OMRÅDET FURUSTAD – HIMBERG – JÅBERG

Furustad og Jåberg ligger litt grovt sagt mellom Krokemoa/Bugården i nord, Larvik i sør og vest, og jern­banelinja og Marum i øst. Himberg har en helt spesiell beliggenhet, her ligger nemlig gårdene som ei lita «øy» av Sandefjord inne i Larvik kommune, omgitt av Hedrum- og Tjølling-gårder på alle kanter.

Områdene her er blant de som er rikest på fornminner i Vestfold, fornminner som viser at det forteller om bosettinger langt tilbake i tid. På Haugen ligger et av de fineste helleristnings­feltene i Vest­fold, datert til bronsealderen, med i alt 78 figurer hugget inn i berget. På Jåberg finner vi et gravfelt fra første århundre e. Kr., med 13 røyser, 3 lang­hauger og en steinlegging, som er ca. 40 meter lang og 8-11 meter bred, og et gravfelt fra jern­alderen, med 7 grav­hauger og en stein­legging. Her finnes også flere grav­hauger og røyser fra eldre og yngre jernalder, og en brann­grav fra vikingtiden. Flere steder er det funnet stridsvåpen, redskaper til bruk i hus­holdning og landbruk, og pyntegjenstander. I tillegg er det rundt om funnet flere mindre hauger, røyser og gjenstander. Steinsettingene på Istrehågan, på grensen mellom Sande­fjord og Larvik, står likevel i en særstilling. Dette er et av de mest spektakulære kultur­minnene i Vestfold, og et av de fineste i Norge i sitt slag. Mest kjent er 5 steinsettinger og to skips­settinger, den største 25 meter lang, med 18 steiner, reist på høykant. Stedet ble brukt som gravplass fra 400-500 år f. Kr. til slutten av vikingtiden, rundt år 1.050. Gjennom hele om­rådet går også en sti på en old­tids­vei mellom bygdene i Sandar og Tjølling­vollen.

 

 

Les mer

Furustad, Jåberg og Himberg har fra gammel tid av vært et typisk landbruksområde, og flere av gårdene antas å stamme fra før kristen tid i Norge. I middelalderen var mange gårder kron­gods eller adels-/grevegods, eller tilhørte kirken, før de ble selveier­bruk midt på 1800-tallet. Det finnes imidlertid også gårder som har vært selveierbruk fra gammelt av, eller ble det ganske tidlig. Utover på 1800-tallet ble mange av gårdene delt opp i flere/mange bruk, før for­holdene stabiliserte igjen seg utover på 1900-tallet. Gårdene hadde behov for både nye land­bruks­redskaper og reparasjon av gamle. Derfor vokste det fra slutten av 1800-tallet av fram ikke mindre enn 3 smier på/ved Haugen.

Områdene her lå lenge ganske isolert, ettersom den eneste veien til byen og resten av kommunen gikk over Kjellberg og Virik, og var i svært dårlig forfatning. Der­for var også gjennom­gangs­trafikken liten, selv om det også fantes en slags forbindelse til den gamle skyss-stasjonen på Amundrød ved Raveien, og en heller dårlig gårdsvei fra Furustad opp til Elge­sem. Isolasjonen ble et stykke på vei brutt da jernbanelinja kom i 1881, med egen stasjon på Jåberg. Det fantes imidlertid ikke noen skikkelig for­bindelse fra stasjonen til Furustad og Himberg før 10 år senere. Etter hvert ble veien over Virik utbedret, selv om dette ble så kostbart at arbeidet måtte deles over flere år. I 1896 åpnet Krokemo­veien fra Bugården til Skolmerød, men den fikk ikke noen stor be­tydning for folk på Furu­stad før Krokenveien ble åpnet i 1922. Da først ble forbindelsen til Krokemoa, Lasken og Ra­veien bedre. Etter hvert økte da også boligbyggingen på vestsiden av Krokemoveien.

Etter innføring av skoleloven av 1860, ble den gamle omgangsskolen avviklet, og det ble bygget nye, «faste» skolehus i kommunene. Fram til 1874 var det likevel bare étt skolehus i Sandar - gamle Sande skole, nederst i Døle­bakken. På slutten av 1800-tallet begynte byggingen av 3 nye skoler. Én av dem var Furustad skole, som sto ferdig i 1900. I årene som fulgte, hadde skolen mange elever, men etter hvert ble barnekullene mindre. Nesten 90 år etter at skolen ble tatt i bruk, i 1989, ble skolen lagt ned, etter at Krokemoa skole sto ferdig, og «overtok» elevene fra både Krokemoa og Furustad.

Etter at den nye jernbanestasjonen sto ferdig, vokste det fram et kulturelt sentrum på Jåberg. Fra begynnelsen av 1880-årene av ble det dannet ikke mindre enn 3 avholdslag i området. Dette var også en vekkelses- og opplysningstid; ikke minst var det det viktig at alle barn og unge fikk lære å lese og skrive. Fra losjen sprang det ut en studiegruppe, og deretter en «lese­­sirkel», der folk fikk tilgang til både aviser, blader og billige bøker, men også opplys­nings­skrifter og politiske skrifter. I Sandar var det ikke minst på Jåberg at folk engasjerte seg i tidens politiske, sosiale og kultu­relle spørsmål. Mange kjente fore­dragsholdere kom til Jåberg, og folk kom langveis fra for å høre. Dette førte også til etablering av Jåberg Folkehøyskole i 1884, i 1888 også en arbeidsskole for gutter, en forløper for senere tiders yrkesskoler. Det ble også etablert en landhandel på stasjonen, som raskt ble stedet der folk møttes for å handle, slå av en prat og høre nytt. Stasjonen ble lagt ned i 1978 og revet i 1991. Butikken er også avviklet.

Samhold og frivillig innsats preget lenge området, og skapte et sterkt lokal­samfunn med flere frivillige foreninger, bl.a. sto det kristent arbeidet lenge sterkt. I 1876 ble misjonsforeningen Furu­stad Kvinneforening stiftet. I 60 år leide/lånte de private lokaler, men i 1936 sto et nytt misjonshus ferdig, etter mye dugnad og stor giverglede. Huset ble i mange år sentrum for møte­­virksomhet i området, men er nå solgt og benyttes til annen virksomhet.

  • Totalt bilder i artikkelen: 27

    FURUSTAD

  • Totalt bilder i artikkelen: 24

    JÅBERG

  • Totalt bilder i artikkelen: 3

    HIMBERG

  • Totalt bilder i artikkelen: 5

    ISTREHÅGAN