Hystadveien strekker seg fra Bugårdsgata i nord og helt ut til Larviks kommunegrense, der Syrristbekken danner grenselinje før den renner ut i Hemskilen.
Vi antar at veien fikk navn fordi planen opprinnelig var å føre den ut til Hystadområdet. Inntil århundreskiftet 1800 / 1900 var Hystadveien bare en gangsti fra byen og ut til Stub, Ranvik og Hystad. Gårdbrukerne langs fjordens vestside måtte stort sett ta seg til byen via Haneholmveien når de skulle til byen med hest og kjerre eller slede. De som ikke drev gårdsbruk brukte vanligvis båt for å komme inn til byen. Den gangen begynte Hystadveien i krysset ved Pukkestadveien, og Hystadveien 1 var det som i dag er Hystadveien 23.
Straks før nyttår i 1898 samlet det seg endel mennesker hos skipsfører Larsen i Ranvigen, som det het den gang. Alle var svært opptatte å få ordentlig vei utover på fjordens vestside. Trasevalget var det imidlertid endel uenighet om. Mange ville legge veien der Sandefjordsveien går i dag, men eierne av Badet mente at det ville forstyrre driften og gjestene på badet. Derfor ble trasevalget der Hystadveien går i dag. Imidlerid ville verken Sandefjord eller Sandar kommune bidra til finansieringen.
Det ble således invitert til et massemøte på Store Bergan skole i januar 1899 hvor folk kunne bidrag til veiprosjektet. Samtidig var det også et ønske om å få en vei opp til Store Bergan skole. Ideen var god, men det ble en del dyrere enn det man hadde regnet med. En protokoll for prosjektet viser at det ialt ble holdt 24 møter. Hystadveien fram til Hystad (og Verdens Ende) stod ferdig til bruk i 1902/1903. Veien ble i stor grad finansiert uten bidrag fra kommunene. Blant annet fra oppsitterne med kr. 1500, det tidligere brennevinssamlaget i byen kr. 1000, Sandar Sparebank kr.. 600 og kjøpmenn i Sandefjord over kr. 2000.
Veien til Store Bergan skole tok det noe lengre tid med, og den veien heter i dag Soleveien.
Den mest kjente del av Hystadveien, er der de flotte villaene ligger i begynnelsen av veien, og som for det meste ble anlagt tidlig på 1900-tallet.
Vi kan tilføye at Hystadveien så sent som på 1950-tallet var gjennomfartsvei for trafikk utenom bykjernen.
På et bilde fra krysset Pukkestadveien/Hystadveien ser vi en stolpe med veiskilt som peker mot henholdsvis Larvik og Lasken.
I dag (2020) er Hystadveien vest for sentrum hovedsakelig en boliggate som før Stub går over i riksvei 303.
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar Histrorie bind III - Side 283 -284
Kilde; Olstad, Finn, Sandefjords Historie Bind I side 283
Straks før nyttår i 1898 samlet det seg endel mennesker hos skipsfører Larsen i Ranvigen, som det het den gang. Alle var svært opptatte å få ordentlig vei utover på fjordens vestside. Trasevalget var det imidlertid endel uenighet om. Mange ville legge veien der Sandefjordsveien går i dag, men eierne av Badet mente at det ville forstyrre driften og gjestene på badet. Derfor ble trasevalget der Hystadveien går i dag. Imidlerid ville verken Sandefjord eller Sandar kommune bidra til finansieringen.
Det ble således invitert til et massemøte på Store Bergan skole i januar 1899 hvor folk kunne bidrag til veiprosjektet. Samtidig var det også et ønske om å få en vei opp til Store Bergan skole. Ideen var god, men det ble en del dyrere enn det man hadde regnet med. En protokoll for prosjektet viser at det ialt ble holdt 24 møter. Hystadveien fram til Hystad (og Verdens Ende) stod ferdig til bruk i 1902/1903. Veien ble i stor grad finansiert uten bidrag fra kommunene. Blant annet fra oppsitterne med kr. 1500, det tidligere brennevinssamlaget i byen kr. 1000, Sandar Sparebank kr.. 600 og kjøpmenn i Sandefjord over kr. 2000.
Veien til Store Bergan skole tok det noe lengre tid med, og den veien heter i dag Soleveien.
Den mest kjente del av Hystadveien, er der de flotte villaene ligger i begynnelsen av veien, og som for det meste ble anlagt tidlig på 1900-tallet.
Vi kan tilføye at Hystadveien så sent som på 1950-tallet var gjennomfartsvei for trafikk utenom bykjernen.
På et bilde fra krysset Pukkestadveien/Hystadveien ser vi en stolpe med veiskilt som peker mot henholdsvis Larvik og Lasken.
I dag (2020) er Hystadveien vest for sentrum hovedsakelig en boliggate som før Stub går over i riksvei 303.
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar Histrorie bind III - Side 283 -284
Kilde; Olstad, Finn, Sandefjords Historie Bind I side 283
Kilde: lardex.net
_20210727_1516015575.jpeg)
Hystadveien 1
Hystadveien 13
Hystadveien 15
Hystadveien 21
Hystadveien 23
Hystadveien 31
Hystadveien 32
Hystadveien 34
Hystadveien 37
Hystadveien 42
Hystadveien 44
Hystadveien 54
Hystadveien 58
Hystadveien 70
Hystadveien 72
Hystadveien 74
Hystadveien 82
Hystadveien 94
Hystadveien 126
Hystadveien 246
Hystadveien diverse bilder
Hystadveien Granholmsletta
Hystadveien ved Hjertnes
Hystadveien/Ranvik/Djævelporten
Hystadveien/Lystad
Krysset Hystadveien/Prinsensgate (Bugårdsgata)
Krysset Hystadveien/Ranvikstranda
