Aagaards plass var torg og møteplass for bønder med hester, byborgere og et samlende sentrum for den vestre del av byen.
Aagaards plass er oppkalt etter en av Sandefjords mest kjente menn på midten av 1800-tallet, trelasthandler, forretningsmann og seilskutereder Johs. Aagaard.
Han ble ordfører og hadde mange andre kommunale og private verv. Plassen var opprinnelig opplagstomt for tømmer som Aagaard skulle frakte til fremmede havner, forteller Vilhelm Møller.
Derfor er det fortsatt noen som kaller plassen "Tomta".

Les mer

Mange nålevende av eldre årgang husker at Aagaards plass var byens livligste handelsstrøk.
Der var tett med butikker i alle bransjer, kolonial, klær, sko, møbler, urmaker, fiskehandler, slaktere, frisør, kafe, meieri med utsalg
og melkebar, omfattende torvhandel, bensinstasjon og bilverksted, Felleskjøpet, høyvekta, offentlig toalett, trygdekasse – og ikke minst, rutebilstasjon med pakkeekspedisjon.

Det fortelles at folk som kom fra landdistriktene med buss ikke behøvde å bevege seg inn i andre deler av byens sentrum.
På «Tomta» var de kjent, der fikk de kjøpt det meste, og der følte de seg trygge.
Så lenge meieriet var i drift til utpå 1950-tallet, var det stor trafikk av bønder som leverte melk.

Før lastebilene overtok melketransporten, var hestene trekkraft, og i kvartalet nedenfor var det stallplasser og dermed muligheter for at bøndene kunne forlenge bybesøket med handel og kanskje et og annet opphold på passende serveringssted. Ikke alle kom edrue hjem etter byturen, men hesten fant alltid veien.
Da det var slutt på trelasthandelen på Aagaards plass og ble plassen lagt ut til torv.

Vi kan tilføye at Aagaards plass ofte var arena for forskjellige arrangementer som trakk mye folk. Også kvartalene nær plassen hadde et stort og variert innhold av butikker og servicevirksomheter.

Johannes Aagaard var den aller største av trelasthandlerene i Sandefjord i 1850 årene.

Han var født 7 juli 1820 i Tønsberg og giftet seg i 1844 med Annine Nicoline Henriette Bruun i Tønsberg 5 desember 1844.

Han var sønn av den danskfødte kjøpmann Lauritz Aagaard og Barbra Johanne Seeberg. Først bodde han i Drammen, men i 1846 startet han trelasthandel og butikk i Sandefjord. Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Erik Grøns gård og som siden har vært kalt Aagaards-gården. Denne gården overtok sønnen senere etter at han hadde lagt seg opp tilstrekkelig med kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass

Foruten sine eiendommer i byen, eide Aagaard en løkke i Bugården i tillegg til at han eide skuter og var partsreder.
I 1870 årene var han blant de største skattyterne i byen og lignet for 12000 spesidaler, som den gang var en veldig stor formue.
Han var blant annet byens ordfører i 1851 og 1852, og senere med i formannskapet i mange år.  
Men så kom det store krakket i 1880 årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Noen fikk rettet opp sine finanser efter krakket, andre ikke.
Aagaard samarbeidet i mange år med dr. Ebbesen om opplegget for gjennomføringen av jernbanen til Sandefjord. Det var disse to som representerte byen, og de gikk inn for at jernbanen skulle gå langs kysten og ikke inne i landet. Den skulle føres fram gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Brygga. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføringen over Hjertnes, Pukkestad og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Presteraet og dit var det ingen vei, for hverken Jernbanealleen, Dronningens gate øvre del eller Castbergs gate var anlagt på den tiden. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjords jernbanestasjon. Den ble omtalt som « den utenfor byen beliggende» og «i byens nærhet». Det ble også uttalt at Sandefjord måtte se jernbanen gå forbi på avstand. Så kom endelig Stasjonsveien, den senere Jernbanealleen, og da var det ikke lenger særlig grunn til klager. I 1893 kom jernbanesporet til Brygga, og da var alt såre vel.
Johannes Aagaard var blant annet med i Sandefjord Sparebanks første direksjon i 1857.
Johannes Aagaard som Aagaards plass er oppkalt etter, døde 6 april 1900

Sønn av Laurits Jørgen Aagaard og Barbra Johanne Seeberg 
Ektemann til Annine Henriette Nicoline Aagaard
Far til Lauritz Nicolai AagaardAnna Johanne SørensenCarl Gustav Oscar AagaardJohannes AagaardSophie Marie Gustava Kjerulf / Kjærulf og 5 andre 
Bror av Marie Mansine Lauritsdatter AagaardBarbro Johanna Lauritzdatter AagaardNathalie Michaline Lorentze AagaardAnna Sophie AagaardClara Bruun og 2 andre 

Har du nye opplysninger eller bilder ta kontakt med oss.

Kilde: Henrik Sandberg i boken om gatenavn i Sandefjord

Trykk på de enkelte bilder for mer informasjon.

  • Totalt bilder i artikkelen: 9

    AAGAARDS PLASS

  • Totalt bilder i artikkelen: 10

    AAGAARDS PLASS 1

  • Totalt bilder i artikkelen: 1

    AAGAARDS PLASS 2

  • Totalt bilder i artikkelen: 5

    AAGAARDS PLASS 4

  • Totalt bilder i artikkelen: 4

    AAGAARDS PLASS 5

  • Totalt bilder i artikkelen: 9

    AAGAARDS PLASS 6