Christopher Hvidts plass

Navnet Christopher Hvidts plass ble vedtatt i et bystyremøte 27. mars 1901.
Plassen ble gitt som gave til byen i 1856 av Christen Lorentz Sørensen. Betingelsen var at plassen aldri skulle bebygges.
Christopher Hvidts plass er oppkalt etter en av byens store sønner, Christopher Hvidt (1780 – 1862). Han gjorde seg bemerket gjennom dyktighet, foretagsomhet og ikke minst offervilje og innsats under krigen 1807 – 1814, forteller Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord.
Under blokaden i krigsårene fikk han sammen med Wedel Jarlsberg bygget kornskip, og han satset mye av sin formue for å berge befolkningen fra nød og sult. Som skipsreder var han i perioder meget velhavende, men led økonomisk sammenbrudd rundt 1814. Hans venn, Grev Wedel Jarlsberg, hjalp ham på fote igjen ved at Hvidt fikk bygge et nytt skip på eget verft, Kamfjordverven.

Les mer

Hans far, Wilhelm Hvidt, kom til Sandefjord fra Veierland i 1754, og kjøpte hus i Østre Gade (Storgata). Han var en av stedets store skattytere, og den siste store trelasthandler. Cristopher Hvidt ble født i 1780. Han fikk efter datidens forhold en meget god utdannelse, og oppholdt seg flere år i Frankrike og England for å lære språk og få handelsutdannelse. Han reiste til sjøs 21 år gammel i 1801, som skipper på en av sin fars skuter. I 1803 bygde han sitt staselige hus på senere Hvidts plass med have som gikk ned på vestsiden av Storgata helt til Rådhusgata. I 1807 slapp han hjem fra England, der hans skip lå kondemnert.

Nå ofret han seg helt for hjemstedets ve og vel. Han samarbeidet med Wedel Jarlsberg om bygging av kornskip, og satset meget av sin formue for å redde befolkningen fra sult og nød.

Under lisensfartens dager tjente han gode penger som skipsreder, men tapte igjen, særlig i krigens siste år, slik at han til slutt ikke kunne greie sine forpliktelser.

Sitt økonomiske sammenbrudd bar han med verdighet. Han forsøkte å komme på fote igjen og dro til sjøs i 1840, 60 år gammel. Grev Wedel hjalp ham til å kunne bygge sitt eget skip, ”Grevinde Karen Wedel Jarlsberg” på Hvidts egen verv, Kamfjordverven, men han gikk fra borde allerede året efter.

I 1844 fikk han ansettelse som fyrforvalter på Torungen fyr. Men dette ble ikke noe blivende sted. Hans svigersønn kjøpte i 1846 hele Vestre Kamfjord og lot Hvidt får anledning til å flytte inn i den meget standsmessige nybygningen på Kamfjord gård, en eiendom som han drev i flere år. Men så gikk det også ut med svigersønnen, og på Kamfjord gård levde så de to skibbrudne menn sine siste leveår. Christopher Hvidt døde på Kamfjord i 1862, 82 år gammel. Samme året solgte Hvidts svigersønn, F. V. Mejlænder, gården til Even Andersen Haughem.

Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.

Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.