Øya er oppkalt etter kona til den norske hvalfangeren Petter Sørlle.

Adolf Amandus Andresens chilenske hvalfangstselskap Sociedad Ballenera de Magallanes sendte et fabrikkskip til Signy Island i sesongen 1911/1912, og flere fulgte etter frem til og med sesongen 1914/1915, da verdenskrigen satte flere skip ut av operasjon. Vraket av A/S Corrals hvalkokeri «Tioga», som forliste ved Signy 4. februar 1913, ligger fremdeles synlig utenfor vestkysten av øya.[1]

Hvalfangsten tok til igjen i 1920/1921, da A/S Tønsbergs Hvalfangeri anla en liten landstasjon i Bruce Harbour (kalt Factory Cove eller Borge Harbour av hvalfangerne), på nordøstkysten av øya. Landstasjonen ble oppført med et lenseplan og seks bein- og kjøttkokere, samt flere store lagertanker. To hvalbåter, «Herkules» og «Husvik» fanget 61 hval i løpet av sesongen. På grunn av vanskelige is- og snøforhold var stasjonen en betinget suksess, og den første sesongen ble det bare produsert 409 fat hvalolje og 450 tonn spekk, som ble sendt med skonnerten «Teie» til selskapets landstasjon Husvik på Sør-Georgia. Fra sesongen 1922/1923 ga derfor de britiske myndighetene tillatelse til å operere med det flytende kokeriet «Orwell» (I), som i 1925 ble erstattet av «Orwell» (II). 1930/1931 var den siste hvalfangstsesongen på Signy.

Det ligger fem norske hvalfangere begravet på den lille kirkegården Cemetery Flats som ble etablert her.

British Antarctic Survey opererer forskningsstasjonen Signy Research Station i Factory Cove, Den ble åpnet 18. mars 1947 under navnet Base H.

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.

Bearbeidet: Sandefjord Rundt/Lardex.net

Kilde: wikipedia.com