BJERGGATA

Bjerggata er en av byens eldste gater, opprinnelig het den Bjerggaden, og strekker seg fra Thaulows gate og Oddefjeld ved havna til Landstads Plass og Gokstadveien. 

Gata er ca. 780 m lang og har navn etter Preståsen. Fra der hvor husene i nr. 53 en gang lå, går det trapper og tursti opp til friområdet i Preståsen.
Nye trapper ble lagt våren 2012 til erstatning for de gamle som var i dårlig forfatning.

03.03.1947: Bruk av Berggata endres til Bjerggata.

03.03.1947: Bjerggata. Den alminnelige uttalen av dette navnet er jo Berggata eller Bjerrgata, men det har vel aldri har vært vanlig å si bjerg og bjerget her i byen. Derfor er det vel rimelig å tro at når folk sier Bjerggata, kommer det av at den gamle skriftformen. Bjerg- har smittet over på taleformen, men derfor er det vel ingen grunn til fortsatt å beholde denne formen, når vi ellers skriver berg, berget.
Jfr. K. Hougen, Sandefjords historie, bind I, side 6, der byens eldste brygge kalles "Bergebryggen". Den lå, etter det Hougen forteller, like ved Oddefjell, det gamle navn på Preståsen.
NB. Burde ikke navnet Oddefjell på en eller annen måte komme med blant de offisielle navn i byen?

24.09.1949: Bjerggaten. Byens eldste og dyreste gate. Hvor i Sandefjord denne gate ligger skulle det vel være unødvendig å forklare. Den er kjent av gamle og unge. Likeså av de mange badegjester som gjestet byen helt til badet ble nedlagt. 
Bjerggaten begynner ved "Oddefjell", der hvor Kamfjordgaten tar sin vei i nordøstlig retning. I fjellet, like ved eiendommen Kamfjordgaten 2, står det en jernplate som viste Sandefjords gamle havnegrense og samtidig grensen for havnevesenets område på land.
Bjerggaten er av ikke så liten byhistorisk interesse. Den er visstnok byens (og ladestedets) eldste gate. Oppover den nåværende Thaulowsgate gikk bekken hvor ferjer, lørjer og prammer ble fortøyet for regning av sine eiermenn der for de flestes vedkommende hadde sine hus ved Bjerggaten. Stor-skipperhus, jekteskipperhus og hus som tilhørte lekter- og lastepramførere.
Bjerggaten har ennå den gode, gamle småbykoloritt, et stykke fra de gamle dager, da mannfolka satt på trammen lørdag ettermiddag eller søndags formiddag og røkte på langpipe og spyttet dypsindig mår de snakket om politikk og byens anliggender.
Bjerggaten er i sin flørste del fra Oddefjell til den nåværende Kongens gate et stykke Sandefjord som sikkert alle ønsker bevart fremover. Den er et bybilde med hyggelig koselig stemning.
Mange av de malere som har hentet sine motiver fra denne gate, raderingskunstnere likeså.
Bjerggaten nordlige del, fra krysset ved Kongens gate opp til Prestehagens begynnelse er visstnok Sandefjords dyreste gatestykke. Sprengningsarbeider i stor stil, asfaltbelegg og fortau. Kloakk-, vann- og elektriske ledninger o.s.v. har ikke vært noen billig affære. Men gatestykket har vært av betydning. Den avlaster trafikken i Storgaten og Jernbanealleen, den trafikk som kommer fra Sandar og skal øst- og sydover.
Bjerggaten søndre del har gamle tiders patina. Måtte den aldri forsvinne, hverken ved brann eller uforstandig regulering.