Starter som blindvei mot Sandefjordsveien, går vestover, krysser Hystadveien, Ekeberggata, Kathrineborgveien, Leikvollgata og stopper i krysset mot Lindgaards gate.

Gaten er oppkalt efter Carl Anton Larsen, født 7. august 1860 på Østre Halsen i Tjølling.
 

Les mer

Far til Carl Anton Larsen var skipsfører, og det ble naturlig for Carl Anton å gå i sin fars fotspor.
Han startet sin løpebane som kokk og skaffet seg inngående kjennskap til proviantering og kostholdet ombord. 22 år gammelt giftet seg og flyttet til Sandefjord.
Han kjøpte nå part i en liten skute og seilte et års tid i Nordsjøfarten.

1885 ble han fører av Chr. Christensens ”Fortuna”, som han gjorde lykke med.

1890 overtok han Christensen berømte fangst- og forskningsskip ”Jason” efter Mauritz Jacobsen. ”Jason” og C. A. Larsen er det beste som kan skaffes, sa Christensen. Det er fire begivenheter som fremhever C. A. Larsen som det store navn i fangstens og den antarktiske forsknings historie. For det første hans to berømte ”Jason”-ferder i 1892-94, som det vil føre for langt å komme nærmere inn på her.

1901-03 var han innsats som fører av Otto Nordenskjøld forskningsskip ”Antarctic” til Antarktis, da han ikke bare viste seg som en fremragende forsker og kaptein, men også som den dristige, kaldblodige og oppofrende leder. Med utrettelig humør og geniale idéer greide han å redde sitt mannskap fra undergang efter at skuten var skrudd ned av isen 11. januar 1903. Overvinningen på Pauletøya var nesten mirakuløs. Da ekspedisjonens medlemmer lykkelig og vel var landsatt i Buenos Aires, hadde C. A. Larsen en stor plan: - Hvalfangst fra Syd Georgia med argentinsk kapital. Compania Argentina de Pesca ble dannet, men utrustning og mannskap skulle være norsk, og han selv skulle være selvskreven leder. Det ble opprettet landstasjon i Grytvika, og den første fangstbåten, ”Fortuna” ble levert fra A/S Framnæs Mek. Værksted. Julaften 1904 ble den første oljen kokt.

C. A. Larsen ledet selskapet til 1914, da Fridthjof Jacobsen overtok.

1914 flyttet C. A. Larsen tilbake til Norge og tilbragte noen rolige år under den første verdenskrig, delvis opptatt med gårdsdrift. Men i tankene hadde han fremdeles hvalfangsten. Hans fjerde storbedrift ble åpningen av Rosshavet med de store fangstmuligheter han ventet der.

I 1920 ble han knyttet til Johan Rasmussen og Magnus Konow’s selskap ”Ross-havet” som fangstbestyrer. Han fikk gleden av å oppleve noen rike fangstår i disse farvann.

1924 blir hans videre innsats brått og uventet avbrutt, da han den 8. desember 1924 plutselig dør ombord i Fl.k. ”Sir James Clark Ross”, bare 64 år gammel.

Men hans minne vil leve videre, og C. A. Larsens gate, syd for Ekeberg gravlund, vil bidra til at vi for fremtiden vil huske vår største fangstleder. C. A. Larsen ligger gravlagt på Sandefjord kirkegård under Hans Holmens vakre monument, der også hans hustru Andrine, f. Thorsen, er stedt til hvile.

1885 ble han fører av Chr. Christensens ”Fortuna”, som han gjorde lykke med.

1890 overtok han Christensen berømte fangst- og forskningsskip ”Jason” efter Mauritz Jacobsen. ”Jason” og C. A. Larsen er det beste som kan skaffes, sa Christensen. Det er fire begivenheter som fremhever C. A. Larsen som det store navn i fangstens og den antarktiske forsknings historie. For det første hans to berømte ”Jason”-ferder i 1892-94, som det vil føre for langt å komme nærmere inn på her.

1901-03 var han innsats som fører av Otto Nordenskjøld forskningsskip ”Antarctic” til Antarktis, da han ikke bare viste seg som en fremragende forsker og kaptein, men også som den dristige, kaldblodige og oppofrende leder. Med utrettelig humør og geniale idéer greide han å redde sitt mannskap fra undergang efter at skuten var skrudd ned av isen 11. januar 1903. Overvinningen på Pauletøya var nesten mirakuløs. Da ekspedisjonens medlemmer lykkelig og vel var landsatt i Buenos Aires, hadde C. A. Larsen en stor plan: - Hvalfangst fra Syd Georgia med argentinsk kapital. Compania Argentina de Pesca ble dannet, men utrustning og mannskap skulle være norsk, og han selv skulle være selvskreven leder. Det ble opprettet landstasjon i Grytvika, og den første fangstbåten, ”Fortuna” ble levert fra A/S Framnæs Mek. Værksted. Julaften 1904 ble den første oljen kokt. C. A. Larsen ledet selskapet til 1914, da Fridthjof Jacobsen overtok.

1914 flyttet C. A. Larsen tilbake til Norge og tilbragte noen rolige år under den første verdenskrig, delvis opptatt med gårdsdrift. Men i tankene hadde han fremdeles hvalfangsten. Hans fjerde storbedrift ble åpningen av Rosshavet med de store fangstmuligheter han ventet der.

1920 ble han knyttet til Johan Rasmussen og Magnus Konow’s selskap ”Ross-havet” som fangstbestyrer. Han fikk gleden av å oppleve noen rike fangstår i disse farvann.

1924 blir hans videre innsats brått og uventet avbrutt, da han den 8. desember 1924 plutselig dør ombord i Fl.k. ”Sir James Clark Ross”, bare 64 år gammel.

Men hans minne vil leve videre, og C. A. Larsens gate, syd for Ekeberg gravlund, vil bidra til at vi for fremtiden vil huske vår største fangstleder. C. A. Larsen ligger gravlagt på Sandefjord kirkegård under Hans Holmens vakre monument, der også hans hustru Andrine, f. Thorsen, er stedt til hvile.

Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss

Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Bearbeidet: Sandefjord Rundt/Lardex.net