flere «rene» bolighus.

Sandeherreds Sparebank (Sandar Sparebank) startet sin virksomhet i 1860. Bankens første lokaler lå på Brynhild Haraldsens går på Hotvedt, fram til banken i 1867 flyttet til nytt bygg nederst i Dølebakken. På 1900-tallet var pelsdyrhold en stor vekstnæring i Sandar, ikke minst på Hunsrød, der «Viking Silver Fox farm» startet opp sent på 1920-tallet og utover på 1930-tallet utviklet seg til landets største sølvrevfarm, med 1.200 dyr og salg av pelsverk både nasjo­nalt og inter­nasjonalt. Rundt 1950 ble det også startet opp en blårevfarm på Klinestad; også den ble en av de største i landet. Rundt 1920 kjøpte Sandar kommune ei stor torvmyra på Fokserød og startet opp produksjon av torv til brensel. Lønnsomheten varierte, og med den også produksjonen. I perioder stanset den helt, men startet opp igjen under krigen; da dispo­nerte for­sorgs­vesenet det meste av produksjonen. Til slutt opphørte virksomheten i 1952. Om­trent der vi nå (2022) finner rundkjøringen ved Coop Obs! lå Fokserød grustak, der virksom­heten særlig var stor på 1950-tallet, under byggingen av Torp flyplass. I takt med økt bo­setting, vokste det også fram landhandler langs veien, først på Kline­stad, der Tingvoll Land­handel startet opp rundt 1900, senere også med Solbakken landhandel på Hunsrød. Butikkene ble også steder der folk møttes, slo av en prat og delte nyheter.

Områdene langs raet er naturlig nok rike på kulturminner, med funn fra både bronse- og jernalder, keltertid og vikingtid. Mellom Hunstok og Fevang er det bl.a. funnet både grav­hauger, røyser, skålgroper og ulike gjenstander fra svunnen tid.

Kilder er angitt under omtalen av de enkelte områder og temaer.

Bildet er hentet fra Wikipedia.org, og er tatt av Karl Ragnar Gjertsen. Det viser at løsmassene i en morene er blandet; store steiner ligger sammen med partikler av ulik størrelse, grus, sand og leire.

  • Totalt bilder i artikkelen: 18

    Fokserød, Bjørnerød og Vestre Thuve

  • Totalt bilder i artikkelen: 38

    Goli, Klinestad og Hotvedt

  • Totalt bilder i artikkelen: 24

    Hunsrød og Kullerød