Barndom[rediger | rediger kilde]

Shackleton ble født 15. februar 1874 i Kilkea nær Athy i grevskapet Kildare i Irland – ca. 74 km fra Dublin. Hans far var Henry Shackleton, og hans mor var Henrietta Letitia Sophia Gavan. Farens familie var anglo-irsk, opprinnelig fra Yorkshire i England, mens morens familie var irsk fra grevskapene Cork og Kerry.[13] Ernest var den nest eldste av ti søsken og den eldste av to sønner. Den andre, Frank, ble kjent som mistenkt for tyveriet av Irlands kronjuveler i 1907, men ble senere frikjent.[14]

I 1880, da Ernest var seks år gammel, gav Henry Shackleton opp sitt liv som landeier for å studere medisin ved Trinity College i Dublin, og hele familien flyttet til byen.[15] Fire år senere flyttet familien enda en gang, fra Irland til Sydenham, en del av Londons forsted. Delvis var dette på leting etter bedre faglige utsikter for en nyutdannet lege, men en annen faktor kan ha vært uro for deres anglo-irske herkomst etter de irske nasjonalistenes drap på Lord Frederick Cavendish, den britiske Chief Secretary for Irland, i 1882.[15]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Fra tidlig barndom var Shackleton en glupsk leser, noe som utløste en lidenskap for eventyr.[16] Han ble undervist av en guvernante frem til han var elleve år gammel og begynte på Fir Lodge Preparatory School i West Hill i Dulwich, sørøst i London. Da han var tretten år gammel, begynte han på Dulwich College.[15] Den unge Shackleton skilte seg ikke spesielt ut på skolen, og det ble sagt at «kjedet» seg med studiene.[15] Han ble senere sitert da han uttalte at «Jeg lærte aldri mye geografi på skolen … Litteratur, også, bestod i disseksjonen, analyseringen av visse avsnitt fra våre store poeter og prosa-skribenter … lærere bør være forsiktige så de ikke ødelegger [elevenes] smak for poesi for all tid ved å gjøre den til en oppgave og et påbud».[b][15] I det siste semesteret på skolen ble han like vel nummer fem av totalt trettien elever.[17]

Offiser i handelsflåten[rediger | rediger kilde]

Shackleton i 1901, 27 år gammel.

Shackletons rastløshet på skolen gjorde at han til slutt fikk lov til å forlate skolen i en alder av 16 år for å dra til sjøs.[18] Han hadde valget mellom å være kadett på HMS «Prince of Wales» i den britiske marinen, noe hans far ikke hadde råd til, handelsskipet «Worchester» og skoleskipet «Conway», eller læreplass «før masten» på et seilfartøy. Det tredje alternativet ble valgt.[18] I løpet av de neste fire årene til sjøs, fikk Shackleton sin handelslære og under besøkene i de ytterste hjørnene av verdenen knyttet han kontakt med forskjellige personer fra mange samfunnslag, og han lærte å «være hjemme» med alle typer menn.[19] I august 1894 fullførte han utdannelsen som andrestyrmann, og takket ja til en stilling som tredjestyrmann på en trampbåt tilhørende Welsh Shire Line.[19] To år senere fikk han beviset for førstestyrmann, og i 1898 ble han sertifisert som Master Mariner og ble da kvalifisert til å styre britiske skip over alt i verden.[19]

I 1898 begynte Shackleton i Union-Castle Line, et post- og passasjerfartøy mellom Southampton og Cape Town. Han ble beskrevet som «et avvik fra de vanlige typene unge offiserer» der han virket fornøyd med sitt eget selskap, dog ikke reservert, og han «spydde ut linjer fra Keats [and] Browning», en blanding av sensitivitet og aggresjon, men selvsikkert og sympatisk.[20] Etter boerkrigens utbrudd i 1899, ble Shackleton overført til troppeskipet «Tintagel Castle». Her møtte han i mars 1900 løytnanten Cedric Longstaff, hvis far Llewellyn W. Longstaff var viktigste økonomiske bidragsyter for Discovery-ekspedisjonen, som da ble organisert i London.[21]

Shackleton brukte sitt bekjenskap med sønnen for å få til et intervju med faren, med sikte på å få en plass på ekspedisjonen. Longstaff ble imponert over Shackletons iver, og han anbefalte ham videre til Clements Markham, ekspedisjonens sjef, og gjorde det klart at han ønsket Shackleton som en del av mannskapet.[21] 17. februar 1901 utnevnelsen som tredjestyrmann på ekspedisjonsskipet «Discovery» bekreftet; kort tid etter ble han sub-løytnant i Royal Naval Reserve.[22] Selv om han aldri offisielt fikke permisjon fra Union-Castle, var dette faktisk slutten på Shackletons karriere i handelsflåten.[21]