Stockfleths gate går fra Christopher Hvidts plass og vestover til Dronningens gate og ender i Stockfleths gate 28 like ved Sparbo borettslag, sør for Forsmannsenteret.

Denne gaten er oppkalt efter sogneprest Niels Joachim Christian Vibe Stockfleth, født 11. januar 1787 i Fredrikstad. Han døde 26.april 1866 i Sandefjord.
Hans far, Niels Stockfleth, ble stiftsprost i Kristiansand og døde bare 38 år gammel. Hans hustru og 3 sønner ble sittende igjen i meget trange kår.

Les mer

1804 flyttet de til København, der barna efter hvert begynte sine juridiske studier. Den eldste, Niels Joachim, var da 17 år gammel. Stockfleth forteller fra denne tiden bl. a. ”et stykke tørt brød og en skål melk var vår vanlige middagsmat. Vi hadde delvis felles klær og skotøy, så når den ene skulle ut, måtte den andre sitte hjemme”. Morens død none år senere gjorde et sterkt inntrykk på barna. Underernæring, slit og savn brøt ned dere helse, så Niels Joachim og en av hans brødre måtte i 1807 på rekreasjon til Norge. De vendte tilbake efter et år og fortsatte sine studier. Brødrene tok sine eksamener med laudabilis, men Niels Joachim var da kommer på andre tanker og søkte ansettelse i det militære. Da dette ikke lyktes i første omgang, forsøkte han seg i snekkerfaget, og ble ansatt hos en mester for å bli håndverker, samtidig som han underviste mesterens datter i boklig lærdom. Så en dag får han uventet beskjed om at han er ansatt som løytnant. Han tar offisereksamen med beste karakter, og deltar i det Schleswig-Holsteinske felttog i 1813. Efter freden i Kiel, 14/1 1818, tar han avskjed som kaptein og blir hedret med Danebrogsordenen for utvist tapperhet.

1818 ble han huslærer hos presten Edvard Christie i Slidre prestegjeld i Valdres, dit han kom som ”Officer af valderske nationale Musketerkorps”. Under omgangen med den ærverdige sognepresten vekkes hans interesse for teologien, og han begynner fra 1823 sine teologiske studier, og blir allerede i 1825 utnevnt til sogneprest i Vadsø menighet. Han hadde alltid følt en dragning mot Finnmark, og tok det som et kall å komme dit.

1825, 28 år gammel, giftet han seg med sogneprest Christies datter, Sara Kornelia, og de nygifte gir seg nå ut på en 3 ukers strabasiøs reiste til Vadsø. I 20 år slet han og hans hustru i oppofrende samliv med samene for å bibringe dem opplysning, kultur og kristendomskunnskap. Det var ikke uten grunn at han ble kalt ”Finnenes apostel”. Med utrettelig energi drev han språkstudier og flyttet frivillig fra Vadsø til Lebesby med redusert lønn, fra 700 til 200 spd. i året, for å komme i kontakt med fjellsamene, som snakket det reneste språket. Han utga lappisk grammatikk, norsk-lappisk ordbok, ”A.B.C.”, lappisk-norsk leksikon, oversatte Luthers katekismus, Det nye testamentet og ”Dagbogen over mine Missionsreiser i Finnmarken”.

 1838 fikk han ”Nordstjerneordenen” av kongen, og året efter, da han søkte avskjed fra Lebesby, innvilget kongen ham 1200 spd. i årlig pensjon på betingelse av at han skulle oversette skrifter til samisk.

1851 reiste Stockfleth for siste gang til Finnmark. Han ble straks oppfordret til å reise til Kautokeino, der den læstadianske vekkelse hadde ført til åndelig uro. Biskopen håpet at Stockfleth kunne greie å lede vekkelsen inn på et sunnere spor, siden Stockfleth kunne samisk, og alle de åndelig vakte samene kjente bøkene hans. Men i møte med en fremmed kristendom greide han ikke å temme sitt temperament. Han møtte samene i deres forsamling, men da mange i møtet ble grepet av ekstase, gav han seg til å slå rundt seg både med hendene og med stokken sin for å få dem til sans og samling.

1853 mottok han pensjon fra staten. Efter sin avskjed flyttet Stockfleth og hans hustru til Sandefjord. Først til Christen L. Sørensens hus i Storgt. 25. Senere flyttet han inn i sitt nybygg ”Fagerlund” i Dølebakken. Hans slitsomme og krevende nomadeliv over de store fjellvidder, overnattinger i sameteltene og kampen mot en hard natur knekket efter hvert hans helbred. Men likevel var han sterk nok til å holde bibellesninger og til og med prekener i Sandar kirke. Han kom vel hit for å bli behandlet for sine giktplager ved Sandefjord Bad, og likte seg antagelig så godt her at han ble fastboende og bygde seg et eget hus. Stockfleth døde her i 1866. Hans hustru døde 3 år senere. ”Høiagtelse og Takknemmelighet satte dem dette Minde” står det på dere gravmonument på Sandar gamle kirkegård. –

Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.

Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Bearbeidet: Sandefjord Rundt/Lardex.net

 

  • Totalt bilder i artikkelen: 2

    STOCKFLETHS GATE 2

  • Totalt bilder i artikkelen: 2

    STOCKFLETHS GATE 3

  • Totalt bilder i artikkelen: 2

    STOCKFLETHS GATE 4

  • Totalt bilder i artikkelen: 3

    STOCKFLETHS GATE 9

  • Totalt bilder i artikkelen: 2

    STOCKFLETHS GATE 11 SANDEFJORD KIRKE

  • Totalt bilder i artikkelen: 1

    STOCKFLETHS GATE 22

  • Totalt bilder i artikkelen: 1

    STOCKFLETHS GATE 23

  • Totalt bilder i artikkelen: 1

    STOCKFLETHS GATE 24

  • Totalt bilder i artikkelen: 1

    STOCKFLETHS GATE 26