Hystadveien

Hystadveien strekker seg fra Bugårdsgata i nord og helt ut til Larviks kommunegrense, der Syrristbekken danner grenselinje før den renner ut i Hemskilen.

Vi antar at veien fikk navnet fordi planen opprinnelig var å føre den ut til Hystad-området. Inntil århundreskiftet 1800 / 1900 var Hystadveien bare en gangsti fra byen og ut til Stub, Ranvik og Hystad. Gårdbrukerne langs fjordens vestside måtte stort sett ta seg til byen via Haneholmveien når de skulle til byen med hest og kjerre eller slede. De som ikke drev gårdsbruk brukte vanligvis båt for å komme inn til byen. Den gangen begynte Hystadveien i krysset ved Pukkestadveien, og Hystadveien 1 var det som i dag er Hystadveien 23.

20.02.1936: Forandring av gatenavn. Hystadveien føres helt frem til Prinsensgate. Kathrineborggaten forlenges sydover og nordover. Vestfoldgaten forlenges vestover. Pukkestadveien forlenges op til Vesle Hauan. Gamle Pukkestadvei gis navnet Bakkegaten.

Les mer

Straks før nyttår i 1898 samlet det seg en del mennesker hos skipsfører Larsen i Ranvigen, som det het den gang. Alle var svært opptatte å få ordentlig vei utover på fjordens vestside. Trasevalget var det imidlertid en del uenighet om. Mange ville legge veien der Sandefjordsveien går i dag, men eierne av Badet mente at det ville forstyrre driften og gjestene på badet. Derfor ble trasevalget der Hystadveien går i dag. Imidlertid ville verken Sandefjord eller Sandar kommune bidra til finansieringen.

Det ble således invitert til et massemøte på Store Bergan skole i januar 1899 hvor folk kunne bidra til veiprosjektet. Samtidig var det også et ønske om å få en vei opp til Store Bergan skole. Ideen var god, men det ble en del dyrere enn det man hadde regnet med. En protokoll for prosjektet viser at det i alt ble holdt 24 møter. Hystadveien fram til Hystad (og Verdens Ende) stod ferdig til bruk i 1902/1903. Veien ble i stor grad finansiert uten bidrag fra kommunene. Blant annet fra oppsitterne med kr. 1500, det tidligere brennevinsamlaget i byen kr. 1000, Sandar Sparebank kr. 600 og kjøpmenn i Sandefjord over kr. 2000.

Veien til Store Bergan skole tok det noe lengre tid med, og den veien heter i dag Soleveien.

Den mest kjente del av Hystadveien, er der de flotte villaene ligger i begynnelsen av veien, og som for det meste ble anlagt tidlig på 1900-tallet.

Vi kan tilføye at Hystadveien så sent som på 1950-tallet var gjennomfartsvei for trafikk utenom bykjernen.

På et bilde fra krysset Pukkestadveien/Hystadveien ser vi en stolpe med veiskilt som peker mot henholdsvis Larvik og Lasken.

I dag (2020) er Hystadveien vest for sentrum hovedsakelig en boliggate som før Stub går over i riksvei 303.

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.

Kilde: Møller, Vilhelm, Sandar Histrorie bind III - Side 283 -284

Kilde; Olstad, Finn, Sandefjords Historie Bind I side 283

Mai 1938: I forbindelse med en større omregulering førte dette til endring av diverse hus- og gatenavn med nye husnummer. Oversikten omfattet følgende (gammel adresse i parantes):

Hystadveien:

26 Sofie Ottesen (tidl. Hystadvn. 2 a)

27 O. Snarberg (tidl. Hystadvn. 7)

28 Jul. W. Hansen (tidl. Hystadvn. 2 b)

29 K. L. Movig (tidl. Hystadvn. 9)

30 Stefanus Jacobsen (tidl. Hystadvn. 4 a)

35 Einar Hem (tidl. Hystadvn. 17)

36 Petra Røed (tidl. Hystadvn. 8 a)

38 Bruun-Jakobsen (tidl. Hystadvn. 8 b)

41 K. Gjørtz Hansen (tidl. Hystadvn. 23)

43 Thv. Olsen (tidl. Hystadvn. 25)

44 A. Gogstad (tidl. Hystadvn. 14)

45 Marcus Stenseth (tidl. Hystadvn. 27)

46 C. L. Caspersen (tidl. Hystadvn. 16)

48 Helga Pedersen (tidl. Hystadvn. 18)

50 E. Jakobsen (tidl. Hystadvn. 20)

52 L. Ekeland (tidl. Hystadvn. 22)

56 Marcus Stenseth (tidl. Hystadv. 26)