Navnet Mo skal på gammelnorsk ha vært Mòr. I 1528 ble det skrevet som Moo, i 1604 som Mou, i 1664 Mouff, og så fra 1723 som Mo.
I dag oppfatter mange Mo som jordene mellom Mokollen i sør og Haukerød i nord, Moveien i vest og Sandefjordsveien og boligområdene på Mosserød i øst. Den opprinnelige Mogården var atskillig større, den strakte seg både mot Lasken i vest, Mosse­rød­ i øst og Lunden i sør. Gården har sann­syn­ligvis tilhørt selveiende bønder fra langt tilbake i tid. På 1500-1600-tallet var det én selveiende bonde på Mo, men gården ble delt i to sent på 1600-tallet. Senere fort­satte oppdelingen, og rundt 1970 var det 5 bruk med 50 da eller mer dyrket mark. I dag er det to. Hovedårsaken er nok at området lå nær byen og var attraktivt som boområde, og frem­føringen av flere hovedveier, først Moveien i 1884, senere Ringveien på 1960-tallet og hoved­inn­­fartsveien på 1970- tallet. Disse veiene la beslag på grunn, delte opp flere gårder, og gjorde områdene enda mer attraktive som boliger. Med den nye hovedinnfartsveien forsvant også Mobekken, som startet oppe i Modalen, rant ned til den gamle Teglverkstomta, og videre ned Rukla, før den rant ut i  havnebassenget. Bekken er der fortsatt, men går nå i rør. Utbyggingen gjorde også slutt på høsting av bær langs bekkene på jordene, og bruk av jordene og Modalen til skigåing og skihopping på vinteren opphørte.   

Les mer

Mokollen har navn etter gården på Mo. «Alle» kjenner Mokollen som utsiktsplass og frilufts­område. Med sine 107 moh. er den en av Sandefjords høyeste topper, og den høyeste nær byen, med fritt utsyn i nesten alle himmelret­ninger. Dette, sammen med den store, frodige bøkesken med stier på kryss og tvers, har gjort området attraktivt for friluftsliv i hundrevis av år. Det ser vi av gamle reiseskildringer, og av avisoppslag som forteller om både konserter, stevner og idrettskonkurranser her. «Alle» vet også at det i området er store festningsverker fra andre verdenskrig, bygget av tyskerne i tilfelle en ev. alliert invasjon. Færre er klar over at det ble bygget festningsverker her allerede i årene før unionsoppløsningen i 1905, i tilfelle krig med Sverige. I dag ser vi fortsatt årstallet 1902 hugget inn i stein i en skansevoll på den søndre toppen. Mange er heller ikke klar over at den første hovedveien fra byen til nord, fra eldgammel tid gikk over Mokollen. Veien er nevnt allerede i Biskop Eystein Aslakssons jorde­­bok fra 1400-tallet, og gikk fra Sem ved Goksjø, opp til Hunstokk, ned over Mosse­rød­ og opp over Mokollen. Derfra fortsatte den ned gjennom bøkeskogen, forbi Åsly, bort under Mattis­berget og ned til Sandar kirke. Veien kom «hodestups ned mellom Mokollen og Midt­ås», så det er ikke rart at man snakket om de bratte brekkene ned mot byen. Her lå også to gamle husmannsplasser som het Øvre og Nedre Brekka. Først flere hundre år senere, sent på 1700-tallet, ble hovedveien lagt om, slik at den fra Mosserød og ned Dølebakken.

Etter at Moveien ble åpnet i 1884, vokste et nytt sentrum fram rundt Haukerødkrysset, områder langs Moveien ble brukt til boligtomter, og nye bedrifter kom til, først små butikker og hånd­verksbedrifter, senere også skoler, institusjoner o.a. bedrifter. Mo kirke og skole er bygget i 1897/1898, mens Sandar Meieris anlegg på Mo og Lunden aldershjem sto ferdig i 1954.

Under første verdenskrig var det eventyrlige fortjenester i skipsfart. Mange spekulerte også i aksjer, og gjennomsnittsinntekten i kommunen ble den høyeste i landet. I mellomkrigsårene vokste også hvalfangsten, og dro med seg flere nye industribedrifter, som tjente godt. Det var likevel bare et fåtall som fikk del i rikdommen. For vanlige arbeidere, funksjonærer og hånd­verkere var det liten økonomisk fremgang, for mange var det motsatt. Mange rike kjøpte store eiendommer i åsene rundt byen, med utsikt over byen og mot havet. Her bygde de store, flotte villaer, flere også med tennisbaner og ridebaner. I Åsen vokste det opp en hel rekke store villa-eiendommer, etter hvert også langs Sandarveien. Jo rikere eierne var, desto høyere opp bodde de og desto finer utsikt hadde de. Flere av eiendommene ble beslaglagt av tyskerne under krigen, til bruk som kommandantboliger, offisers-messer, lasaretter for tyske soldater o.a..

I dag er veien over Mokollen boliggate for beboerne i området, og veien besøkende til Mokollen bruker. Fra nord kommer en opp under den store vanntanken som forsyner byen med vann fra Farris, og forbi den gamle Glassmesterløkka. Fra ca. 1930 til 1968 fikk byen Goksjøvann fra åpne bassenger på Midtåsen. Fra sør passerer veien opp gjennom den flotte bøkeskogen, som også skjuler mange minner fra andre verdenskrig. Fra Mokollen barnehage, etablert i 1966, kan en så fortsette opp til den søndre toppen, med utsyn over byen og havet mot Skagerak, eller til den nordre toppen, med utsyn over Mojordene mot Mosserød, raet og områdene innenfor. 

Kilder: Berg, Lorens: Sandeherred, 1918; Haugen, Knut: Sandefjords historie, bind 1, 1928; Møller, Vilhelm: Sandar, bind 1 og 2, 1977 og 1980; Olstad, Henning: Sande­fjords Historie, bind 1, 1995; Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, 2008; Rismyhr, Øystein: Bygd og by i gamle dager, bind 3, Dagliglivet i storkommunen Sandefjord, 2017; Slektsdata.no.

 

  • Totalt bilder i artikkelen: 8

    MOJORDENE - GÅRDSDRIFT OG NYE VEIER

  • Totalt bilder i artikkelen: 48

    MO OG LUNDEN - BEDRIFTER OG BYGNINGER

  • Totalt bilder i artikkelen: 14

    MODALEN - BEKKEFAR OG INNFARTSVEI

  • Totalt bilder i artikkelen: 24

    MOKOLLEN - LANGS DEN GAMLE HOVEDVEIEN TIL BYEN

  • Totalt bilder i artikkelen: 17

    MO - SKOLER OG BARNEHAGER

  • Totalt bilder i artikkelen: 22

    MOKOLLEN - UTSIKTPLASS OG FRILUFTSOMRÅDE

  • Totalt bilder i artikkelen: 9

    MOKOLLEN - FESTNINGER OG KRIGSMINNER

  • Totalt bilder i artikkelen: 8

    MOKOLLEN - VANNFORSYNING TIL BYEN

  • Totalt bilder i artikkelen: 39

    ÅSEN - STASELIGE VILLAEIENDOMMER

  • Totalt bilder i artikkelen: 10

    SANDARVEIEN - VILLAER FOR GODT BEMIDLEDE

  • Totalt bilder i artikkelen: 11

    MO/LUNDEN/ÅSEN - HENDELSER

   
https://www.lardex.net