Veien går fra rundkjøringen på Kamfjord, forbi Varden og ned til Vesterøyveien nord for Ormestad.
Tidligere het en del av denne veien Even Haughems vei, som i dag er strøket av kartet.
Even Haughems vei er oppkalt efter Even Andersen Haughem, født i 1808 på Vataker. Han overtok bruket i 1830 og giftet seg i 1836 med Helene Sørensdatter fra Trolsås i Kodal. Men han bodde mest på Haughem, som ligger på et høydedrag, ca. 1 km nordøst for tidligere Vaggestad skole.
Even Haughem hadde usedvanlig gode evner. Han kunne ikke leve den stillferdige bondes liv, knyttet til en familiegård. Han måtte virke. Hans lynne lå for spekulasjon og foretaksomhet. Han begynte i det små med oppkjøp av skog, jord og eiendommer, og kom tidlig med i skutespekulasjoner og skipsbygging. Dette ble snart hans hovedinteresser, som også ga de store fortjenester.
Efter Cristopher Hvidts død i 1862 kjøpte han Kamfjord gård og flyttet dit. Han kjøpte også Kamfjordverven og halvparten av Øvre Gogstad. Han eide en tid også Langø gård, som fra 1853 til 1857 ble forpaktet av hans fetter Martin Larsen, som da kjøpte vestre Rød.
Lorens Berg forteller at Even Haughem gikk i hjemmevevde klær, brukte tretøfler, hvite hoser og kort trøye, og var ofte å se med krittpipe i munnen. Han imponerte sin samtid og ble stedets rikeste mann. Men han hadde også sine vanskeligheter og egenheter. Han ville f. eks. aldri la seg fotografere, så et bilde av Haughemsgården fra hans tid får være en erstatning for et portrett.
Even Haughem døde i 1867, vel 58 år gammel.
Even Haughems vei danner fortsettelsen av Kamfjordgata.
Vesterøya - Varden
Ønsker bilder og tekst fra tiden før 1975
Even Haughems vei er oppkalt efter Even Andersen Haughem, født i 1808 på Vataker. Han overtok bruket i 1830 og giftet seg i 1836 med Helene Sørensdatter fra Trolsås i Kodal. Men han bodde mest på Haughem, som ligger på et høydedrag, ca. 1 km nordøst for tidligere Vaggestad skole.
Even Haughem hadde usedvanlig gode evner. Han kunne ikke leve den stillferdige bondes liv, knyttet til en familiegård. Han måtte virke. Hans lynne lå for spekulasjon og foretaksomhet. Han begynte i det små med oppkjøp av skog, jord og eiendommer, og kom tidlig med i skutespekulasjoner og skipsbygging. Dette ble snart hans hovedinteresser, som også ga de store fortjenester.
Efter Cristopher Hvidts død i 1862 kjøpte han Kamfjord gård og flyttet dit. Han kjøpte også Kamfjordverven og halvparten av Øvre Gogstad. Han eide en tid også Langø gård, som fra 1853 til 1857 ble forpaktet av hans fetter Martin Larsen, som da kjøpte vestre Rød.
Lorens Berg forteller at Even Haughem gikk i hjemmevevde klær, brukte tretøfler, hvite hoser og kort trøye, og var ofte å se med krittpipe i munnen. Han imponerte sin samtid og ble stedets rikeste mann. Men han hadde også sine vanskeligheter og egenheter. Han ville f. eks. aldri la seg fotografere, så et bilde av Haughemsgården fra hans tid får være en erstatning for et portrett.
Even Haughem døde i 1867, vel 58 år gammel.
Even Haughems vei danner fortsettelsen av Kamfjordgata.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Totalt bilder i artikkelen: 1
Mefjorden
-
Totalt bilder i artikkelen: 2
_20221007_1252525768.jpeg)
Sandar og Sandefjord skytterlag
-
Totalt bilder i artikkelen: 12
Utsiktsbilder fra Varden