Søebergs gate går i dag fra Holmbrua til Hjertnespromenaden. Søebergs gate mistet en rekke småhus da Søeberg-kvartalet så dagens lys. Dette komplekset inneholder bl.a. politistasjon, bensinstasjon, leiligheter og kontorer.
03.03.1947: Gata bør vel helst få en mer fullstendog navneform og hete Peter Søebergs gate - etter kjøpmann, skipsreder og senere havnefogd i Sandefjord, Peter Søeberg, død ca. 1860. Han var i sin ungdom med i 7-årskrigen, var månedsløytnant i marinen og gjorde flere heldige kaperfangster.
Søebergs gate er oppkalt efter Peter Søeberg, en mann som begynte å gjøre seg kjent her på stedet under krigen 1807-1814.
Han førte ved krigens begynnelse en kongelig postjakt på 6 kom. L. og ved sin dyktighet greide han å skaffe flere kornlaster til Fredriksvern fra Fladstrand.
Han ble senere sjef for den armerte losbåten ”Rosenkrantz”. Med dette fartøyet kapret han i 1808 utenfor Vallø den engelske koff ”Hector” og den svenske galleas ”Favorit”, som ble brakt til Fredriksvern. Begge fartøyer kom fra Plymouth bl. a. med vin og brennevin. Skutene og lasten ble erklært som lovlige og prise og solgt ved auksjon. Søeberg fikk tilslaget og la dermed grunnen til sin senere velstand. Han kjøpte skuten ”Favorit” .
I 1808 ble det holdt auksjon over Abraham Bøckmans herskapshus (det ble senere Folkets hus). Dette kjøpte også Søeberg. Han tar nå avskjed som løytnant og begynner å drive kjøpmannskap ved siden av det å være skipsreder og delvis føre sine egne skuter.
I 1811 gifter han seg med oberst Gaarders datter, Bolette. Peter Søeberg ble med årene en meget aktiv mann i Sandefjord. Han kom med i formannskapet i flere perioder. Han var med i reguleringskommisjonen. Han bygde sine skuter på Stub-verven, der han eide grunnen sammen med Christen L. Sørensen omkring 1820-årene, og var da en betydelig trelasteksportør.
1826 begynte Søeberg på Rødstangen å bygge skuter. Fra 1850 gikk han her i kompaniskap med Søren Lorents Christensen. Han ble efter hvert en rik mann og kjøpte også Hjerntes gård av Treschow for 2.500 spd. i 1827.- Efter Søbergs død kjøpte Thomas Heftye gården og solgte den videre til Sandefjord Bad for 10.000 spd. i 1866.
I 1844 var det nesten uforståelig at Søeberg søkte fyrforvalterposten på Torungen. Likte han seg ikke lenger i Sandefjord?
Christopher Hvidt fikk imidlertid stillingen, slik at Søeberg fortsatt ble boende her.
I 1850 var han havnefogd med årslønn 40 spd. Sommeren 1857 utbød Søeberg sitt herskapshus til salgs. Det ble kjøpt av Badet for 6.000 spd. da man nå sårt trengte en sosietetsbygning og andre lokaliteter, samtidig som man gikk i gang med utvidelser av badehusene.
Høsten 1859 begynte anlegget av badeparken med treplanting og drenering.
Søeberg døde i 1863. Ingen av hans barn ble boende i Sandefjord etter hans død.
Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.
Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Søebergs gate
Peter Søebergs gate. Mellom Hjertnespromenaden og Pukkestadveien. Ønsker bilder og tekst fra tiden før 1975
Søebergs gate er oppkalt efter Peter Søeberg, en mann som begynte å gjøre seg kjent her på stedet under krigen 1807-1814.
Han førte ved krigens begynnelse en kongelig postjakt på 6 kom. L. og ved sin dyktighet greide han å skaffe flere kornlaster til Fredriksvern fra Fladstrand.
Han ble senere sjef for den armerte losbåten ”Rosenkrantz”. Med dette fartøyet kapret han i 1808 utenfor Vallø den engelske koff ”Hector” og den svenske galleas ”Favorit”, som ble brakt til Fredriksvern. Begge fartøyer kom fra Plymouth bl. a. med vin og brennevin. Skutene og lasten ble erklært som lovlige og prise og solgt ved auksjon. Søeberg fikk tilslaget og la dermed grunnen til sin senere velstand. Han kjøpte skuten ”Favorit” .
I 1808 ble det holdt auksjon over Abraham Bøckmans herskapshus (det ble senere Folkets hus). Dette kjøpte også Søeberg. Han tar nå avskjed som løytnant og begynner å drive kjøpmannskap ved siden av det å være skipsreder og delvis føre sine egne skuter.
I 1811 gifter han seg med oberst Gaarders datter, Bolette. Peter Søeberg ble med årene en meget aktiv mann i Sandefjord. Han kom med i formannskapet i flere perioder. Han var med i reguleringskommisjonen. Han bygde sine skuter på Stub-verven, der han eide grunnen sammen med Christen L. Sørensen omkring 1820-årene, og var da en betydelig trelasteksportør.
1826 begynte Søeberg på Rødstangen å bygge skuter. Fra 1850 gikk han her i kompaniskap med Søren Lorents Christensen. Han ble efter hvert en rik mann og kjøpte også Hjerntes gård av Treschow for 2.500 spd. i 1827.- Efter Søbergs død kjøpte Thomas Heftye gården og solgte den videre til Sandefjord Bad for 10.000 spd. i 1866.
I 1844 var det nesten uforståelig at Søeberg søkte fyrforvalterposten på Torungen. Likte han seg ikke lenger i Sandefjord?
Christopher Hvidt fikk imidlertid stillingen, slik at Søeberg fortsatt ble boende her.
I 1850 var han havnefogd med årslønn 40 spd. Sommeren 1857 utbød Søeberg sitt herskapshus til salgs. Det ble kjøpt av Badet for 6.000 spd. da man nå sårt trengte en sosietetsbygning og andre lokaliteter, samtidig som man gikk i gang med utvidelser av badehusene.
Høsten 1859 begynte anlegget av badeparken med treplanting og drenering.
Søeberg døde i 1863. Ingen av hans barn ble boende i Sandefjord etter hans død.
Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.
Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord
Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.
Kilde: sandefjordshistorie.no
-
Totalt bilder i artikkelen: 3
Søebergkvartalet
-
Totalt bilder i artikkelen: 2
_20191206_1314274700.jpeg)
Søebergs gate 1
-
Totalt bilder i artikkelen: 1
Søebergs gate 3
-
Totalt bilder i artikkelen: 2
Søebergs gate 6
-
Totalt bilder i artikkelen: 1
Søebergs gate 8