Breidablikk, Orelund, Sverdstad og Hasle ligger mellom Lingelemveien/Jahre­porten i nord og jernbanelinja i sør, Dølebakken i vest og Dverdal/ Unneberg i øst. Områdene ligger tett og glir over i hverandre, uten helt klare grenser. I disse områne har det vært bosettinger fra svært gammel tid av; det er gjort funn her som skriver seg fra både eldre steinalder (10.000 – 4.000 f. Kr.), yngre steinalderen (4.000 – 1.800 f. Kr.) og yngre jernalder (550 f. Kr. – 1.050 e. Kr.). De store gårdene vi på Sverdstad og Hasle som vi kjenner fra nyere tid, har «røtter» flere hundre år tilbake. I middelalderen (500 – 1.500 e.Kr.) var gårdene en del av det store «Bugaards­­godset», eid av den mektige Manvik-ætten fra Brunlanes, som også omfattet mange andre gårder i Sandefjord. I 1599 ble godset et krongods, i 1670 overtok rikskansler Peder Griffenfeldt eiendommene, og fra 1678 tilhørte de greven i Laurvigen (Larvik), før brukerne kjøpte dem av Treschow på 1830- og 1840-tallet. Det har lenge, antageligvis fra tidlig på 1300-tallet, vært to store gårder både på Sverdstad og på Hasle; Sverdstad Søndre og Sverd­stad Nordre, Hasle Øvre og Hasle Nedre. Opp gjennom årene har gårdene flere ganger avstått grunn, til både jernbanelinja, boligbygging, Orelund gravlund og skoleutbygging.

Les mer

1865 bodde det ikke folk andre steder på Hasle enn på gårdene, og fram til rundt 1900 var det lite eller ingen bebyggelse også på det vi kjenner som Breidablikkjordene. Områdene lå imidlertid nær byen og ble derfor attraktive som boområder også for andre enn bønder, og alle­­rede i 1920 var det blitt en liten «by» på Hasle. Etter andre verdenskrig vokste det fram mange boligfelt i Sandefjord. Breidablikk ble det første store bolig­feltet. Den første utbyg­gingen her skjedde nord i området, men hoved­tyngden av bebyggelsen forskjøv seg senere lenger mot sør. Samtidig økte antall boliger kraftig også på Hasle. Med boligbyggingen fulgte også flere forretninger. På Breidablikk var det både koloni­al­forretning, kjøttforretning, fiske­forretning og en bensinstasjon. På Hasle fantes, foruten butikker, bl.a. en her­me­tikk­fabrikk, en lampe­fabrikk, produksjon av drums (jerntønner), gartneri, smie og verksted.

 

Den eldre delen av Orelund gravlund tilhørte i sin tid Sandar prestegård, mens den nyeste delen er skilt ut fra Sverdstad søndre. Sande skole, som åpnet i 1867, lå først nederst i Døle­bakken. Denne skolen brant imidlertid i 1921 og ny skole ble bygget på Pyntestue­traet i Ore­lund, der den nå ligger. Sande var også den første skolen som fikk egen gymnastikksal i 1940, men den ble pga. andre verdenskrig ikke tatt i bruk i under­visningen før i 1945. I 1941 måtte alle nordmenn levere inn radio­ene sine, og gymnastikksalen ble brukt som lager for beslag­lagte radioer fram til krigens slutt i 1945. I 1952 ble det oppført et mindre bygg for Fram­halds­skolen, men denne flyttet i 1960 til nye Breidablikk Ung­doms­­skole nord i på Sverdstad, som for øvrig også var den første ungdomsskolen i Sandefjord. Tidlig på 1960-tallet ble Mosse­­rød skilt ut som egen skolekrets og fikk egen skole. På Brei­dablikk ligger også Trudvang barnehage, som var en av de første barnehagene i Sandar.   

 

I tidligere tider fantes det mange husmannsplasser i Sandefjord, mange av dem under Sandar prestegård. 3 av disse lå i Orelund-/Sverdstadområdet; Knatten, der Knatten gård nå ligger, ved Trudvangveien, vis a vis Sande skole, Pyntestuen, som lå omtrent der gymnastikksalen ved Sande skole ligger, og Nybo, som opprinnelig het Bakvendt, og lå i Orelund, mellom Pyntestuen og Sverdstad. I tillegg lå det en husmannsplass, lenger oppe på Breidablikk; «Den røde stua», som tilhørte Sverdstadgården fram til 1904. Veien ned over Breidablikk og Ore­lund, på østsiden av Mølleråsen, var i en periode på 1700-tallet «hovedveien» til byen for bønder o.a. som kom nordfra. Utgangspunktet for veien var sannsynligvis gårdsveien gjen­nom prestegårdens husmanns­plasser. Øvre del av veien ble tidligere kalt «Kjærlighetsstien», mens den nedre delen het «Knattenveien».

 

Under 2. verdenskrig bygde tyskerne mange forsvarsanlegg i Sandefjord. Et av disse lå på østsiden av Haslebakken, nedenfor Sandkollveien. Her gravde tyskerne ned mange artilleri­stillinger med luftvernkanoner; 3 store, langtrekkende kanoner og flere mindre og mer mobile kanoner. Kanonene ble særlig brukt våren 1945, da engelske rekognoseringsfly daglig kom inn over byen.
 

Sande skolekorps, stiftet i 1958, ble det første skolekorpset i Sandefjord. Det første korpset, med 31 musikanter, debuterte på juleav­slut­ningen ved Sande skole i 1958, og opptrådte offentlig første gang 17. mai 1959. Da Mosserød ble skilt ut som egen skolekrets i 1963, ble nye kretsen innlemmet i korpsets rekrutterings­om­råde, og korpset skiftet navn til Sande og Mosserød skolekorps. Korpset har gjennom årene deltatt i mange stevner og konkurranser, og har fått en rekke hedersbevisninger. Helge Bonden var korpsets dirigent fra korpset startet opp i 1958 og helt til 1984. Ved korpsets 25 års jubiléum i 1983 ble Bonden over­rakte Forbundets hederstegn. Året etter ble han også tildelt Sandefjord kommunes kulturpris. 

 

Kilder er angitt under omtalen av de enkelte områder og temaer

  • Totalt bilder i artikkelen: 18

    BREIDABLIKK

  • Totalt bilder i artikkelen: 16

    ORELUND

  • Totalt bilder i artikkelen: 26

    Sverdstad

  • Totalt bilder i artikkelen: 49

    HASLE

  • Totalt bilder i artikkelen: 6

    HUSMANNSPLASSER

  • Totalt bilder i artikkelen: 18

    SKOLER

  • Totalt bilder i artikkelen: 12

    SANDE OG MOSSERØD SKOLEKORPS

  • Totalt bilder i artikkelen: 7

    KRIGSMINNER

   
https://www.lardex.net